search expand

– Antropologi er den nye frelsen innen forbrukerforståelse

Pass på! Antropologen ser deg. Hun gjennomskuer deg! “Et blikk på klærne, klokken eller leiligheten din, og sosialantropolog Charlotte Bik Bandlien kan si hvem du er”, skriver Forbrukerådet i Forbrukerrapporten.

Hun er en av de mange antropologer som jobber med reklame og forbruk. “Antropologi er blitt den nye frelsen innen forbrukerforståelse”, sier hun.

Forbruk er for henne mer enn bruk og kast, forklarer hun i intervjuet med Forbrukerrådet:

– Begrepet (…) gir hedonistiske assosiasjoner, og står i veien for faktumet at det langt fra dreier seg om bare å bruke og kaste. Forbruk kan vel så mye handle om et ønske om å utvise omtanke og omsorg, pleie av relasjoner og berike sinnet, blant annet gjennom personlige gavekjøp eller kulturopplevelser. Det ligger noe mer bak. Skal vi forstå folks forbruk av varer og tjenester, er det derfor viktig å ta kompleksiteten i fenomenet innover oss.

Og her kan antropologien bidra:

– Ved å sammenlikne menneskers forhold til og omgang med varer krysskulturelt, kan vi identifisere universelle eller allmenngyldige trekk på tvers av tilsynelatende usammenliknbare kontekster. Vil folk forstå merkevarers betydning, er det et dårlig sted å starte å anta at det er et nytt og vestlig fenomen at varer har symbolske aspekter, eller at mennesker omgir seg med statussymboler.

– Antropologiske metoder er videre velegnet til å fange opp hva folk faktisk gjør, ofte i motsetning til hva de sier at de gjør, og deltakende observasjon kan gi oss andre svar på folks motivasjoner enn for eksempel spørreundersøkelser.

Etter å ja jobbet i reklamebyrået Bates har hun startet opp for seg selv – ikke minst for å bidra til bedre markedsføring for økologiske og «etiske» forbruksvarer, leser vi.

>> les hele intervjuet i Forbrukerrapporten

Charlotte Bik Bandlien er blitt omtalt flere ganger tidligere, se bl.a. Hagemøbler og elitenes smak, Antropolog: Uten dress ingen makt og Charlotte Bik Bandlien og Jannicke Hjelmervik: Månedens antropologer juli og august

SE OGSÅ:

Flere saker om antropologi og forbruk

– Godt marked for antropologiske firmaer

Duftende telefoner og etno-raids: Bedriftsantropologer på frammarsj

Antropologistudenter på feltarbeid for å designe espressomaskiner og lekeplasser

Popular IT-anthropologists: Observe families until they go to bed

INTEL is hiring more than 100 anthropologists

Pass på! Antropologen ser deg. Hun gjennomskuer deg! "Et blikk på klærne, klokken eller leiligheten din, og sosialantropolog Charlotte Bik Bandlien kan si hvem du er", skriver Forbrukerådet i Forbrukerrapporten.

Hun er en av de mange antropologer som jobber…

Read more

Månedens antropolog: Hvordan bruke kunnskap om Kina i arbeidslivet?

Hun skrev sin masteroppgave om Kinas 200 millioner interne arbeidsmigranter. Da hun fortalte folk at hun skulle begynne å studere kinesisk i 1998, så de fleste ut som spørsmålstegn. Hva i all verden skulle hun bruke det til? Men hun har hele tiden kunne bruke Kina-kompetansen sin i arbeidslivet, forteller månedens antropolog Marte Kjær Galtung på nettsiden til Norsk antropologisk forening (NAF).

Hun har jobbet som praktikant og kulturattaché på ambassaden i Beijing. Etterpå fikk hun jobb i Øst-Asiaseksjonen i UD, der hun koordinerte regjeringens arbeid med ny Kina-strategi. Ifjor startet hun sitt eget firma, Access China. Nå skriver hun bok om det moderne Kina til Aschehougs kommende bokserie Bak nyhetene.

>> les hele teksten på NAFs hjemmeside

Marte Kjær Galtung har skrevet en tekst i Minerva Kina: endring og pragmatisme der hun viser at “regelen” om at det er en sammenheng mellom økonomisk vekst og demokratisering ser ikke ut til å gjelde i Kina.

Til Jyllands-Posten Viden sier hun at “bagsiden af det kinesiske vækstmirakel i det store hele ignoreret”.

Hun skrev sin masteroppgave om Kinas 200 millioner interne arbeidsmigranter. Da hun fortalte folk at hun skulle begynne å studere kinesisk i 1998, så de fleste ut som spørsmålstegn. Hva i all verden skulle hun bruke det…

Read more

Dansker: “Lykkeligst fordi de er vikinger”

happiness-map

Denmark ‘happiest place on earth’ skrev avisene for to år siden. Utgangstesen for et nytt forskningsprosjekt er at vikingerne har lagt grunnlaget for danskernes lykke – og tillit til hverandre, skriver Weekendavisen.

Undersøkelser om ulike nasjoners lykke må tas med en klype salt: Er dette seriøs forskning når en generaliserer på den måten? Kan lykke måles? Hvor mye kan en stole på svarene fra informantene?

Men Danmark følger gjerne opp. Hvorfor har folk i noen land mer tillit til hverandre enn i andre? Hva er det som gjør folk tillitsfulle og lykkelige? Dette er spennende spørsmål som Christian Bjørnskov fra Handelshøjskolen i Århus har forsket på i mange år. Nå skal han ifølge Weekendavisen inngå et forskningssamarbeid med politologer og antropologer.

Christian Bjørnskov forteller:

Danskerne er verdens mest lykkelige folkefærd. Det viser talrige undersøgelser, og det skyldes først og fremmest, at vi grundlæggende har tillid til hinanden. To tredjedele af danskerne mener, at man kan stole på andre mennesker. Det er mere end dobbelt så mange som i Frankrig.

Så forklarer han:

Der er et eller andet, som er svært at forklare – nogle dybe historiske rødder, som går tilbage til vikingerne. Et eller andet system, som bygger på det gamle vikingeordsprog om, at et ord er et ord. Uanset hvilke tal vi sætter ind i modellerne, og hvordan vi vender og drejer det, er befolkningerne i de gamle vikingelande mere tillidsfulde og lykkelige end folk i andre lande.

Artikkelen i Weekendavisen er interessant men den forteller også noe om (danske) forskere, deres selvbilde og syn på verden.

På kartet betyr jo rødere jo lykkeligere.

>> les hele saken i Weekendavisen

SE OGSÅ:

“Tilliten mellom mennesker og til staten gjør Norden så rik”

Veier til et lykkelig liv – ny bok av Thomas Hylland Eriksen

– Vikingene har mer felles med sjørøvere fra Sulawesi enn med dagens norskinger

happiness-map

Denmark 'happiest place on earth' skrev avisene for to år siden. Utgangstesen for et nytt forskningsprosjekt er at vikingerne har lagt grunnlaget for danskernes lykke - og tillit til hverandre, skriver Weekendavisen.

Undersøkelser om ulike nasjoners…

Read more

Somaliske klaner – verdens beste forsikringssystem

Uansett hvor du er i verden vil du få mat, husrom, hjelp. Somaliske klaner er verdens beste sosialforsikringssystem, mener sosialantropolog Sara Johnsdotter. Sammen med sin medarbeider og tolk Aisha Omar forsker hun på familiebegrepet til somaliere i Sverige og London.

En klan kan være veldig stor, kan bestå av flere hundretusen mennesker, flere generasjoner bak i tid, spredt over flere land.

Johnsdotter sier til Göteborgs Fria Tidning:

– Jag vill kalla det för världens bästa socialförsäkringssystem. Det är ett skyddsnät som fångar upp dig, var du än är i världen. Var du än dyker upp har du släktingar och mat och husrum – och omvänt har du samma förpliktelser mot dem.

Og dette båndet overskrider klassegrenser:

– Intressant nog, och jag har letat, så saknas det helt och hållet ett klasstänkande bland somalier. Klassaspekten av samhället är helt underordnad släkten och klanen. Det är klart att det finns rika familjer och fattigare familjer, men resurserna rinner mellan dem hela tiden. Jag har fortfarande inte förstått hur det organiseras, trots att jag försökt reda ut begreppen i flera år.

Det er ikke lett å forske på klanssystemet. Ikke alle somaliere liker å snakke om det. Dels på grunn av klanenes rolle i krigen i Somalia, dels fordi de vet at mange folk i Vesten ser klansystemet som noe primitivt. Ikke minst derfor føres det kontinuerlig diskusjoner om klansystemets framtid. Mange somaliere i Sverige og London prøver å komme bort fra klantenkningen. Men samtidig vil alle bevare de gode sidene ved klansystemet – og der er sosialforsikringssystemet som tar hånd om deg hvorsomhelst på kloden.

>> les hele saken i Göteborgs Fria Tidning

Johnsdotter har også forsket mye på omskjæring

Uansett hvor du er i verden vil du få mat, husrom, hjelp. Somaliske klaner er verdens beste sosialforsikringssystem, mener sosialantropolog Sara Johnsdotter. Sammen med sin medarbeider og tolk Aisha Omar forsker hun på familiebegrepet til somaliere i Sverige og…

Read more

For mer kulturrelativisme

Det er ikke politisk korrekt å gå inn for kulturrelativisme. Begrepet er misforstått og trenger en oppreisning, mener antropolog Berit Thorbjørnsrud som nylig ble intervjuet i Klassekampen. Igår fikk hun støtte av Thomas Hylland Eriksen.

Thorbjørnsrud forklarer at kulturrelativisme i første omgang er en metode som skal sørge for fordomsfri forskning. En kan ikke fordømme mennesker og deres praksiser på forhånd:

– Når jeg skal gjøre feltarbeid hos andre mennesker, så er jeg helt avhengig av de forteller meg hvordan de ser på ting. Jeg må prøve å forstå deres situasjon ut fra den verden de lever i. Og for at de skal være åpne mot meg, må jeg ha deres tillit. Da nytter det ikke å troppe opp med ferdigtenkte konklusjoner og fordømmelse. Da kunne jeg like gjerne vært hjemme.

Men når funnene skal analyseres og konklusjoner trekkes, da har en ikke lenger så mye bruk for den relativistiske metoden, sier hun. For da må forskeren prøve å se sammenhenger som informantene kanskje ikke ser selv.

>> les hele saken i Klassekampen

Thomas Hylland Eriksen er enig. Han sier at det ikke bare er antropologer som tenker slik:

– Den tyske filosofen Hans-Georg Gadamer utvikla ein hermeneutisk metode som tok til orde for ei «einskapsmaksimering» med teksten. Det vil seia at jamvel om ein til dømes les «Mein Kampf», så bør ein så langt som råd lesa teksten på sine eigne premiss for å forstå han. Elles overfører ein berre sine eigne «fordommar» til teksten.

Sosiologen Max Weber var inne på det same i sine skrifter om verdifri forsking – som han meinte var umogleg. Det ein burde gjera, meinte han, var å freista skaffa seg eit bilete av eigne fordommar, slik at ein i alle fall hadde ein viss kontroll over den faktoren.

– Same kva for framande ein forskar på, så blir det uinteressant og verdilaus forsking om ein set karakterar på forskingsobjekta. Det gjeld anten det er folk i høglandet på Ny-Guinea, muslimar på Tøyen – eller for den del bergensarar, som nyleg avlidne Marianne Gullestad nytta det antropologiske blikket på.

>> les hele saken i Klassekampen

Jeg ville si at kulturrelativismen er en ganske radikal metode: Den krever at forskeren er fullstendig åpen under forskningsprosessen og at en stadig utfordrer det som en tar for gitt, f.eks at Norge er verdens beste land å bo i, at det er kjedelig på bygda, at barn må vokse opp med mor og far osv: Kanskje verden er helt annerledes enn vi tror? Kanskje, kanskje ikke. En må først finne det ut, så kan en kritisere.

Se også Thomas Hylland Eriksen: Ubehaget ved kulturen. Det er sannelig ikke lett å erklære seg som kulturrelativist for tiden og en tidligere sak om kulturrelativismen: Hva skal vi med kulturrelativismen?

Det er ikke politisk korrekt å gå inn for kulturrelativisme. Begrepet er misforstått og trenger en oppreisning, mener antropolog Berit Thorbjørnsrud som nylig ble intervjuet i Klassekampen. Igår fikk hun støtte av Thomas Hylland Eriksen.

Thorbjørnsrud forklarer at kulturrelativisme i…

Read more