search expand

Når integrering betyr undertrykkelse

Sannsynligvis synes de fleste at integrering er noe positivt og at innvandrere skal integreres i det norske samfunnet. Men mange migranter har føtter og røtter i mange land. For dem kan en integrering, slik norske myndigheter krever, virke undertrykkende.

Dette sier Jana Sverdljuk i et intervju med Kilden. Hun er stipendiat ved Institutt for tverrfaglige kulturstudier, ved NTNU i Trondheim og forsker på russiske kvinner i Norge.

Dersom det ikke er mulig å ha en transnasjonal identitet, har vi et system som undertrykker den transnasjonale migranten, mener Sverdljuk og forklarer:

– Hvis du ser på introduksjonslovene i de nordiske landene, så finnes det i dem en ide om at det er migranten som skal integreres i det systemet som er i Norden fra før. Dette skaper en sterk kobling mellom systemet og migranten, der det blir en likhet mellom det å være borger og det å være nordisk. Jeg ville forsøke å utfordre denne koblingen, og i stedet sette fokus på det å være en global verdensborger, der identiteten hører til flere steder samtidig.

Saken er allerede 4 uker gammel, men forskeren tar opp et noe viktig som man sjeldent hører i integreringsdebatten.

Jana Sverdljuk har tidligere i sommer skrevet en veldig god slakt av den statlige Brochmannrapporten som beskrev visse typer innvandring som en byrde for den norske velferdsstaten: Velferd – et sensitivt anliggende :

Et alternativ til spørsmålet ”hvordan gjøre norsk velferd mindre attraktivt for utlendinger?” kan være å spørre ”hvordan er det mulig å tilrettelegge velferdstilbud i en verden som er kjennetegnet av globalisering?”
(…)
Forskningskonklusjoner som er laget med utgangspunkt i et skille mellom ”oss” og ”dem” – mellom aktive nordmenn og passive innvandrere – inviterer til diskriminerende tenkning snarere enn å motvirke slike holdninger.

SE OGSÅ:

Antropologer: – Legg til rette for sirkulær migrasjon!

Avdekker store mangler i migrasjonsforskningen

Thomas Hylland Eriksen: Myndighetene hemmer migrasjonsforskningen

Doktoravhandling: Jobb ikke nøkkel til integrering

Antropolog: Slutt å bruke ordet "innvandrer"!

Les bygdebøker!

How to challenge Us-and-Them thinking? Interview with Thomas Hylland Eriksen

Sannsynligvis synes de fleste at integrering er noe positivt og at innvandrere skal integreres i det norske samfunnet. Men mange migranter har føtter og røtter i mange land. For dem kan en integrering, slik norske myndigheter krever, virke undertrykkende.

Dette…

Read more

Islamhatere drapstruer forskere

Akademikere opplever ubehageligheter og trues jevnlig etter at de har vært ute i media med sin forskning. Flere har fått drapstrusler. Konsekvensen er at noe forskning aldri når ut til offentligheten. Dette melder På Høyden.

Som det kommer fram i teksten er det først og fremst forskere innen feltene islam, multikulturalisme, minoriteter, kjønnsforskning eller klima som er utsatt for trusler. Det har vært mye fokus på voldelige islamhatere. Men også klimaforskere får henvendelser fra personer som er aggressive og hevder at klimaforskningen får store økonomiske konsekvenser for deres virksomhet.

Etter hendelsene 22. juli vil Universitetet i Bergen ta trusler mer alvorlig, sier personaldirektør Line Rye i en oppfølgingssak.

Samtidig frykter Unni Wikan at fagfolk etter 22/7 “har blitt merkbart mer forsiktige med hva de sier” fordi “det er mange som gjør alt man sier til et argument for islamofobi”, hevder hun i et NRK-intervju. “Det kan gå på bekostning av åpenhet hvis folk legger bånd på seg i debatten.”

Tidligere hadde antropologene Sindre Bangstad og Thomas Hylland Eriksen sammen med samfunnsdebattant og skribent Bushra Ishaq og filosof Arne Johan Vetlesen skrevet at visse hatefulle ytringer er ut ifra juridiske og moralske vurderinger ikke akseptable. Etter en del kritikk fulgte de opp med en ny kronikk i Aftenposten: Straffer ikke det straffbare.

Sjekk også intervjuet med Thomas Hylland Eriksen og Runar Døving i Morgenbladet: Forsøk på en oppklaring.

I Morgenbladet har det samtidig vært en debatt om fellestrekk mellom islamofobi og antisemittisme.

SE OGSÅ:

Trengte politibeskyttelse for å forsvare doktoravhandlingen sin om muslimske friskoler

Slik bør Oslo-terroren endre forskningen

Når antropologer utfordrer tattforgittheter får de kjeft

Thomas Hylland Eriksen: Myndighetene hemmer migrasjonsforskningen

"Sovjet-liknende produksjonskvoter truer forskningsfriheten"

Kommersialisering av forskning: Artikkel om aidssyke barn uønsket

Engaged research = Terrorism: Germany arrests social scientists

Blogging and Public Anthropology: When free speech costs a career

Akademikere opplever ubehageligheter og trues jevnlig etter at de har vært ute i media med sin forskning. Flere har fått drapstrusler. Konsekvensen er at noe forskning aldri når ut til offentligheten. Dette melder På Høyden.

Som det kommer fram i teksten…

Read more

Forskning til folket: Antropologistudenter starter foredragsbedrift

Hvorfor skal ikke en tømrer interessere seg for antropologi? Det er innpakningen det kommer an på. Dette mener to danske antropologistudenter som har startet opp foredragsbedriften Studenterforedrag, melder Hvidovre Avis.

Studenter fra ulike fag tilbyr foredrag som man kan bestille. Men ikke hvilke som helst foredrag. Innpakningen er viktig, forklarer antropologistudenten Mie Lynggaard Nielsen som sammen med Vibeke Christoffersen leder bedriften:

“Det vigtigste vi har forsøgt at lære foredragsholderne er, at de skal have en skæv vinkel på det. Folk skal kunne se verden på en ny måde. Det er vigtigt at sætte det ind i hverdagssituationer, så man fortæller en anekdote i stedet for en teori. Det kræver noget kendt for at forklare noget ukendt. Vi tager ikke bare alle ind som foredragsholdere. Man skal have en pointe, og have noget på hjerte.”

Studente vil bli coachet før de møter publikummet.

>> les hele saken

studenterforedrag.dk får vi vite at et foredrag koster 3500 kroner + moms og transport.

Om visjonen deres leser vi:

Vores vision er, at studerende skal dele deres viden med andre og skabe en stærkere relation til foreninger og erhvervsliv, så akademisk viden ikke kun findes i storbyerne.

Vi ønsker at udfordre danskerne ved at præsentere dem for ny viden og nye måder at forstå og inddrager derfor aktivitet, debat og eftertanke i vores foredrag.

listen over foredragene finner vi følgende fra antropologien:

Gravsten og grædekoner. Et foredrag om død og sorg i Danmark

Mie L. Nielsen – Antropologi

Hvorfor fås gravsten ikke i lyseblå? Og er lig også ulækre i Ny Guinea? Det er nogle af de spørgsmål, der tages op, når tilhørerne indbydes til en udforskning af danskernes forhold til død og sorg.

Ved at vende blikket mod både det helt nære og det mere ukendte udfordrer dette foredrag vores forestillinger om døden. Ritualer, tabuer og sorgbearbejdelse bliver vendt – for hvorfor gør vi egentlig, som vi gør, når døden bliver nærværende?

Der bliver både plads til smil og eftertænksomhed, når Mie stiller de spørgsmål, der kommer os alle sammen ved. Ordene er både stærke og nærværende, da Mie inddrager egne erfaringer fra dødsfald i hendes nærmeste familie.

Mie L. Nielsen skal snart også tilby et “foredrag om den danske singelkvinde”

OPPDATERING 26.6.2012: Nettsiden studenterforedrag.dk er nede. Domenet er blitt deaktivert den 31.3.2012. Betyr det at prosjektet ikke var noe stor suksess?

SE OGSÅ:

Antropologi i tegneserieformat!

Formidling: "Forskere må lære å prioritere i sitt eget stoff"

Frode Storaas: Derfor trenger vi multimedia-antropologi på nett

Formidling: – Bruk heller film enn skrift

Kunsten å skrive en pressemelding

Hvorfor skal ikke en tømrer interessere seg for antropologi? Det er innpakningen det kommer an på. Dette mener to danske antropologistudenter som har startet opp foredragsbedriften Studenterforedrag, melder Hvidovre Avis.

Studenter fra ulike fag tilbyr foredrag som man kan…

Read more

Et befriende språk

Les teksten “Vården måste hantera verkligheten” av sosialantropologen Sara Johnsdotter i Sydsvenskan.

Johnsdotter skriver om “ett ökande antal flickor i Sverige söker sig till vården med oro för att inte blöda på bröllopsnatten. En liten del av dessa flickor upplever att deras liv står på spel”.

Antropologen skriver hverken om nasjonalitet, religion eller “etnisk gruppe”. Hun skriver bare om “flickor i Sverige” og “enskilda individen”.

Sammenlign så hennes artikkel med teksten fra nyhetsbyrået TT Läkarråd om bröllopsblod ifrågasätts. Der er det snakk om “flickor med rötter i så kallade hederskulturer”.

Visst finnes det gode argumenter mot “fargeblindhet”. Men “farge-” eller “religionsblindhet” kan som i dette tilfelle være befriende.

SE OGSÅ:

Skal vi slutte å snakke om kultur?

Slutter å bruke "vestlig"/"ikke-vestlig" og "annengenerasjonsinnvandrere"

– Ikke kall dem for illegale

Rasetenkning i Språkrådet?

– Ungdommen håndterer kulturforskjeller ved å vektlegge det de har felles

Global apartheid: Are you expat or immigrant? (updated)

For an Anthropology of Cosmopolitanism

Les teksten “Vården måste hantera verkligheten” av sosialantropologen Sara Johnsdotter i Sydsvenskan.

Johnsdotter skriver om “ett ökande antal flickor i Sverige söker sig till vården med oro för att inte blöda på bröllopsnatten. En liten del av dessa flickor upplever…

Read more

Masteroppgave: Når kvinner voldtar menn

Mange menn blir seksuelt misbrukt av kvinner, men få tør snakke om det, og få forsker på det. Nå har Rannveig Svendby levert sin masteroppgave i sosialantropologi Fra de stummes leir. Menns beretninger om seksuelle overgrep fra kvinner og menn, melder nettstedet Kilden.

Hun har intervjuet 13 menn som har opplevd seksuelle overgrep fra kvinner, noen også fra menn.

I oppgavens konklusjon skriver hun:

Beretningene deres tydeliggjør behovet for å utvide forståelser av kjønn og seksuelle overgrep, slik at overgrepshistorikk også kan gjenkjennes som en mannlig erfaring – og ikke en eksklusivt kvinnelige erfaring.

For temaet er fortsatt tabu, og menns overgrepshistorier blir ofte ikke trudd, forteller hun i intervjuet med Kilden:

– Spesielt vaksne menn som hadde blitt utsette for overgrep frå kvinner blei ikkje trudd. Ein av informantane fortalde om den psykiske belastinga som ligg i at han som mann ikkje passar inn i førestellinga om eit overgrepsutsett menneske, fordi valdtekt er noko som berre skjer med kvinner. Vi har ikkje eit omgrepsapparat for å definere kvinners seksuelle misbruk av menn som noko anna enn sex.

Men hvordan kan kvinner bli overgripere når menn er sterkere enn kvinner? Antropologen fant ut at fleste overgrepene skjedde uten fysisk vold eller tvang:

– Maktforholda i mange seksuelle overgrep ligg på eit anna nivå enn det reint fysiske. Fleire av informantane var fysisk sterkare enn overgriparen og var både fortvila og overraska over at dei ikkje hadde nytta muskelkraft for å kome seg ut av situasjonen.

Antropologen har forresten ikke vært på feltarbeid. Studien er likevel “i tråd med antropologiens grunnverdier”, forklarer hun i oppgavens kapittel to. Hun siterer Kathinka Frøystad som er kritisk til at antropologer skal la seg begrense i valg av tema og sted på grunn av fagets metodikk. Det vil føre til stagnering.

Svendby skriver:

I stedet for å avvise muligheten for å gjennomføre en antropologisk studie om menn som har opplevd seksuelle overgrep, fordi felten i dette tilfellet ikke uten videre kan tilpasses antropologien, mener jeg derfor at det er fruktbart, og i samsvar med antropologiske prinsipper, å insistere på at antropologien i dette tilfellet må tilpasses felten. Dette er en konstruktiv tilnærming som ikke bare gjør en viktig studie mulig, men også demonstrerer antropologiens fleksibilitet, dagsaktuelle status og muligheter i fremtiden.

>> les hele saken i Kilden

>> last ned oppgaven

>> kronikk i Aftenposten 13.9: Kvinners overgrep mot gutter og menn

Rannveig Svendby har vært en ivrig deltaker i den offentlige debatten og har gjort en formidabel jobb i å formidle antropologisk kunnskap til folk flest, blant annet på bloggen hennes på aftenposten.no, i flere kronikker og foredrag. Se oversikt på hjemmesiden hennes.

SE OGSÅ:

Flertall for gutter i kjole

Når antropologer utfordrer tattforgittheter…

"Bisarre skikker kjennetegner norske kvinners dagligliv"

Typisk norsk å voldta?

Mange menn blir seksuelt misbrukt av kvinner, men få tør snakke om det, og få forsker på det. Nå har Rannveig Svendby levert sin masteroppgave i sosialantropologi Fra de stummes leir. Menns beretninger om seksuelle overgrep fra kvinner og…

Read more