search expand

Tidsskrifter: Universitetsforlaget femdobler prisene

nat-screenshot

Mens flere og flere tidsskrifter åpner arkivene sine for folk flest, har Universitetsforlaget / Idunn valgt motsatt strategi: De har femdoblet prisen per artikkel. For å kunne lese en eneste artikkel må en nå plutselig ut med 100 kroner. Vitenskapelige artikler er dermed blitt enda mindre tilgjengelige for folk utenfor akademia og institusjoner uten abonnement.

Flere og flere forskere og bibliotekarer verden over protesterer mot forlagenes anti-demokratiske prispolitikk og har delvis oppfordret til boikottaksjoner. Flere og flere forskere publiserer heller artiklene sine i tidsskrifter som er gratis tilgjengelig på nett (open access). Renommerte universiteter som Harvard har til og med gjort open-access-publisering obligatorisk. Bevegelsen er ikke så sterk i Norge. “Norge – en sinke på Open Access”, skrev nylig Stein Høydalsvik i Vox Publica.

Hvem skriver forskere for? Skal kunnskapen føres tilbake til samfunnet eller holdes inne i elfenbenstårnet?

SE OGSÅ:

Forskere boikotter forlagene, vil ha gratis tilgang til forskning på nett

Mer gratis publisering på nettet! Bibliotekene ønsker forskeropprør

Danah Boyd on Open Access: “Boycott locked-down journals”

Børs og bibliotek: Det er bonanza i kunnskapsmarkedet

Museum Anthropology Review goes open access

First issue of open access journal “After Culture” is online

– Antropologer må bli flinkere til å bruke nettet

Why should anthropologists care about open access?

nat-screenshot

Mens flere og flere tidsskrifter åpner arkivene sine for folk flest, har Universitetsforlaget / Idunn valgt motsatt strategi: De har femdoblet prisen per artikkel. For å kunne lese en eneste artikkel må en nå plutselig ut med 100 kroner. Vitenskapelige…

Read more

– Fortell at kvinnelig omskjæring er på vei ut!

Trenden er entydig: Færre og færre jenter i Norden blir omskåret. Få ut denne nyheten! Kunnskap om at kvinnelig omskjæring er på vei ut, er den beste beste beskyttelsen for jentene som fortsatt risikerer omskjæring, skriver antropolog Sara Johnsdotter i Dagbladet:

Om vi tenker oss en familie der en av foreldrene lurer på om datteren bør omskjæres eller ikke – hvilket budskap gjør jenta tryggest: Overskrifter om at massevis av norske jenter fortsatt omskjæres eller kunnskap om at omskjæring i og med migrasjonen overgis av de fleste?

Det går an å være på vakt og ha retningslinjer for hvordan samfunnet skal håndtere mistenkte tilfeller, uten at vi samtidig påstår at massevis av jenter omskjæres. Den beste beskyttelsen for jentene som fortsatt virkelig risikerer omskjæring er at foreldrene deres får vite hvor mange av deres landsmenn som har overgitt tradisjonen.

>> les hele saken i Dagbladet

SE OGSÅ:

Ny studie viser at kvinnelig omskjæring i Sverige er på vei ut

Omskjæring: Hvorfor er ingen interessert i de positive nyhetene? Få, om noen, om­skjæ­rer sine døt­re et­ter at de er kom­met til Nor­ge

Aud Talle om omskjæring: “NRKs tall er tvilsomme”

Circumcision: “Harmful practice claim has been exaggerated”

Trenden er entydig: Færre og færre jenter i Norden blir omskåret. Få ut denne nyheten! Kunnskap om at kvinnelig omskjæring er på vei ut, er den beste beste beskyttelsen for jentene som fortsatt risikerer omskjæring, skriver antropolog Sara Johnsdotter i…

Read more

Veier til et lykkelig liv – ny bok av Thomas Hylland Eriksen

bok cover

Aldri har vi hatt det bedre materielt. Likevel klager vi. Hva er det som gjør livet verdt å leve? Antropolog Thomas Hylland Eriksen drøfter dette spørsmålet i den nye boka Storeulvsyndromet: Jakten på lykken i overflodssamfunnet som nettopp er blitt anmeldt i Morgenbladet.

Lasse Midttun er mer enn fornøyd of skriver:

Hylland Eriksens form er leservennlig som få andres. Han sier viktige og fornuftige ting på en så sprudlende og lett kåserende måte at man nesten ikke merker at man blir fortalt noe – et klassisk pedagogisk grep. Han er samtidig så rettferdig og anstendig at nesten alle noenlunde vettuge holdninger til lykkeproblemet får ordentlig behandling og blir skikkelig vurdert.

Hylland Eriksen faller heller ikke i fella med de enkle løsningene. Han lar han boken munne ut i omtale av noen hovedinnfallsvinkler til oppnåelse av lykke, en slags finalister, ifølge Midttun:

En av disse innfallsvinklene, eller svarene, er «42», hvilket jo er hva superdupercomputeren i The Hitch-Hiker’s Guide to the Galaxy hevder som meningen med livet. Dette er kode for at det egentlig ikke er noen mening med livet, at det dypest sett er absurd («mennesket føder skrevende over en grav», som Beckett uttrykte det) og at veien til lykken er aksept av denne absurditeten.

En annen vinkel på lykken for Hylland Eriksen er at det er tre ting som gir livet mening: «Å tro på Gud, å få barn og det tredje har jeg glemt», hvilket tar opp i seg de to klassiske trøsterne: religionen og familien, eller religion og darwinisme for dem som liker å se vitenskapelig på det.

Den tredje løsningen Hylland Eriksen nevner er det å strekke seg etter noe i livet, noe vanskelig, noe som krever hardt arbeid og mye innsats og helst godt samarbeid, og dette kaller han «Czikszentmihályi- og (Nils Arne) Eggen-metoden». Andre med mindre fotballkunnskap kan kanskje tenke på det som John F. Kennedy-holdningen: «We choose to go to the Moon and do the other things as well, not because they are easy, but because they are hard.»

>> les hele anmeldelsen i Morgenbladet

Boka er blitt omtalt (om enn veldig kort) i Østlandsposten og i Vårt Land. Den vil også være tema i NRKs frokost-tv på onsdag, 12.3.08.

OPPDATERINGER: Anmeldelse i Aftenposten: Misnøye i paradis og intervju i Lokalavisen Groruddalen: – Skituren skal være hard, kvikklunsjen skal inntas i motvind samt anmeldelse i Dag og Tid

bok cover

Aldri har vi hatt det bedre materielt. Likevel klager vi. Hva er det som gjør livet verdt å leve? Antropolog Thomas Hylland Eriksen drøfter dette spørsmålet i den nye boka Storeulvsyndromet: Jakten på lykken i overflodssamfunnet som nettopp er blitt…

Read more

Hvorfor bruker de ikke vaksinene?

(LENKER OPPDATERT 8.10.21) – Mange tror at dersom folk i fattige land bare får tilgang til gode vaksiner, så takker de og bukker, og lar seg og sine barn bli vaksinert. Men slik er det ikke, sier sosialantropolog Sidsel Roalkvam til forskning.no.

Roalkvam leder et tverrfaglig forskningprogram som skal prøve å finne ut hvorfor noen land har bedre vaksinedekning i andre.

Hun forklarer:

– Når store organisasjoner som WHO eller GAVI undersøker vaksinedekning, har de ofte fokus på forsyning – på å sørge for at vaksinene er tilgjengelige. Vår hypotese er at det også er andre faktorer som virker inn på vaksinedekningen i et samfunn.

– Lokalbefolkningen lurer nok ofte på hvorfor de skal la fremmede sprøyte ukjente stoffer inn i kroppene deres. Og hvorfor det brukes masse ressurser på å behandle friske barn med sprøyter, mens helsevesenet ikke kan gjøre noe for det syke barnet eller bestemoren man pleier hjemme.

– Kanskje handler lav vaksinedekning om at folk ikke har tillit til systemet. Hva kan man i tilfelle gjøre med det?

>> les hele saken på forskning.no

>> les sak i Uniforum: Får 10 millionar til forsking på vaksinasjon

SE OGSÅ:

Doktoravhandling: Kärlek i virusets tid

Antropolog: Sykepleiere må kjenne pasientenes hverdag

(LENKER OPPDATERT 8.10.21) - Mange tror at dersom folk i fattige land bare får tilgang til gode vaksiner, så takker de og bukker, og lar seg og sine barn bli vaksinert. Men slik er det ikke, sier sosialantropolog Sidsel Roalkvam…

Read more

“Føleri og overtro”: Ut mot høyrepopulistenes historiesyn

Antropolog Dennis Nørmark har utløst en debatt i Jyllands-Posten om dansk nasjonalisme. I sitt innlegg “Folk, historie og andet vrøvl” hevder han at høyrepopulistenes ideologi er basert på på sentimentalt føleri og overtro.

Som vi vet, aksepterer Dansk Folkeparti ikke hvem som helst som dansk borger.

Nørmark siterer Folkepartiets sjefideolog Søren Krarup som sa:

»At være dansk er at være sine danske forældres, sit danske folks, sin danske histories barn. Et eksistensvilkår, ikke en idé. En historisk eller arvet virkelighed, ikke en ideologi om Danmark. En sandhed, en nødvendighed.«

Antropologen kommenterer:

Sådan ser Dansk Folkepartis historielogik ud. (…) Nationer består af folk, som er knyttet til landets historie. En historie, som ikke er formet af tilfældige årsager, men af ”nødvendighed”, fordi det er en ”sandhed”, at et folk netop hører hjemme der.

Det er en flot og poetisk tanke, men den bygger på en helt igennem metafysisk og totalt uunderbygget fremstilling af historien. Det er dybest set en religiøs påstand. En idé om virkeligheden, der baserer sig på føleri frem for fakta. Og så er det faktisk selve sjælen i Dansk Folkepartis måde at anskue virkeligheden på.

(…)

Fra nutidens perspektiv ser fortiden altid ud til at lede naturligt frem til i dag. Men denne konklusion er et fatamorgana. I virkeligheden er historien intet andet end summen af tilfældigheder og menneskers forsøg på at forbedre på deres egne og andres livsvilkår. Historien er noget, der sker for mennesker, og ikke for en abstrakt og til lejligheden opfundet kategori som ”et folk”. Kulturer kommer og går.

Historien har ingen forudbestemt retning, mål, naturlig konsekvens eller værdi. At et helt parti bygger sin verdensforståelse ud fra sådan en dybt religiøs anskuelse er temmeligt betænkeligt. Men at regeringen indtil videre har undladt at lade folkepartisternes bizarre overtro påvirke dens udenrigspolitik, tjener den naturligvis til ære.

>> les hele innlegget i Jyllands Posten

Innlegget utløste flere motinnlegg:

Flemming Dalsgaard: Antropologi og andet vrøvl

Søren Krarup: Nørmark er en naiv sjæl

Søren Jensen: Folk, historie og Nørmark

OPPDATERING: Nørmark svarer Myter, Krarup

Nørmark kom her med en tradisjonell nasjonalisme-kritikk. For nasjonalister framstår nasjoner som naturlige enheter, mens de i virkelighet er blitt konstruert i løpet av de siste 200 årene. Nasjonalfølelse og nasjonal identitet er ikke noe naturlig men noe som må læres, se også Ned med nasjonalismen! av Thomas Hylland Eriksen og The Nationalism Project.

SE OGSÅ:

Intervju med Benedict Anderson: Liker nasjonalismens utopiske prosjekt

Danmarks nasjonaldag idag: Nasjonalisme på høyden!

Ogsaa vi, naar det blir krævet … Thomas Hylland Eriksen om ny bok om skolebøker og nasjonsbygging

For mindre vekt på den etniske nasjonen: Marianne Gullestad med ny bok

Antropolog Dennis Nørmark har utløst en debatt i Jyllands-Posten om dansk nasjonalisme. I sitt innlegg "Folk, historie og andet vrøvl" hevder han at høyrepopulistenes ideologi er basert på på sentimentalt føleri og overtro.

Som vi vet, aksepterer Dansk Folkeparti ikke…

Read more