sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark

Første doktorgrad om kvener

Published on January 31, 2008 by lorenz Posted in doktoravhandlinger, identitet etnisitet, kvener, Norge, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark

Selv ser de på seg som finske norske borgere. Men de blir ofte betegnet som kvener. Det er forvirring om kvenbegrepet, sier antropolog Kari Storaas, som nylig har forsvart doktorgradsavhandlingen “Finland er bak oss, Norge er vårt land. Konteksters betydning for etniske endringsprosesser i Sør-Varanger”, skriver Universitetet i Tromsø i en pressemelding.

Kari Storaas er den første norske sosialantropologen som har doktorgrad om kvener, leser vi. Hun har vært på feltarbeid i Sør-Varanger kommune.

Antropologen forklarer:

– De finskættede opplever begrepet kven som forvirrende. Man har tradisjonelt oppfattet seg som finske, norske borgere og ikke som kvener. Kvenforbundet snakker om kvener, et folk fra Kvenlandet. Men dette bildet kjenner ikke de finskættede i Sør-Varanger seg igjen i.

– De finskættede i Sør-Varanger sier heller ikke at de snakker kvensk, men finsk. Selv om det er annerledes finsk enn det de snakker i Finland, så er det likevel finsk. Begrepet kven ble generelt avvist, og er først blitt aktuelt de siste 30 år.

– På 1980-tallet ble det aktuelt å snakke om identitet som kven. Kvensk etnopolitikk og akademisk bruk av kven-benevnelsen, i tillegg til moderne identitetsdiskurs, har medført en ny diskusjon om egen og andres etniske identitet, det vil si at identitet politiseres.

>> les hele pressemeldingen

Det er mange andre som forsker på kvenene. Ifølge Ruijan Kaiku holder den polske antropologen Marta Petryk ved Universitetet i Poznań på med en doktoravhandling hvor hun spør om kvenene i Norge utgjør et etnisk felleskap. Hun sier:

– Mange tviler om det fins kvener. For eksempel i Bugøynes fins det mange som sier de ikke er kvener, og i Pasvik er mange sterkt imot dette begrepet. Også forskere som Venke Olsen og Einar Niemi har debattert dette i forskjellige artikler.

– Jeg treffer folk som sier det ikke er forskjell mellom kvensk og finsk. Noen sier at de er finskættede nordmenn. Jeg skal finne ut om det er forskjell.

Høsten 2006 leverte språkforsker Pia Lane doktoravhandlingen A Tale of Two Towns: A Comparative Study of Language and Culture Contact der hun studerte hvordan språkskiftet fra kvensk til norsk påvirket den kvenske kulturen og identiteten i Nord-Norge. Hun holder nå på med et prosjekt i regi av Polaråret.

SE OGSÅ:

Pia Lane: Kvenene – et upåaktet folk i Norge

Spiller inn singel med kvensk pop

Første kvenske roman

Kvensk anerkjennes som eget språk

Kven-debatt: Minoritetsspørsmål i nasjonalstatens samfunn et tema som engasjerer

Vadsø museum / Ruija Kvenmuseum: Hva betyr kven? Hvem er kvener?

Selv ser de på seg som finske norske borgere. Men de blir ofte betegnet som kvener. Det er forvirring om kvenbegrepet, sier antropolog Kari Storaas, som nylig har forsvart doktorgradsavhandlingen "Finland er bak oss, Norge er vårt land. Konteksters betydning…

Forbruk som veldedighet: – Næringslivstopper snakker som koloniherrer

Published on January 28, 2008 by lorenz Posted in forbruk, klasse, økonomi, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, Sverige, vi og de andre

I Sverige prøver næringslivet å overbevise befolkningen om at de bør forbruke mer for å redde klimaet. “Slutt for Guds skyld ikke å kjøpe kinesernes varer. Dette er jo deres sjanse å utvikle seg og betale for et renere miljø.” Denne argumentasjonen minner om Rudyard Kiplings resonnement om “den hvite manns byrde”, skriver antropolog Alf Hornborg i Dagens Nyheter: “Kolonialisme som veldedighet!”

Han forklarer:

Den franske antropologen Maurice Godelier har påpekat att samhällen i alla tider har varit benägna att framställa ojämnt utbyte och exploatering som om det vore ett rättvist byte av tjänster. Slavarna skulle vara tacksamma mot sina ägare, medeltidens livegna mot sina feodalherrar, inkahärskarens undersåtar mot sin gudomliga kejsare De som alstrar överflödet skall vara tacksamma för de smulor som kommer dem till del.

Är det därför vi i dag pratar om “arbetsgivare” och “arbetstagare”? Är det därför vårt budskap till de fattiga länderna i syd är att de bör vara tacksamma för att få sälja sina underbetalda arbetstimmar och naturresurser till det kapitalstinna nord?

>> les hele kronikken i Dagens Nyheter

SE OGSÅ:

Miljøkrise: Mindre frihet, mer ansvarlighet?

Håper at samfunnsforskere begynner å interessere seg for globle miljøendringer

Samfunnsforskere inn i klimadebatten – Intervju med Karen O’Brien

Doktoravhandling: “Antropologer forstår forbruk og salg bedre enn markedsførere”

I Sverige prøver næringslivet å overbevise befolkningen om at de bør forbruke mer for å redde klimaet. "Slutt for Guds skyld ikke å kjøpe kinesernes varer. Dette er jo deres sjanse å utvikle seg og betale for et renere miljø."…

“Kanskje det ikkje er så stor skilnad på feltarbeid og arbeidsliv?”

Published on January 28, 2008 by lorenz Posted in antropologi utenfor akademia, arbeid(sliv), portretter og intervjuer, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark

For ikke så lenge siden sprang Ragnhild Therese Nordvik med en ungdomsgjeng gjennom gatene i Bolivia. Nå er hun
daglig leder i SAIH (Studentenes og akademikernes internasjonale hjelpefond) – og månedens antropolog. Forskjellen mellom feltarbeidet hos gjengen og lederjobben er mindre enn en skulle tro, skriver hun i sin tekst på hjemmesiden til Norsk antropologisk forening: Som antropolog prøver hun fortsatt å finne ut hvordan ting henger sammen:

Eg brukte eit halvt år på å stå og fryse på ein plaza, prøve å omsetje Eminem og 50 Cent sine tekstar frå jukeboksen på spelebula til stadig mindre imponerte gjengungdomar, finne strategiar for å unngå å verte overskjenka på festar, prøve å finne ei meining bak vald og valdtekter i ein gjeng som omtala seg som ein stor familie, og prøve å finne ut korleis alt dette kunne henge saman.

I dag heng eg meir på seminar om økonomistyring i frivillige organisasjonar, prøver å omsetje bistandsstrategispråk til den røynda vi opplever, finne strategiar for å motivere og få det beste ut av mine flinke medarbeidarar, og prøve å finne ei meining bak dei fine orda i PRSP-ar, regjeringa sine strategidokument og diverse FN-konvensjonar. Og framleis prøver eg å finne ut av korleis alt heng saman. Kanskje det ikkje er så stor skilnad på feltarbeid og arbeidsliv trass alt?

Antropologi er for henne ikke et fag, men et livssyn:

Kjerna av antropologi handlar ikkje om studiepoeng og endelege teoriar, men det er eit overordna rammeverk, ein måte å sjå på livet på. (…)

Å vere antropolog er mellom anna å vere nyfiken, open og prøve å forstå. Det er å tenkje: ”Kvifor meiner ho det?” og ikkje berre ”Ho tek feil”. Antropologar har lest, lært og erfart at det fins så mange ulike måtar å organisere og forstå samfunnet på, og at alle dei ulike måtane har ein intern logikk. Dette gjer oss – vonleg – meir opne for å stille spørsmålet: ”Fins det andre måtar å sjå på dette på?”, og så prøve å forstå desse andre måtan.

>> les hele teksten på NAFs hjemmeside

Ragnhild Therese Nordviks hovedoppgave om ungdomsgjengen er lagt ut på nettet:

Ragnhild Therese Valverde Nordvik: Å leve på kanten. Fellesskap og identitet i en ungdomsgjeng i El Alto, Bolivia

I Bistandsaktuelt 5/2005 ble hun beskrevet som “en typisk representant for de mange unge velkvalifiserte kvinnene som jobber med bistand”.

SE OGSÅ:

“Nesten som på feltarbeid” – Månedens antropolog på jobb i Uteseksjonen

Månedens antropolog: – Antropologifaget verdifullt for troverdig kommunikasjon

Thailandske prostituerte bygger opp Thailand

Published on January 27, 2008 by lorenz Posted in Asia, Danmark, innvandring migrasjon, kjønn, kropp, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, utvikling

I det fattige Nordøst-Thailand dukker det opp flere og flere store hus med dyre biler i innkjørselen: Uten penger fra thailandske prostituerte i Danmark og andre land ville ikke Nordøst-Thailand kunne fungere like godt. Mange thailandske prostituerte vet hva de vil og er ingen ofre, påpeker antropolog Sine Plambech i Berlingske Tidene.

Hun sier:

De fleste vil ikke reddes, de har selv en idé om, hvad de skal bruge arbejdet til. For nogle lykkes det at trække sig ud af prostitution, fordi de får købt det hus til deres mor, som de ønskede, for andre forbliver det en drøm.

Plambech hører til en voksende gruppe forskere som forsøker å nyansere prostitusjonsdebatten. Det er feil å si at alle prostituerte er ofre.

“I den offentlige debat burde man give plads til, at en stor del af kvinderne er her med en grad af frivillighed”, mener også antropolog Marie Bang Nielsen. De thailandske kvinnene sender stort sett alle penger hjem til familien. “De ofrer ganske enkelt sig selv for deres børns skyld, hvilket giver mening for dem. Og ikke mindst glæde over at vide, at deres børn får andre muligheder og en anden tilværelse, end de selv har haft”, sier hun.

Men helt frivillig er jo deres yrkesvalg likevel ikke. Mange prostituerte kommer fra trange kår. Prostitusjonen er en av de få (om ikke den eneste) mulighetene de har for å tjene penger.

“Der er ingen penge at tjene i Thailand”, sier thailandske “Amy” (25). “Jeg regner med at tage hjem om et par måneder, men måske kommer jeg til Danmark igen, hvis jeg mangler penge.”

Sine Plambech sier:

»Vi holder os selv fast i ideen om, at hvis bare vi fanger bagmændene, så løser vi problemet. Men de her piger har ikke en palet af muligheder, men kun få valg på én hylde. De tænker: ’Hvis jeg bruger fem år i Europa på noget, jeg ikke kan lide, så har jeg alle pengene, der kan gøre det bedre for mig og min familie’.

Ikke alle klarer å slutte og blir fanget i prostitusjonen. Dette skyldes særlig spillegjeld på kasinoer og fra kortspill. “Mange fra Thailand er glade for at spille, og sammenhængen mellem ludomani og thailandsk prostitution er meget undervurderet”, sier Sine Plambech.

Det fins omkring 2500 utenlandske prostituerte i Danmark, rundt 1.000 er fra Thailand.

>> les hele saken i Berlingske Tidende

På nett fins det tre tekster av Sine Plambech om dette temaet:

Ikke kun sexslaver: Ægteskaber mellem danske mænd og asiatiske kvinder er omgærdet af myter (Socialantropologi Lunds Universitet)

Lykken er en datter i Danmark: Mens vi i Danmark bekymrer os over ’trafficking’, bygger thailandske landsbyer stadig deres håb på kvinders migration og arbejde i Danmark (Politiken, 10.1.07)

Managing Migration: Risks and Remittances among Migrant Thai Women: I argue that we have to be careful about using the concept of agency uncritically in the field of female migration (uppsatser.se)

SE OGSÅ:

Antropolog hjelper politiet til å forstå prostitusjon

Thailendere velger selv prostitusjon

– Migrasjon gir kvinner makt

– Trenger nye perspektiver i prostitusjonsdebatten

Når prostituerte kommer selv til orde: Det verste for prostituerte er ikke dårlig oppførsel fra sexkjøperne, men måten samfunnet behandler dem på

Skal øke kunnskapen om russiske kvinner som selger sex i Norge

Prostituerte på Cuba: “Moralske grenser er noe man må ha råd til å opprettholde”

Søkelys på menn i prostitusjon

Fotomodeller må passe inn i den hvite skandinaviske normen

Published on January 27, 2008 by lorenz Posted in arbeid(sliv), bøker, doktoravhandlinger, kropp, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, Sverige

Antropolog Ann Frisell Ellburg har skrevet en doktoravhandling om fotomodeller. Den kom også ut som bok. I et kort intervju med Metro forteller hun om modellenes harde arbeid (mye gratisarbeid) og at det fortsatt er kun hvite og slanke mennesker som er etterspurt.

>> les hele saken i Metro

>> Avhandlingens abstract (fins ikke på nett)

Se også tidligere omtale “Ett fåfängt arbete – en socialantropologisk studie av fotomodeller”

OPPDATERING: Sveriges Radio omtaler oppgaven:

“Fotomodeller har egna oskrivna regler om vilka jobb som är acceptabla. Att fotograferas helt naken kan vara mer respektabelt i en viss tidning än ett lättklätt jobb i en annan”

>> les (og hør) hele saken

SE OGSÅ:

Nye pupper til jul?

– Ungdom i Sverige mer utseendefokusert enn i Norge

Fat is beautiful: “Er du mager er du jo som en mann”