search expand

Forsker på “intersexbarna”

Hvert år fødes 10-12 norske barn med ubestemmelig kjønn. De fleste blir ved hjelp av kirurgiske inngrep «gjort til» jenter, fordi det er enklere å konstruere kvinnelige kjønnsorganer enn mannlige. Antropolog Marit Vaula Rasmussen forsker på slike “intersexbarn”, melder Kilden.

Rasmussen er blant annet opptatt av hvordan disse møtes i medisinen og av behandlingsapparatet:

– Et barn – eller et menneske for den del – uten kjønnsidentitet er utenkelig og uhåndterlig, både juridisk og sosialt. For staten kan du ikke eksistere uten kjønn, for å få et personnummer og bli registrert som borger må du enten være mann eller kvinne.

“Intersex” er en god illustrasjon på at kjønn ikke gir opplagte kategorier, sier antropologen:

– Medisinens og statens håndtering av intersex viser at kjønn ikke er noe naturgitt som bare kan administreres, det må også formes. Når kjønnet er uklart, går staten inn og gjør en avgrensning ved hjelp av medisinen.

(…)

– Det har forbauset meg hvor lite denne praksisen blir diskutert, tatt i betraktning de vanskelige etiske utfordringene den tross alt fører med seg. Inngrepene kan få enorme konsekvenser for intersexbarnas psykiske helse og framtidige seksualliv.

>> les hele saken i Kilden

Jeg har tidligere skrevet om lignende forskning i Sverige. Cattis Grant skrev en oppgave i sosialantropologi ved universitetet i Stockholm om slike intersexbarn. Han skriver at grensen mellom kjønnskorrigering og omskjæring er flytende, se Antropolog: – Debatten om kjønnskorrigerende inngrep blant barn må løftes ut av sykehusene.

Marit Vaula Rasmussen har tidligere skrevet en oppgave om transkjønn og andre kjønn

Hvert år fødes 10-12 norske barn med ubestemmelig kjønn. De fleste blir ved hjelp av kirurgiske inngrep «gjort til» jenter, fordi det er enklere å konstruere kvinnelige kjønnsorganer enn mannlige. Antropolog Marit Vaula Rasmussen forsker på slike "intersexbarn", melder Kilden.…

Read more

Antropologi – et ekstremt fag?

(LENKER OPPDATERT 14.10.2021) Antropologer er kjent for å stille spørsmålstegn ved etablert kunnskap. Antropologi er derfor kanskje et ekstremt fag, mener antropolog Henrik Sinding Larsen. “Jeg opplever at en del andre fag har en forpliktelse til å forvalte virkeligheten, mens antropologien står fritt til å dekonstruere enhver virkelighet”, sier han i et intervju som jeg førte med ham for forskningsprogrammet Culcom.

Han forklarer:

– Jeg holder på å lese en bok bygget på en doktoravhandling om det hellige av Espen Dahl. Teologen Dahl er opptatt av hvordan ritene avdekker det hellige ved tingene. Han mener altså at helligheten eksisterte forut for riten. Riten trekker sløret til siden slik at det hellige trer frem. Den antropologiske versjonen er at riten konstruerer helligheten og at det ikke var noen hellighet før ritene.

I intervjuet forteller han ellers om fascinasjonen for de store spørsmålene. Han mener at universitetet har gått for langt i retning spesialisering. Dessuten snakker han om utviklingen av vårt samfunn til et “post-relasjonelt samfunn”: Det er ikke lenger personlige relasjoner som utgjør samfunnets viktigste lim, men institusjoner og systemer.

For eksempel tyr vi ikke til økonomisk hjelp fra familien når vi blir sjuke – vi får tygd fra staten. I et supermarked pruter vi ikke: Vi inngår ikke i en personlig relasjon med selgeren – prisene er nemlig faste.

>> les hele intervjuet

SE OGSÅ:

For mer kulturrelativisme

(LENKER OPPDATERT 14.10.2021) Antropologer er kjent for å stille spørsmålstegn ved etablert kunnskap. Antropologi er derfor kanskje et ekstremt fag, mener antropolog Henrik Sinding Larsen. "Jeg opplever at en del andre fag har en forpliktelse til å forvalte virkeligheten, mens…

Read more

Rana-debatten: De religiøse mot de sekulære?

rana

Debatten om Mohammad Usman Ranas vinnerkronikk “Den sekulære ekstremismen” om religionens plass i det norske samfunnet tar ingen ende. Men dreier debatten seg egentlig først og fremst om religion, om de sekulære mot de religiøse?

På en spennende debatt med Rana på Teologisk fakultet kom det fram at den sekulære staten ikke er en trussel for religionsfriheten – heller tvertimot. Problemet idag er heller at Norge ikke er en sekulær stat. Rana fikk mer støtte på debatten enn en kanskje hadde forventet.

Samtidig peker sosiologen Sharam Alghasi på i sin spalte i Morgenbladet at debatten reduserer “verden til en religiøs og en sekulær sfære hvor Mohammad Usman Rana blir til talsmann for den religiøse sfære, som setter spørsmålstegn ved det sekulære Norge og mangelen på toleranse overfor religiøsitet, mens Sara Azmeh Rasmussen blir en talskvinne for den sekulær sfæren som kjemper mot religiøs fanatisme.”

En kan nemlig også se Rana-debatten som uttrykk for en kamp mellom de verdikonservative og de verdiliberale i samfunnet. Rana mener de verdiliberale undertrykker de verdikonservative. “For å bli møtt med respekt i offentlig debatt må en godta en pakke meninger og blant annet være for kjønnsnøytral ekteskapslov, fri abort og “feminiseringen av mannen”, sa Rana.

For få dager siden skrev Lars Laird Eriksen en interessant kronikk der han forklarer hvorfor det er så vanskelig å tenke klart om forholdet mellom religion og samfunn. Historien blir fremstilt som en reise fra mørkt og dunkelt barbari til klar og rasjonell humanisme. Men vitenskap og fremskritt er slett ikke noen garantist for humanisme og det gode samfunn.

>> oppsummeringen av debatten “Sekularitet sikrer religionsfrihet?”

OPPDATERING: Ellen Munden Paalgard har skrevet et fint portrett av Rana i Universitas, se Ranas tro

rana

Debatten om Mohammad Usman Ranas vinnerkronikk "Den sekulære ekstremismen" om religionens plass i det norske samfunnet tar ingen ende. Men dreier debatten seg egentlig først og fremst om religion, om de sekulære mot de religiøse?

På en spennende debatt med…

Read more

Hvem er kriminell: EU eller flyktningene?

EUs landbrukspolitikk skaper millioner av sultflyktninger. Samtidig behandler EU disse sultflyktningene som kriminelle og bruker mye penger på å holde dem ute ved hjelp av Frontex, EU’s “delvis hemmelige militære” grensepoliti, kritisierer Jean Ziegler, FNs spesialrapportør om rettigheter til mat, melder Information.

Avisa viser til Zieglers anklageskrift Sultens flyktninger i Le Monde Diplomatique.

Underernæringen i Afrika skyldes bl.a. EUs eksportsubvensjoner:

De industrialiserte OECD-landene betalte i 2006 mer enn 350 milliarder dollar i produksjons- og eksportsubvensjoner til sine egne landbrukere og oppdrettere. Særlig EU praktiserer en slik profesjonell og kynisk «landbruksdumping». Resultatet er systematisk ruinering av afrikansk livsnødvendig landbruk.

Dessuten drukner de fleste statene i Afrika sør for Sahara drukner i gjeld. De selger derfor fiskerettighetene sine til industrielle foretak i Japan, Europa eller Canada, skriver Ziegler. Det industrielle fisket har “katastrofale konsekvenser for de små fiskersamfunnene”. Båtene til de industrielle foretakene respekterer ikke avtaler og driver med rovfiske. Og fiskelandsbyene dør:

De ruinerte fiskerne lever i stor armod, uten mye håp, uten midler til å kjempe mot gigantene som knuser dem, og derfor selger de båtene sine på billigsalg til mafiøse mennesketransportører, eller tar på seg transportjobben selv.

Regelmessig drukner båter som er fylt til randen med hundrevis av afrikanske sultflyktninger på vei fra Afrika til Europa:

Flere tusen afrikanere, deriblant kvinner og barn, bor i provisoriske leire utenfor gjerdene til de spanske enklavene Melilla og Ceuta, i det golde Rif-området i Marokko. På ordre fra EU-kommissærer fra Brussel, jager marokkansk politi flyktingene ut i Sahara-ørkenen. Med verken mat eller vann.

(…)
Ofte bruker de ett eller to år på å reise gjennom Afrika. De lever fra hånd til munn, krysser grenser og forsøker litt etter litt å nærme seg et kystområde. Og da blir de fanget opp av agentene til Frontex, som vil hindre dem i å nå havnebyer langs Middelhavet eller Atlanterhavet.
(…)
Generalsekretær Markku Niskala i Den internasjonale Røde Kors og -Halvmånebevegelsen (IFRC) forteller at «denne krisen dysses ned, og ingen vil snakke om den. Ikke nok med at ingen forsøker å hjelpe disse menneskene i den ytterste nød: det finnes ikke engang noen organisasjon som fører skikkelig statistikk som kunne klargjort omfanget av disse daglige tragediene.»

>> les hele teksten i Le Minde Diplomatique, norsk utgave

– Vi har en horde handelsmenn, spekulanter og finansbanditter som har konstruert en verden basert på ulikhet og avskyelighet. Vi må sette en stopper for dette, sa Ziegler, skriver også Dagbladet.

Information nevner antropologen Hans Lucht (Københavns Universitet) som har intervjuet sultflyktninger. Lucht har vært doktorgradsstudent fra 2004 til 2007 og studerte kommersialiseringen av havressursene. I teksten Risking Everything for Europe forklarer han hvordan industrielt fiskeri ruinerer livene til fiskerne.

SE OGSÅ:

Antropologen Shahram Khosravi- Ikke kall dem for illegale flyktninger

Antropolog Anne Hege Simonsen: “Det er mye som tyder på at vi aldri har bygget murer i høyere tempo enn vi gjør idag.

Katja Franko Aas: Flyktninger er ikke lenger mennesker som treger beskyttelse; de er blitt mennesker som majoritetssamfunnet må beskytte seg mot

– Åpne grenser er løsningen: Å åpne grensene for folk i fattige strøk er også det lureste som Vesten kan gjøre for å minske gapet mellom fattig og rik

What anthropologists can do about the decline in world food supply

EUs landbrukspolitikk skaper millioner av sultflyktninger. Samtidig behandler EU disse sultflyktningene som kriminelle og bruker mye penger på å holde dem ute ved hjelp av Frontex, EU's "delvis hemmelige militære" grensepoliti, kritisierer Jean Ziegler, FNs spesialrapportør om rettigheter til mat,…

Read more

Antropolog fikk Microsoft til å tenke nytt

“Sosialantropolog fjernet Microsofts skylapper” melder digi og skriver om Norges forskningsrådets BIA-dag om brukerstyrt forskning, der antropolog Anne Kirah var viktigste trekkplaster. – Den viktigste regel for alle som skal selge tjenester eller ideer, er å fri seg fra sine egne oppfatninger og prøve å se det fra den andre siden, sier hun.

Antropologen jobbet åtte år i Microsoft og hadde en sterk påvirkning på utformingen av brukergrensesnittet i Windows XP. Hun er amerikansk, vokste opp i Kina og studerte antropologi i Oslo.

Den første store oppgaven var å få Microsoft selv til å fri seg fra skylappene og hjelpe dem til å tenke på hvordan folk flest oppfatter produktet. Hun erfarte at det var et stort sprik mellom hvordan Microsofts profesjonelle programmerere tenkte og hvordan produktet ble oppfattet av den vanlige mannen i gata.

Kirah fikk i oppdrag å observere 40 familier i Redmond (byen der Microsoft har sitt hovedkvarter) og kartlegge alt fra forbrukeres kjøp ute i butikken til hvor lang tid de brukte på å installere produktet.

>> les hele saken i Digi

På BIA-dagen kritiserte hun IT-bransjens holdning til utlendinger. Selv om IT-bransjen er kjent for å være en innovativ og i høyeste grad internasjonal med kontorer over hele verden, vegrer fortsatt bedrifter fra lille Norge å ansette faste IT-eksperter fra fjerne land.

IT-bransjen vil sakke akterut hvis de ikke ansetter utlendinger, mener hun. Innovasjon springer ut av kaos og ubehag, for det er gjennom dette man lærer seg å se ting med nye øyne. Like barn leker kanskje best, men de lærer ingenting, sa hun.

>> les hele saken i Digi

Jeg har skrevet flere ganger om Kirah før, se bl.a. Microsofts husantropolog: Vi kan bare glemme normalarbeidsdagen og – Vi bør fjerne skillet mellom virtuelt og virkelighet og Popular IT-anthropologists: Observe families until they go to bed.

Hun er blitt intervjuet om Microsoft-jobben på bloggen Putting People First og portrettert i Business Week. På nettet fins det også en video med henne og lydopptak av et foredrag

"Sosialantropolog fjernet Microsofts skylapper" melder digi og skriver om Norges forskningsrådets BIA-dag om brukerstyrt forskning, der antropolog Anne Kirah var viktigste trekkplaster. – Den viktigste regel for alle som skal selge tjenester eller ideer, er å fri seg fra sine…

Read more