search expand

Doktoravhandling: Kärlek i virusets tid

avhandling - cover

Kan en bekjempe AIDS uten å vite hva kjærlighet er? Idag disputerer antropolog Anette Wickström med avhandligen Kärlek i virusets tid: att hantera relationer och hälsa i Zululand. Hun viser blant annet at mange initiativ til å forbedre zulufolkets situasjon kolliderer med lokalbefolkningens forestillinger om kjærlighet og seksualitet.

Avhandlingen er basert på seks måneders feltarbeid blant åtte familier i KwaZulu Natal i Sørafrika.

I innledningen skriver antropologen:

Kärlek i virusets tid handlar om hur människor på landsbygden i KwaZulu Natal söker efter att överleva, älska, höra till och skapa ordning i en tillvaro som både materiellt och personligt utmanar deras hälsa, relationer och välmående. Den utbredda spridningen av HIV/aids i södra Afrika har lett till att omvärldens intresse är stort för att försöka förstå vilka faktorer som påverkar sexuella relationer och förekomsten av aids.

Ändå är det inte många aktiviteter, varken inomstatliga eller internationella, som ägnar uppmärksamhet åt hur människor själva tänker om och hanterar kärlek och sexualitet i sitt vardagsliv.

Kjærligheten er nemlig ikke universell men påvirket av materielle, sosiale og politiske forhold, sier hun til Norrköpings Tidningar:

-I min avhandling skriver jag om ett sätt att se på kärleken, som påverkar individen och kollektivet annorlunda än hos oss. I Sydafrika har kolonialismen, apartheid, demokratiseringen och aids krävt olika sätt att hantera kärleken, sexualiteten och familjerelationerna.

>> Intervju med Anette Wickström i Norrköpings Tidningar

>> Intervju med Anette Wickström i Östgöta Correspondenten: Oskuldskontroll – folkets desperata lösning till spridningen av aids i Sydafrika

>> last ned doktoravhandlingen

SE OGSÅ:

An anthropologist on sex, love and AIDS in a university campus in South Africa

AIDS:”Traditional healers are an untapped resource of great potential”

Male circumcision prevents AIDS?

“There’s no AIDS here because men and women are equal”

The emerging research field of medical ethnomusicology: How music fights AIDS

Cultural values and the spreading of AIDS in Africa

Film skal forebygge HIV i Tanzania

Redselen for HIV/AIDS: HIV-smittede holder sykdommen hemmelig

avhandling - cover

Kan en bekjempe AIDS uten å vite hva kjærlighet er? Idag disputerer antropolog Anette Wickström med avhandligen Kärlek i virusets tid: att hantera relationer och hälsa i Zululand. Hun viser blant annet at mange initiativ til å forbedre zulufolkets situasjon…

Read more

Kolonisierer Afrika ved hjelp av kristendommen

Nei til kondomer, abort og homoseksualitet: Det har aldri vært så mange kristne misjonærer sør for Sahara som i dag, og to av tre er amerikanere. Kristendommen i Afrika vokser i en fart som mangler sidestykke i historien.

– Under koloniseringen var det engelskmennene som underla seg store deler av Afrika og gjorde 1900-tallet til sitt eget. Nå er det amerikanernes århundre, sier Catrine Christiansen, doktorgradsstipendiat ved Institut for Antropologi ved Københavns Universitet til Morgenbladet.

I denne fascinerende reportasjen om “born again Christians” får vi vite at de evangeliske amerikanske kirkesamfunnene har mektige allierte, både i kristne mediemoguler og amerikansk utviklingsbistand. De “gjør felles sak i eksporten av konservative kristne verdier. Langt på vei anført av president Bush, som selv er «born again»-kristen.”

Med Bush ved roret har USA endret retning mot en mer moral- og trosbasert bistandspolitikk som kan merkes overalt i Afrika. Mange av de internasjonale organisasjonene som jobber med familieplanlegging har nektet å skrive under på de amerikanske betingelsene, og har mistet hundrevis av millioner i støtte.

>> les hele saken i Morgenbladet

Jeg fant en relatert artikkel av Catrine Christiansen på nett

Youth Religiosity and the Aids Pandemic: Faith, Friends and Family Virtues in Uganda (pdf)

SE OGSÅ:

Kristendommen øker mer enn islam

Isolerer seg for å bli frelst – Doktoravhandling om konservativ kristen minoritet i Bolivia

Misjonsbildenes makt over sinnene – ny bok av Marianne Gullestad

Nei til kondomer, abort og homoseksualitet: Det har aldri vært så mange kristne misjonærer sør for Sahara som i dag, og to av tre er amerikanere. Kristendommen i Afrika vokser i en fart som mangler sidestykke i historien.

– Under koloniseringen…

Read more

Klarer kunsten seg uten forskningen?

Hva er et godt kulturbyråkrati? Hva er en treffsikker kunstpolitikk? Hvordan løse kjønnsskjevhetene i kunstlivet og hva er statens rolle i kulturpolitikken? Klarer kunsten seg uten forskningen? Nei, mener antropolog Ellen Aslaksen. Kunstfeltet trenger en like langsiktig forskningssatsning som oljesektoren, skriver hun i en kronikk i Dagbladet.

Kulturfeltet ligger sørgelig bak andre sektorer, skriver hun og fravær av relevant kompetanse et akutt problem for kulturforskningen:

Både utdanningspolitikken, helsepolitikken, samferdselspolitikken og alle de andre politikkområdene har solide kunnskapsmiljøer å både spille – og støtte seg på. Det finnes en rekke sektororienterte forskningsinstitusjoner med navn som NIFU-STEP, Nasjonal kunnskapssenter for helsetjenesten og Transportøkonomisk institutt. De har som sine viktigste oppgaver å drive og fremme forskning til bruk på sine samfunnsområder.

Selv er jeg mest fascinert av hvordan de gjør det i oljesektoren. Det er i olja vi finner de riktig store pengene. Det er selvsagt en forskjell. Men med de store pengene kommer også de tydelige visjonene. Og det er de vi trenger for kulturfeltforskningen.

(…)

Vi trenger forskere med innsikt i både samtidas kulturfelt og i akademisk kunnskapsproduksjon. Vi trenger forskning som byr på refleksjon over virkemiddelbruk og kunstlivets vilkår. Og vi trenger ikke minst en bedre dialog mellom forskere og kunnskapsbrukere. Tiden er inne for å satse høyt og langsiktig på fremragende kulturfeltforskning.

>> les kronikken i Dagbladet

Ellen Aslaksen jobber som forsker i Kulturrådet. Jeg intervjuet henne for en stund siden, se – Bruk Kulturrådet! “Altfor få vet om det vi driver med”, sier Ellen Aslaksen og anmeldelsen av Aslaksens bok Ung og lovende Etnografi om unge kunstnere: Hvordan ser verden ut fra deres ståsted?

Hva er et godt kulturbyråkrati? Hva er en treffsikker kunstpolitikk? Hvordan løse kjønnsskjevhetene i kunstlivet og hva er statens rolle i kulturpolitikken? Klarer kunsten seg uten forskningen? Nei, mener antropolog Ellen Aslaksen. Kunstfeltet trenger en like langsiktig forskningssatsning som…

Read more

Arne Martin Klausen: “Venstresiden, protester mot Olympiakomiteen!”

IOC spiller en politisk rolle som en av de mektigste institusjoner i det moderne samfunn. “Det forundrer meg at så mange fra venstresiden ikke ser at IOC burde være et like viktig demonstrasjonsmål som World Trade Organization, skriver antropolog og OL-forsker Arne Martin Klausen i Dagbladet.

En venstre/grønn regjering burde snarest gjøre klart at en statsgaranti for vinterlekene ikke kan komme på tale, mener antropologen. Olympialekene er et stort kapitalistisk arrangement der alle de store multinasjonale selskapene er tilstede som sponsorer. Han skriver om Olympia-museet i sveitsiske Lausanne som illustrerer forbindelsene tydelig:

Intet museum jeg har besøkt har vært så likt et tempel som det olympiske museum i Lausanne. Her er ren persondyrkelse av Coubertin og de senere presidenter, først og fremst Samaranch, som fikk bygget museet. I første etasje er det bygget noe som ligner en alterring. En mengde storre granittblokker er stablet på hverandre i et fint mønster. På hver blokk er de respektive sponsorers logo meislet inn, Coca Cola, Adidas, Kodak og hele ruklet.

>> les hele saken i Dagbladet

SE OGSÅ:

Er OL-fanatismen typisk norsk?

Lillehammer OL: Sjåvinisme eller fellesskap?

OL i Hellas: Om ville leker og antropologiske dager

Olympic Games: ‘Great Fun for Savages’

IOC spiller en politisk rolle som en av de mektigste institusjoner i det moderne samfunn. "Det forundrer meg at så mange fra venstresiden ikke ser at IOC burde være et like viktig demonstrasjonsmål som World Trade Organization, skriver antropolog og…

Read more

Stor interesse for “världens första doktor i jojkberättelser”

joik- cover

Ifjor høst leverte han doktoravhandlingen Juoiganmuitalusat – jojkberättelser: en studie av jojkens narrativa egenskaper. Nå reiser Krister Stoor verden rundt for å presentere forskningen sin: Interessen for urbefolkningsspørsmål er stor, sier han til Norrbottens Kuriren.

-Tidigare forskning har fokuserat på musiken, men jag intresserar mig för vad det är man berättar om i jojken, vilket inte gjorts tidigare, sier han.

Etter å blitt kjent med flere siouxindianerna har han fått en ide for et nytt forskningsprosjekt: Det skal handle om den samiska og den indianske trommen.

Krister Stoor er selv fjellsame og aktiv joiker i gruppen Trio Moivi.

>> les hele saken i Norrbottens Kuriren

>> Intervju med Krister Stoor i Kunskapskanalen (SVT)

>> Intervju med Krister Stoor på samer.se

>> last ned doktoravhandlingen

Igår var det Samefolkets dag og i Dagsavisen skriver også Hanne Mauno om den store interessen for samiske spørsmål: “Vinteren 2008 er blitt den rene kulturelle vårløsningen for samene”

Du vet det har skjedd noe spesielt når de begeistret diskuterer samisk sjamanisme på frokost-TV, og man i beste sendetid på søndager kan følge en flyttsamefamilie i dvelende, langsomme nærbilder hele veien fra vidda og ned til kysten. Vinteren 2008 føles det som om det plutselig er samer over alt

>> les hele saken i Dagsavisen

Ved feiringen av Samefolkets dag og ved starten på Mangfoldsåret 2008, er det på tide at samene nå får fast plass på Stortinget, skriver Ny Tids nye redaktør Dag Herbjørnsrud.

SE OGSÅ:

– Bysamer forsømt av forskningen

I Tromsø: Første professor i urfolksstudier

For første gang i Norge: Holdt disputas på samisk

Masteroppgave: Å være moderne same i Oslo

Flerforeldreprinsipp blant samene – Doktorgrad på rituelt slektskap

Hva har filmen “Kautokeino-opprøret” med innvandringsdebatten og Afghanistankrigen å gjøre?

joik- cover

Ifjor høst leverte han doktoravhandlingen Juoiganmuitalusat - jojkberättelser: en studie av jojkens narrativa egenskaper. Nå reiser Krister Stoor verden rundt for å presentere forskningen sin: Interessen for urbefolkningsspørsmål er stor, sier han til Norrbottens Kuriren.

-Tidigare forskning har fokuserat på musiken,…

Read more