search expand

Bloggende Inger i India og Rakel på Malta

Ifjor feiret hun Samefolkets dag i New Delhi, nå er antropologistudenten på feltarbeid blant tibetanere i Dharamsala for å studere tibetansk medisin – og blogger. Det har skjedd en del på bloggen siden jeg kikket sist, Inger Kristine Vasstveit har kommet igang med prosjektet sitt.

For å forstå tibetansk medisin, må man forstå tibetansk kultur og levemåte, skriver hun og det betyr å leve sammen med en gjeng tibetanere i India:

Jeg sover paa “sofaen” i “stua”, sammen med en tibetansk fyr. I rommet ved siden av deler tre andre tibetanere to senger. Vi har et lite kjoekken, og et lite baderom. Vi har kun vann mellom 07.00 – 09.00 om morgenen – og vannet er kaldt. Vil vi ha varmt vann maa vi koke det. Tennene pusses paa kjoekken, og dusjen er en liten balje og spes med en gryte kokende vann. Jeg blir behandlet som en dronning, og faar servert frokost, lunsj og middag.

(…)

Det som taerer mest paa, er samvittigheten av aa bo og spise gratis dag etter dag. Jeg har tatt dette opp med folkene, men de blir sinte, og sier:

– du forstaar ikke kulturen vaar! Vi gir deg det du vil ha, og naar vi kommer til Norge, behandler du oss paa samme maate!

>> besøk Inger’s blogg

En annen bloggende antropologistudent – Rakel M Hansen – befinner seg på Malta. Hun har vært på øya et par uker og er fortsatt på utkikk etter gruppen hun skal studere. Hva er det en antropolog gjør på begynnelsen av feltarbeidet?

Så, hva har jeg gjort? Jeg har vært en kveld på byen med maltesiske jenter, jeg har vært på utflukt med et ektepar som nå er mine gode venner (nei, ikke maltesiske de heller), etablert ”butikk-venner” som jeg besøker nesten daglig (har blitt godt kjent med fire jenter/damer som jobber i hver sin butikk her i Valletta), funnet et fast sted å kjøpe grønnsaker, avisen, melk og brød (alle ulike ”tradisjonelle” butikker), snakket med mange ukjente mennesker på gaten, hatt et intervju med en prest, vært på kino med maltesiske antropologistudenter(Kite Runner, anbefales!), vært på konsert med National orkestret fra Malta (naboen min spiller der), vært på Kinesisk opera og akrobatikk show, sett en lokal drama gruppe fremføre, vært på politisk fotballkamp uten å se fotball.. and this is how the days go by…… J

Bortsett fra å snakke med mennesker ”som møter meg på min vei” i Valletta, har jeg bestemt meg for å oppsøke mange flere mennesker og gjøre intervjuer (prester, nonner, politikere, sosialarbeidere).

>> besøk Rakels blogg

En av de få andre nordiske feltarbeidsblogger (som jeg vet om) er danske Nanette Andersen i Cape Town som jeg skrev tidligere om. Doktorgradsstipendiat Cicilie Fagerlid er imidlertid tilbake fra feltarbeidet i Paris, antropyton også.

SE OGSÅ:

Professor lets students blog their field experiences: More than 20 new blogs online!

Blogging as a Research Tool for Ethnographic Fieldwork

On fieldwork: “Blogging sharpens the attention”

Fieldblogging from Nicaragua

Blogger får Universitetets formidlingspris

Ifjor feiret hun Samefolkets dag i New Delhi, nå er antropologistudenten på feltarbeid blant tibetanere i Dharamsala for å studere tibetansk medisin - og blogger. Det har skjedd en del på bloggen siden jeg kikket sist, Inger Kristine Vasstveit…

Read more

Er sex mot penger alltid prostitusjon?

Menn føler seg forpliktet til å legge igjen penger til kvinner de hadde vært sammen med. Noe annet ville være en fornærmelse. I Tanzania er det ikke noe generelt stigma knyttet til å koble sex og penger, slik det er hos “oss”, sier antropolog Turid Misje, som har tilbrakt åtte måneder sammen med bararbeidere i Moshi som del av sitt hovedfag i sosialantropologi.

Til Kilden sier antropologen:

Kvinnene jeg møtte stilte seg helt uforstående til at det skulle være et problem i seg selv. De betrakter det tvert imot som problematisk dersom de ikke får penger av en mann de har sex med, enten det er en kjæreste eller en såkalt one night stand. Ingen penger betyr ingen respekt, da synes han ikke kvinnen er verdt noe.

Hun understreker at sex selvfølgelig ikke handler bare om penger. Kvinnene er også opptatt av egen seksuell nytelse og at de blir forelsket.

De fleste av barkvinnene har sex med gjester som gir dem penger, og mange av dem er i praksis avhengige av penger de får fra mennene, siden bareierne betaler så lite. Likevel ser ikke kvinnene på seg selv som prostituerte:

– Deres identitet er først og fremst knyttet til arbeidet som servitører og renholdere, selv om de kanskje får mer penger fra menn de ligger med enn de får i lønn.

– For mange av kvinnene er jobb i bar den eneste muligheten til å tjene penger, og mange understreket at de bare gjorde det fordi de var nødt. Veldig mange av mine informanter kommer fra den lutfattige landsbygda og har lite utdannelse. Men selv om livet som bararbeider kan være tøft, opplevde nok mange av kvinnene at de hadde vel så mye kontroll over livet sitt i baren som hjemme hos familien. «For et liv jeg ville hatt i landsbyen», kunne de si.

>> les hele saken i Kilden

Oppgaven er dessverre ikke tilgjengelig på nett

SE OGSÅ:

– Trenger nye perspektiver i prostitusjonsdebatten

Thailandske prostituerte bygger opp Thailand

Når prostituerte kommer selv til orde

Antropolog hjelper politiet til å forstå prostitusjon

Prostitusjon: “Moralske grenser er noe man må ha råd til å opprettholde”

An anthropologist on sex, love and AIDS in a university campus in South Africa

Menn føler seg forpliktet til å legge igjen penger til kvinner de hadde vært sammen med. Noe annet ville være en fornærmelse. I Tanzania er det ikke noe generelt stigma knyttet til å koble sex og penger, slik det er…

Read more

– Kolonitida lever videre i utenriksredaksjonene

bokcover verden skapes hjemmefra

Antropolog Anne Hege Simonsen og medieviter Elisabeth Eide har nettopp lansert boka Verden skapes hjemmefra – den første systematiske gjennomgangen av norsk presses dekning av den såkalte ikke-vestlige verden.

Avisene er ikke nøytrale i omtalen av land på andre kontinenter. Det er virkeligheten hjemme som avgjør pressens prioriteringer og vinklinger. Pressedekningen av “andre” sier ofte mer om oss selv og våre verdensbilder enn om de faktiske forholdene i landene, mener de to forskerne.

De viser blant annet hvordan journalistenes verdensbilde fortsatt er preget av kolonitidens syn på “de andre” som underlegen og avhengig av hjelp fra “Vesten”. Her framstår nordmenn gjerne som “den gode hjelperen” (misjonær, bistandsarbeider).

Til Morgenbladet (kun tilgjengelig for abonnenter) sier de to:

– Vår tese er at avisenes dekning av verden utenfor Vesten først og fremst avslører vårt eget selvbilde. Og siden Norge har vært en slags halvkoloni under Danmark, trodde vi først at norsk presse skulle ha en viss forståelse for situasjonen i den koloniserte verden. Men selv om også Norge var et fattig land på denne tiden, så vi på oss selv som moderne og høyteknologiske i motsetning til De andre, altså «de primitive folkeslagene».

Hvem fikk dårligst behandling av pressen? Araberne!

– Araberne blir nesten konsekvent fremstilt som uorganiserte, bakstreverske, late, uselvstendige, dumme, brutale og lette å manipulere. I 1902 skriver en journalist i Social-Demokraten (i dag Dagsavisen) at han foretrekker kamelenes selskap.

>> omtale av lanseringen av “Verden skapes hjemmefra”

>> Intervju med Anne Hege Simonsen i Østlandets Blad

>> Intervju med Eide og Simonsen i Dagsavisen

>> omtale i Utdanningsnytt

>> anmeldelse i VG

Temaet har vært oppe her på antropologi.info flere ganger før. Når det gjelder dagens presse, så er det etter mitt inntrykk omtalen av urbefolkninger og såkalte “stammesamfunn” som er verst. Jeg har skrevet i Utrop om dette, se Skriver rasistisk om tsunamiofre

SE OGSÅ:

Anne Hege Simonsen: “Statoil siviliserer Afrika?” eller “Vi trenger en ny Afrika-journalistikk!”

Media skaper enkle bilder av «de andre» (Om boka «Å se verden fra et annet sted» av Elisabeth Eide og Anne Hege Simonsen, Dagsavisen, 23.4.04)

Æresdrap og dovaner: Kun innvandrere har kultur

Primitive Racism: Reuters about “the world’s most primitive tribes”

“Good story about cannibals. Pity it’s not even close to the truth”

The Dictionary of Man: Will Bob Geldof and the BBC reproduce racist anthropology?

Ukontaktede indianere?

bokcover verden skapes hjemmefra

Antropolog Anne Hege Simonsen og medieviter Elisabeth Eide har nettopp lansert boka Verden skapes hjemmefra - den første systematiske gjennomgangen av norsk presses dekning av den såkalte ikke-vestlige verden.

Avisene er ikke nøytrale i omtalen av land på andre kontinenter.…

Read more

Derfor må vi snakke om “rase”

“Raser eksisterer for antirasister på samme måte som Gud eksisterer for ateister – nemlig som en sosial konstruksjon å ta svært alvorlig”, skriver Thomas Hylland Eriksen i Aftenposten. Selv om det ikke fins raser i biologisk forstand, fins det grunner til å bruke ordet “rase”:

Rase er mer ubønnhørlig enn andre kriterier vi bruker for å klassifisere hverandre. I et liberalt samfunn kan du skifte språk, fotballag eller religion; du kan få deg en utdannelse, klippe håret og slutte – eller for den del begynne – med hijab.

Men du kan ikke vaske bort hudfargen. Derfor har vi ikke råd til å glemme at rase lever i beste velgående.

Også i Norge finnes rase:

Forleden leste jeg i lokalavisen min om en ung svensk mann som var på boligjakt i Oslo. Han snakket perfekt svensk i telefonen, men idet han dukket opp personlig, oppdaget huseieren at han var svart. Og da var boligen alltid nettopp utleid. Som Knut Nærum ville ha uttrykt det: Tilfeldig? Neppe.

I situasjoner som disse finnes rase. Det er et levende klassifikasjonsprinsipp i Norge den dag i dag, og det eksisterer i samme forstand som hekser fantes i middelalderen – det er altså høyst reelt.

“Raseidentiteten” oppsto i samband med kampen mot rasisme:

Allerede på 1950-tallet skrev Frantz Fanon om “negeren” (et kurant ord på den tiden) og hans drøm om å bli behandlet som likeverdig. Når dette målet viste seg å være uoppnåelig på grunn av dypt rotfestet rasisme, ble det nødvendig å bygge et solidarisk fellesskap blant svarte.

Enten de var fra Martinique eller Britisk Øst-Afrika, hadde de noen felles erfaringer, som ofre for den hvite manns rasisme.

Dermed fikk de en felles identitet selv om de ikke hadde felles etnisk opprinnelse – en svart identitet. Kort sagt en raseidentitet. Den jamaicanske rastafarianismen springer ellers ut av et beslektet resonnement.

>> les hele saken i Aftenposten

For ikke så lenge siden var filosofen Paul C. Taylor fra Temple University på besøk i Oslo. Han sa noe lignende: Rase er en viktig kategori for å forstå hvit dominans, se >> Snakk mer om rase

SE OGSÅ:

Racism: The Five Major Challenges for Anthropology

– Kategorien ’rase’ er blitt en blind flekk for nordmenn

Fredrik Barth: “Slutt å kalle fordommer for rasisme”

“En pakistaner kan aldri kalle seg nordmann”: Rasetenkning i Språkrådet?

Global identity politics and The Emergence of a Mongol Race in Nepal


“It will take a long time for people to grasp the illusory nature of race”

"Raser eksisterer for antirasister på samme måte som Gud eksisterer for ateister - nemlig som en sosial konstruksjon å ta svært alvorlig", skriver Thomas Hylland Eriksen i Aftenposten. Selv om det ikke fins raser i biologisk forstand, fins det grunner…

Read more

Kun to antropologer blant de 100 mest medieomtalte professorer

De er menn, middeladrende og bor i Oslo: Det er disse professorene som blir mest omtalt og sitert i media ifølge Morgenbladet. Bare 14 kvin­ner er inne på lis­ten. Nes­ten halv­par­ten (47) av pro­fes­so­re­ne har til­knyt­ning til Uni­ver­si­te­tet i Oslo.

Kun to antropologer er på listen: Thomas Hylland Eriksen (plass 27) og Unni Wikan (plass 91). Langt flere historikere, statsvitere og økonomer er representert.

>> les hele saken i Morgenbladet

De er menn, middeladrende og bor i Oslo: Det er disse professorene som blir mest omtalt og sitert i media ifølge Morgenbladet. Bare 14 kvin­ner er inne på lis­ten. Nes­ten halv­par­ten (47) av pro­fes­so­re­ne har til­knyt­ning til Uni­ver­si­te­tet i Oslo.

Kun…

Read more