sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark

Omskjæring: Antropolog advarer mot heksejakt

Published on June 8, 2008 by lorenz Posted in familie, individ og samfunn, kjønn, kropp, Kultur tradisjon kunnskap, medisin og helse, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, vi og de andre

Omskjæring er et populært tema, spesielt nå: Norge er i ferd med å få sin første straffesak der et gambisk foreldrepar kan bli straffet for å ha omskåret sine døtre. Nå maner antropolog Sara Johnsdotter til edruelighet, melder Dagbladet. Vi må ikke finne omskårne jenter for enhver pris, mener hun:

– Det er en hårfin balansegang; på den ene side er det ønskelig og bra at kjønnslemlestelse avdekkes, på den annen side må det ikke utarte til en heksejakt der vi skal finne omskårne jenter for enhver pris.

– I iveren etter å avdekke omskjæringstilfeller må vi huske på at tvangsundersøkelser av små jenter, uten foreldrenes samtykke, kan være svært traumatisk. Det beste vil være å samarbeide med foreldrene slik at tvang kan unngås.

– Man kan jo bare omskjæres én gang; en vedvarende mishandling eller omsorgssvikt vil være en mer tungtveiende grunn til å frata foreldrene omsorgsretten.

Hun advarer også mot å bruke hjemlige skandinaviske briller på problemstillingen:

– Fra et skandinavisk ståsted er far tilsynelatende hovedansvarlig, ut fra sin rolle som familieoverhode. Men omskjæring av jenter er nærmest et rent kvinneanliggende. I Somalia får ikke far overhodet delta under seremonien, og det er mor som tar beslutningen.

>> les hele saken i Dagbladet

Samtidig har antropolog Heidi Skramstad påpekt at det er vanskelig å bevise hvem som har ansvaret for omskjæringen. “Vi skal huske på at dette styres i lukkede kvinnemiljøer”, sier hun til Aftenposten:

– Det kan se ut som om foreldrene i dette tilfellet har overlatt flere barn til slektninger i Gambia. Da har disse fosterforeldrene i tråd med tradisjonen i landet ansvaret for oppdragelsen av barna.

– Slik skikken er, skal foreldrene ikke bry seg med oppdragelsen, og fosterforeldre er veldig vanlig i Gambia. Ved dette systemet gir foreldrene også fra seg kontroll med for eksempel omskjæring og giftemål.

12. juni skal Skramstad forsvare sin doktorgradavhandling om fertilitet i Gambia. I avhandlingen tar hun også for seg skikken med omskjæring og systemet med fosteransvar for barn.

>> les hele saken i Aftenposten

SE OGSÅ:

Sara Johnsdotter: Domstolene har ikke peiling på omskjæring

Sara Johnsdotter: – Fortell at kvinnelig omskjæring er på vei ut!

Omskjæring: Hvorfor er ingen interessert i de positive nyhetene?

Forståelse varer lenger enn fordømmelse – om Aud Talles bok om kvinnelig omskjæring

Hvorfor så mye snakk om omskjæring?

Antropolog for legalisering av flerkoneri

Published on June 3, 2008 by lorenz Posted in bøker, Danmark, familie, kjønn, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, vi og de andre

Når to voksne av samme kjønn kan gifte seg og få barn, burde vi kanskje også tillate flerkoneri som et individuelt livsstilsvalg, mener antropolog Miriam Koktvedgaard Zeitzen som er bokaktuell med Polygamy: A Cross-cultural Analysis.

Miriam Koktvedgaard Zeitzen er ekstern lektor på Center for Komparative Kulturstudier ved Københavns Universitet.

Til avisa Information sier hun:

Ved at tillade homoseksuelle ægteskaber har vi allerede taget skridtet ud over den konventionelle, vestlige familie. Når man har accepteret det på linje med det tagselvbord af samlivsformer, vi har i Danmark – papirløse ægteskaber, åbne forhold, seriel monogami og så videre – hvor langt er skridtet så til den polygame familie? Er det rimeligt, at staten skal begrænse voksne menneskers mulighed for at vælge polygami eller flermanderi som et individuelt livsstilsvalg, såfremt de ikke gifter sig med mindreårige eller under tvang?

I flere land, bl-a. USA, er polygami blitt del av en moderne kamp for rettigheter, forteller antropologen. Fundamentalistiske mormoner har i USA inngått et samarbeide med homoseksuelle aktivister og lobbyister. De kjemper for retten til å leve annerledes ut fra argumentet om at ekteskaper med flere menn og koner er noe som et moderne samfunn burde ha plass til.

Polygami forekommer i mange deler av verden. Variasjonen blant polygame forhold er like stor som blant monogame forhold. Derfor er det ikke mulig å si noe generelt om polygami er kvinneundertrykkende eller ikke, sier hun.

>> les hele saken i Information

For noen uker siden skrev Miriam Koktvedgaard Zeitzen kronikken i Politikken Flerkoneri på dagsordenen

I Norge gikk Unge Venstre inn for å legalisere polygami

SE OGSÅ:

– Flerkoneri handler om solidaritet

Der en kvinne er gift med flere menn: Doktorgrad på flermanneri i Tibet

(Lenker oppdatert 9.11.15)

Miriam Koktvedgaard Zeitzen er ekstern lektor…

Stjerneantropolog sier opp i protest

Published on June 3, 2008 by lorenz Posted in antropologi allment, forskning(spolitikk) akademia, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark

For mye byråkrati, for mye toppstyring, for lite tid til forskning: Jonathan Friedman, en av antropologiens fremste teoretikere om globalisering, har fått nok og forlater Lunds universitet, melder avisa Skånsken.

Friedman har i flere år jobbet både i Lund og i Paris. I ett år har Friedman kranglet med fakultetsledelsen om oppdelingen av sin arbeidstid og spesielt sin arbeidsinnsats i Paris. Her var det mange regler og skjemaer – noe som han syns er underlig på et universitet:

– I Paris är de intresserade av hjärnan och vad den gör för något. I USA är det samma sak. De lägger inte så stor vikt vid tjänstgöringstider. Efter ett års trakasserier och missförstånd har jag bestämt mig

Avisen skriver at Friedman har fått mye støtte fra sitt institutt. Men antropologen gidder altså ikke lenger og skal fortsette sin forskningsvirksomhet i Paris og snart også i San Diego.

>> les hele saken i Skånsken

Friedman er ikke den eneste som er kritisk til utviklingen innen akademia, se et utvalg av tidligere saker:

Farvel til gaveøkonomien? Hylland Eriksen varsler døden for den frie kunnskapsutvikling

– Kvalitetsreformen truer antropologifaget

Opprop: Forskningsfinanseringen en trussel mot vitenskapen og demokratiet

Protests at Yale: When Walmart’s management principles run an anthropology department

Friedman har i flere år jobbet både i Lund og…

Skaper “Second Life” et mer rettferdig “First Life”?

Published on June 3, 2008 by lorenz Posted in Asia, fattigdom, globalisering transnajonalt, internett og nettkultur, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, teknologi, utvikling

For en drøy uke siden var Arjun Appadurai, en av de store innen antropologien, på besøk i Oslo. Han holdt et veldig optimistisk foredrag om digitale medias muligheter til å forandre verden. Digitale media og nettsamfunn som Second Life kan hjelpe marginaliserte grupper til å designe en alternativ humanitet, sa han.

De nye mediene inspirerer, engasjerer og skaper dermed aktive borgere. De styrker noe som Appadurai kaller menneskenes “capacity to aspire”. Denne evnen til å ville noe, til å lengte og strebe etter noe annet og bedre er etter hans overbevisning et av de viktigste ressursene for å bekjempe urettferdighet.

Han går inn for å trekke et mindre drakonisk skille mellom “virtuelt” og “reelt” og mellom informasjon og imaginasjon. Viljen til å oppnå noe er nemlig direkte knyttet til ens fantasi og evnen til å kunne forestille seg alternativer.

Hans argumentasjon er inspirert av hans feltarbeid blant slumbeboere i indiske Mumbai og andre steder, fortalte han på seminaret som ble organisert av forskningsprogrammet Kulturell kompleksitet i det nye Norge (Culcom).

>> les hele oppsummeringen på Culcoms hjemmeside

SE OGSÅ:

Interview with Arjun Appadurai: “An increasing and irrational fear of the minorities”

Majoritetens redsel for minoriteten: Appadurais nye bok nå på svensk

Internett – samenes og antropologens beste venn

– Vi bør fjerne skillet mellom virtuelt og virkelighet

How Media and Digital Technology Empower Indigenous Survival

Ethnographic study: Social network sites are “virtual campfires”

Internet and development in India

Ethnographic reports about the uses of ICT in low-income communities

Hvordan er det å bo og forske i Bangladesh?

Published on May 27, 2008 by lorenz Posted in antropologi allment, arbeid(sliv), Asia, feltarbeid metode etnografi, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark

Antropolog Hanne Cecilie Geirbo jobbet to år ved forskningsavdelingen til den største lokale utviklingsorganisasjonen i Bangladesh. På Kilden skildrer hun opplevelsene sine. Hun skriver om uvante hierarkiske ordninger og at det kan være et problem for kvinner å sykle i mørket:

I Bangladesh er det vanlig at menn ser det som sin plikt å passe på kvinner i sine omgivelser, også kvinnelige kolleger og fremmede kvinner de treffer i det offentlige rom. Av og til opplevde jeg dette som hyggelig, men andre ganger føltes det som frihetsberøvelse.

Hanne Cecilie Geirbo forsket blant annet på hva det er som motiverer folk til å opprettholde medgiftspraksisen som “er et stort problem for de fattige”:

Å gifte bort en datter krever år med sparing, hardt arbeid, salg av jord, tigging eller dyre lån. Ofte brukes mikrokreditt til medgift. Siden lånet ikke brukes til produktive investeringer, slik det er meningen at det skal, havner låntakeren lett i en ond sirkel der nye mikrokreditter tas opp for å dekke avdragene på det gamle.

Et annet problem med medgiftspraksisen er risikoen for vold mot bruden hvis hennes familie ikke klarer å betale den medgiften de har avtalt, eller årelang utpressing for å få henne til å be familien om stadig mer medgift.

>> les hele saken på Kilden

Antropologen har skrevet en hovedoppgave med den interessante tittelen “Kosmopolitter og lokale i islamsk grenseland. Fellesskap og identitetsbygging blant mennesker med pakistansk og nord-indisk muslimsk bakgrunn i Vancouver”. Men den er dessverre kun tilgjengelig på papir.

Teksten er en del av Kildens spalte Utenriks med tekster fra norske forskere som har utenlandsopphold bak seg eller utenlandske forskere med erfaring som gjesteforsker i Norge.