search expand

Globalisering og murer

Alle snakker om globalisering og at alt flyter. Men stemmer det? Etter Berlinmurens fall trodde mange på en verden med færre stengsler, men utviklingen gikk heller i motsatt retning, fortalte antropolog Anne Hege Simonsen på et seminar ved forskningsprogrammet Culcom nylig: “Det er mye som tyder på at vi aldri har bygget murer i høyere tempo enn vi gjør idag.

>> Mot en verden med stadig flere murer?

To uker tidligere kritiserte en annen antropolog – Jonathan Friedman – den vitenskapelige diskursen om globalisering. Han forklarte hvorfor globalisering ikke er noe nytt, hvorfor nasjonalstaten ikke er globaliseringens offer og hvorfor islams økende oppslutning i Europa ikke bare har med innvandring å gjøre.

>> Ut mot vitenskapelig synsing om globalisering

SE OGSÅ:

– Den norske innvandringsdebatten begynte på 1800-tallet

Den skjulte globaliseringen – om boka “Globalisation. Studies in Anthropology”

Etter nasjonalstaten: En samtale mellom Saskia Sassen og Thomas Hylland Eriksen

Voksende slumområder, nye former for apartheid

Eliteinnvandring = Mer global apartheid

Alle snakker om globalisering og at alt flyter. Men stemmer det? Etter Berlinmurens fall trodde mange på en verden med færre stengsler, men utviklingen gikk heller i motsatt retning, fortalte antropolog Anne Hege Simonsen på et seminar ved forskningsprogrammet Culcom…

Read more

– Arbeidsinnvandrere «redder» og «truer» velferdsstaten

Arbeidsinnvandringen styrker velferdsstaten på kort sikt, og truer den neppe på lang sikt, skriver Marie Louise Seeberg i Dagsavisen. Antropologen reagerer på en tidligere sak i Dagsavisen der det tillegges flere forskere en oppfatning om at arbeidsinnvandring truer velferdsstaten. “Oppslaget gir et skjevt bilde av de faktiske forhold, og bør derfor ikke bli stående uimotsagt”, skriver hun.

Seeberg konkluderer med at arbeidsinnvandrere «redder» velferdsstaten, og de «truer» den – akkurat som alle andre mennesker i dette landet. Men med den forskjell at “de redder den enda litt mer enn de fleste, og kanskje også truer den litt mer enn de fleste”.

>> les hele saken i Dagsavisen

Få dager senere skriver Utrop at samtlige forskere, som Dagsavisen har snakket med, sier at de føler seg misforstått eller feilsitert i saken.

Marianne Røed sier til Utrop:

– De sitatene jeg ble tillagt var tatt ut av sin sammenheng og fikk dermed et nesten motsatt meningsinnhold av det jeg prøvde å gi uttrykk for. Det har jeg formidlet i to e-mailer til journalisten – etter at saken ble publisert. Sitatene som ble gjengitt var ikke skjektet av meg før de ble trykket. Jeg likte ikke oppslaget, det var nærmest uetisk .

>> les hele saken i Utrop

Seeberg har tidligere skrevet en bok om endringer i helsevesenet på grunn av migrasjon. Ikke minst på grunn av mangel på arbeidskraft, jobber flere og flere omsorgsarbeidere med innvandrerbakgrunn i Norge, se Når velferdsstaten møter verden – ny bok.

Debatten er forresten nasjonalistisk: Den dreier seg om hva som tjener Norge best og ikke verden.

SE OGSÅ:

Velferdsstat og innvandring – behov for innovative forskningsprosjekter

Utenlandske leger redder danskernes helse

Migrasjon mer effektiv enn bistand

– Migrasjon gir kvinner makt

Hylland-Eriksen: Sett at vi tok inn halvannen million innvandrere

Eliteinnvandring = Mer global apartheid

Arbeidsinnvandringen styrker velferdsstaten på kort sikt, og truer den neppe på lang sikt, skriver Marie Louise Seeberg i Dagsavisen. Antropologen reagerer på en tidligere sak i Dagsavisen der det tillegges flere forskere en oppfatning om at arbeidsinnvandring truer velferdsstaten. "Oppslaget…

Read more

Hva skjer med bygdekulturen?

elsfjord

Trenger vi flere journalister med bygdebakgrunn? Lokalaviser er en gullgruve for antropologer og hvergang jeg er ute og reiser prøver jeg å få lest lokalavisa. I Fedrelandsvennen kom jeg over et interessant leserinnlegg som handler om at avisa “ikke tar hensyn til kulturen, spesielt til språket i bygda”.

Sett fra hovedstaden kan det være underlig at det skal være så store forskjeller innenfor et så lite område, men kanskje dette skyldes at det snakkes og forskes så mye mer om forskjellene mellom nordmenn og innvandrere enn om forskjellene mellom by og land. Når en ønsker seg mangfold i media, bør en kanskje også vektlegge at noen journalister har “bygdebakgrunn”?

Theodor Hovda skriver:

No er det vel meir slik at Fædrelandsvennen ignorerer dei bygdene som ligg omkring. Ikkje minst er det synleg ved samanlikning med Stavanger Aftenblad, som så langt eg hugsar attende alltid har sytt for å ha journalistar med bygdebakgrunn og med nynorsk som språk til arbeidet i bladet.

(…)

Bladet (Fædrelandsvennen), som må reknast som regional monopolavis, burde ha ansvar for landsdelen på slik måte at omsynet til kulturen både i by og bygd kunne fremjast og omhegnast. I staden har Fædrelandsvennen i høg grad øydelagt bygdespråket ved å ta frå folket i bygdene alle høve til dagleg å få lese sitt eige språk. Slik har Fædrelandsvennen stort sett øydelagt den kulturarven som nynorsken naturleg var her i Agder.

(innlegget er ikke på nett)

For ikke lenge siden var det to relaterte innlegg i Dagbladet om at “Norge slår sprekker”. Her tenkte forfatterne heller ikke først og fremst på innvandrere men på forholdet mellom by og bygd: En stadig mektigere Oslo-elite ignorerer erfaringen og kyndigheten til folk utover i landet, skrev Per Olaf Lundteigen. Og ifølge John Olav Egeland føler stadig flere i Bygde-Norge seg utmeldt av storsamfunnet.

For litt over to år siden tenkte Reidar Almås, professor ved Norsk Senter for Bygdeforskning, NTNU, rundt disse spørsmålene:

Korleis kan det ha seg at noen av dei mest populære TV-programma våre, slike som «Farmen», «Jakten på kjærligheten», «Norge rundt» og «Der som ingen skulle tru at nokon kunne bu» har bygda og landbruket som bakgrunn? Samtidig som mange byfolk, særleg mellom dei unge og velutdanna, vender bygda ryggen, både mentalt og materielt?

(…)

Geografen Siri Bjaarstad har spurt Oslo-ungdom om korleis dei ser for seg dei menneska som lever på bygda i dag, og kjem opp med karakteristikkar som «harry», «rånete», «primitive» og «skeptiske». Samtidig har dei lite personleg erfaring med korleis bygdefolk faktisk lever, og dei føler ingen tilhørighet til bygda. Ved å konstruere dette bildet av bygda, greier dei også å skape eit bilde av seg sjølve som «trendy», «up to date» og «tolerante».

Dette er den gamle historia om symbolsk dominans, der den «høgkulturelle» oppfatninga i byane har hatt definisjonsmakt til å definere seg sjølv over «lågkulturen» i bygdene. Yngre mediefolk, særleg dei frå Oslo og det sentrale Austlandet, lagar forteljingar i lyd, bilde og på trykk som held liv i denne oppfatninga.

Så fortsetter forskeren å løfte fram trendsettere fra distriktet “som teiknar eit anna bilde av bygda enn dei vi kan finne i urbanistiske fordommar”.

>> les hele saken i Dagbladet

Her finner vi paralleler til innvandrings- og urfolksdebatten. Kanskje på tide med bedre samkjøring av bygde- og den såkalla “innvandrerforskningen”?

Norsk Senter for Bygdeforskning har forresten en informativ hjemmeside der de har lagt ut mange artikler.

Bildet er tatt i Elsfjord, Nordland

SE OGSÅ:

Den utbredte romantiseringen av Norges homogenitet

Kan vi snakke om en særegen vestlandsk identitet?

Magi og trolldom i Hallingdal: Pass deg for Haugafolket!

Et flerkulturelt Bunads-Norge og norske stammeidentiteter

elsfjord

Trenger vi flere journalister med bygdebakgrunn? Lokalaviser er en gullgruve for antropologer og hvergang jeg er ute og reiser prøver jeg å få lest lokalavisa. I Fedrelandsvennen kom jeg over et interessant leserinnlegg som handler om at avisa "ikke tar…

Read more

Doktoravhandling: “Omsorgsarbete i omvandling. Genus, klass och etnicitet inom hemtjänsten”

Det er ikke lenger bare hvite heteroseksuelle arbeiderklassekvinner som jobber i hjemmetjenesten. Hva hender når også flere og flere menn og omsorgsarbeidere fra andre deler av verden jobber sammen? Antropolog Renita Sörensdotter har vært på feltarbeid blant to hjemmetjenestegrupper for å studere omsorgsarbeidernes innbyrdes relasjoner. Resultatet er en doktoravhandling som hun skal forsvare på torsdag 28.2.08 ifølge en pressemelding fra Stockholms universitet.

Den ene gruppen hun studerte består av hvite svenske arbeiderklassekvinner. Den andre gruppen er mer blandet i forhold til kjønn, etnisitet og klassebakgrunn.

Renita Sörensotter forteller at omsorgsarbeidernes arbeidsvilkår beror på sammensetningen av personalgruppen:

– I den enhetliga kvinnogruppen i bruksort skapas normer för hur en kvinna förväntas bete sig och uppträda. Det finns tydliga krav på ett gemensamt tyckande och tänkande. Detta är trivsamt för de flesta i gruppen, samtidigt kan det bli för snäva normer för den som inte passar in i gruppen.

– I den blandade gruppen i Stockholm är det högre i tak och mer utrymme för olikhet, samtidigt skiktas gruppen genom att vita svenska män får högre status än andra, medan män med utomnordisk bakgrund och mörk hudfärg problematiseras.

>> les hele pressemeldingen

>> Avhandlingens abstract

Avhandlingen er kun tilgjengelig på papir.

I Norge har antropolog Marie Louise Seeberg skrevet en bok om helsevesenet dere flere og flere sykepleiere har innvandrerbakgrunn, se tidligere omtale Når velferdsstaten møter verden – ny bok.

SE OGSÅ:

En nytt marked for arbeidsmigrasjon: Helsepersonell som eksport”vare”

Utenlandske leger redder danskernes helse

Tjenestepiker og helsearbeidere: Migrasjon gir kvinner makt

Ny hovedoppgave: Hva skaper samhold på en flerkulturell arbeidsplass?

Feltarbeid på sykehus: Høy faglighet senker sykefraværet

Tradisjonelle mannsidealer forsterkes – Doktorgrad på menn som sykepleier

Det er ikke lenger bare hvite heteroseksuelle arbeiderklassekvinner som jobber i hjemmetjenesten. Hva hender når også flere og flere menn og omsorgsarbeidere fra andre deler av verden jobber sammen? Antropolog Renita Sörensdotter har vært på feltarbeid blant to hjemmetjenestegrupper for…

Read more

Antropolog Whyn Uyen Lam i nettmøte om vietnamesiske “cannabis-gartnere”

43 «gartnere» – er pågrepet under opprullingen av 22 cannabisplantasjer på Østlandet. Det overveldende flertallet av «gartnere» er vietnamesere. Kl 17 idag stiller antropolog Whyn Uyen Lam til nettprat i Aftenposten om “marihuana-nettverkene”.

Hun kom til seks år gammel til Norge som båtflyktning og har forsket på og jobbet med vietnamesiske innvandrere i Norge. Til Aftenposten forteller hun at plantasjene blir drevet i en arbeidsdeling mellom “legale” og “illegale” innvandrere: Det er “legale” vietnamesere som finner frem til og leier husene som blir omgjort til plantasjer, mens det er illegale vietnamesiske innvandrere som får jobben med å skjøtte avlingen.

Ifølge antropologen er det mer enn tusen såkalte “illegale vietnamesere” i Norge. Rundt 80 prosent av dem skal komme fra Nord-Vietnam. Alle er på jakt etter å tjene penger for å kunne forsørge familien i hjemlandet.

Whyn Uyen Lam ønsker å gå ut med dette fordi hun vil hjelpe de “illegale” innvandrerne:

– De fleste som kommer hit illegalt, har en forestilling om at Vesten er fantastisk. Så opplever de at slik er det ikke, og får problemer. Når de så får et tilbud der de kan tjene store summer, er det lett å si ja.

>> les hele saken i Aftenposten: Gartneren får 20 prosent

>> Nettmøte med Whyn Uyen Lam

SE OGSÅ:

“Kriminelle vietnamesere”: Dagbladet, sosialantropologen og metodologisk nasjonalisme

– Ikke kall dem for illegale innvandrere

For et mindre svart/hvit bilde av rusbruk – Doktorgrad på hobbynarkomaner

Antropolog disputerer om yngre innvandrere i rusmiljøer

43 «gartnere» - er pågrepet under opprullingen av 22 cannabisplantasjer på Østlandet. Det overveldende flertallet av «gartnere» er vietnamesere. Kl 17 idag stiller antropolog Whyn Uyen Lam til nettprat i Aftenposten om "marihuana-nettverkene".

Hun kom til seks år gammel til Norge…

Read more