search expand

Multikulturalisme – en ideologi for de privilegerte?

Antropolog Farida Ahmadi har havnet på Klassekampens forside. I sin masteroppgave som skal komme ut som bok i mai kritiserer hun multikulturalismen som politisk strategi. Multikulturalismen ser mennesker bare ut i fra kultur, etnisitet og religion. Dermed unngår en det dypeste problemet, nemlig fattigdom og arbeidsledighet.

– Man har glemt klasseperspektivet. I stedet for å sette seg inn i de sosiale problemene, velger multikulturalisten å forklare forskjellene med kultur, sier hun.

>> les hele saken i Klassekampen

Jeg har omtalt oppgaven tidligere, se Når multikulturalismen gjør syk. Oppgaven Tause skrik. Smerte og multikulturalisme blant minoritetskvinner i Oslo kan lastes ned i DUO (UiOs digitale bibliotek)

SE OGSÅ:

Kritiserer undervurdering av klasseforskjeller i innvandringsdebatten

Skal vi slutte å snakke om kultur?

For en multikulturalisme uten kultur

For an Anthropology of Cosmopolitanism

Antropolog Farida Ahmadi har havnet på Klassekampens forside. I sin masteroppgave som skal komme ut som bok i mai kritiserer hun multikulturalismen som politisk strategi. Multikulturalismen ser mennesker bare ut i fra kultur, etnisitet og religion. Dermed unngår en…

Read more

Fundamentalister: Dess mer motbør de møter, dess sterkere står de

Antropolog Einar Rebni gir i en kronikk i Nordlys et innblikk i fundamentalistenes tenkemåte. Det virker som om en burde gi dem mindre oppmerksomhet.

Han skriver:

Det fundamentalistiske utgangspunkt har alltid vært å forholde seg til den øvrige verden i fiendtlig forstand. Dess mer motbør og motstand fundamentalistene møter, dess sterkere står sammensvergelseshypotesene og konspirasjonsteoriene.

Fundamentalisten trives best der det er kamp, konflikt og krig. Det verst tenkelige for en fundamentalist er fred og stillhet rundt sin sak. (…) Hatet mot omverdenen er ikke bare en ren forsvarsmekanisme, men hva som nettopp gir et grunnleggende identitetsinnhold.
(…)
Stilt overfor en økende samfunnskompleksitet, kan det være en viss trygghet forbundet med å ta et kompromissløst identitetsvalg. I denne forbindelse kan fundamentalismens skråsikkerhet ha en forståelig tiltrekningskraft for mennesker som av ulike grunner sliter med en vanskelig og splittende identitetsproblematikk.

Han minner oss på at “Vesten” har gitt solide bidrag til fenomenen fundamentalisme og at det er feil å se på fundamentalisme utelukkende med islamske fortegn.

Men jeg skulle ønske meg litt flere eksempler og kildehenvisninger i kronikken.

>> les hele saken i Nordlys

Antropolog Einar Rebni gir i en kronikk i Nordlys et innblikk i fundamentalistenes tenkemåte. Det virker som om en burde gi dem mindre oppmerksomhet.

Han skriver:

Det fundamentalistiske utgangspunkt har alltid vært å forholde seg til den øvrige verden i fiendtlig forstand.…

Read more

– Kjønnsforskere må kvitte seg med biologifiendtligheten

Forholdet mellom samfunnsforskningen og biologien er ikke akkurat det beste. – Enkelte kjønnsforskere som uttaler seg offentlig om biologiske kjønnsforskjeller framstår som de rene analfabeter, sa nylig antropolog Tone Bleie på et seminar. Hun mener kjønnsforskerne bør ha det travelt med å kaste seg på fremadstormende biologisk influerte tverrfaglige forskningsfelt, leser vi i Kilden:

– Menneskelig atferd er styrt av et komplisert samspill mellom celler, hormoner, nervesystemer og økologiske og sosiokulturelle forhold. For å studere dette samspillet trengs det sofistikerte modeller, og det er her de virkelig interessante sosiobiologene og hjerneforskerne jobber. Jeg skulle gjerne sett langt flere kjønnsforskere også på disse feltene.

Hun er svært kritisk til den postmoderne retningen hun mener feminismen tok på 1990-tallet:

– Postmoderne feminisme sitter fast i en hyperabstrakt, motsetningsfylt og delvis avleggs teoretisk posisjon. Flere av utgangspremissene, som alle tegns vilkårlighet, all menings historiske avhengighet og alle begrepers sterkt relativistiske karakter, er jo blitt motbevist i empirisk forskning de siste 10-15 årene. Postmodernistenes skille mellom biologisk og sosial kjønn er lite fruktbart og mangler støtte i nyere biologisk forskning som opererer med en rekke genetiske og biologiske kjønn.

Kanskje gjør kunnskapen om at det finnes noen biologiske kjønnsforskjeller det nødvendig å omforme det feministiske prosjektet noe, mener hun.

>> les hele saken på Kilden

SE OGSÅ:

Kjønnsroller og religion: “Biologien styrer alt”

Er genetisk forskning farlig?

Kjønn som kontinuum: Hovedoppgave om transkjønn og andre kjønn

Forholdet mellom samfunnsforskningen og biologien er ikke akkurat det beste. – Enkelte kjønnsforskere som uttaler seg offentlig om biologiske kjønnsforskjeller framstår som de rene analfabeter, sa nylig antropolog Tone Bleie på et seminar. Hun mener kjønnsforskerne bør ha det travelt…

Read more

Forsket på død, mord og sorg

“Hur överlever man när ens barn blivit mördat?” I serien När det värsta har hänt har Dagens Nyheter snakket med antropologen Lars Hagborg som har forsket på pårørende til mordofre og dødsdømte i Texas.

Han fant blant annet ut at strengere straff til gjerningsmennene ikke minsker sorgen. Derimot hjelper det hvis de pårørende påtar seg en viss skyld for det som har hendt:

– Då menar jag absolut ingen personlig skuld utan en tanke om att alla är ansvariga för att ha skapat ett samhälle med mycket våld och att vi tillsammans måste arbeta för att minska detta våld.

>> les hele saken i Dages Nyheter

Jeg fant et paper av Lars Hogborg på nett:

Lars Hagborg: Vägen tillbaka. Erfarenheter av mord och dödsstraff

SE OGSÅ:

Forsker på ritualer og omsorg ved død på sykehuset

Antropolog: Gravsteder er et nytt område for selviscenesettelse

"Hur överlever man när ens barn blivit mördat?" I serien När det värsta har hänt har Dagens Nyheter snakket med antropologen Lars Hagborg som har forsket på pårørende til mordofre og dødsdømte i Texas.

Han fant blant annet ut at…

Read more

“Generasjon K”: Antropologer med på erobringstokt?

Unge forbrukere studeres mer intensivt enn noensinne. “Generation Kartlagd är här”, fastslår Dagens Nyheter og portretterer blant annet to antropologer som undersøker ungdommers medievaner.

“Studier av unga är nästan det enda som efterfrågas”, sier Katarina Graffman som driver det antropologiske konsulentfirmaet InCulture som på oppdrag av Dagens Nyheter, Sveriges Radio och tidskriftenes arbeidsgiverorganisasjon Tidningsutgivarna kartlegger unge menneskers medievaner.

Vi leser om Graffmans medarbeider Viktoria Walldin som har fulgt en jente (“Aida”) i over flere måneder. Hun observerer og noterer når Aida tar T-banen med en venninne og diskuterer en artikkel av en moteblogger og når de henger rundt på et kjøpesenter.

Journalisten skriver noe interessant og tankevekkende (som minner på en tidligere kritikk):

Perioden från tidig barndom till 25-årsåldern är en kontinent som utforskas med allt större frenesi. Kartans vita fläckar ska fyllas igen, de unga ska erövras.

>> les hele saken i Dagens Nyheter

Katarina Graffman har tidligere vært med i firmaet Trendethnography som jeg har skrevet om tidligere. Hun er også blitt omtalt i Universitetet i Oslos forskningsmagasin Apollon.

På nettet fins det dessuten et paper av henne som heter The cruel masses: How producers at a Swedish commercial television production company construct their viewers (pdf)

SE OGSÅ:

– Antropologi er den nye frelsen innen forbrukerforståelse

New book critizises ethnographic methods in market research on children

– Godt marked for antropologiske firmaer

Starter opp et nordisk nettverk for erhvervs- og bedriftsantropologer

Duftende telefoner og etno-raids: Bedriftsantropologer på frammarsj

Studenter på feltarbeid for å designe espressomaskiner og lekeplasser

Popular IT-anthropologists: Observe families until they go to bed

INTEL is hiring more than 100 anthropologists

Unge forbrukere studeres mer intensivt enn noensinne. "Generation Kartlagd är här", fastslår Dagens Nyheter og portretterer blant annet to antropologer som undersøker ungdommers medievaner.

"Studier av unga är nästan det enda som efterfrågas", sier Katarina Graffman som driver det antropologiske…

Read more