sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark

Månedens antropolog Geir Golden Sæther: Antropologer bør gå i seng med fienden!

Published on November 30, 2007 by lorenz Posted in antropologi utenfor akademia, business antropologi, portretter og intervjuer, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark

Som antropolog er det bedre å bidra til noe positivt i organisasjoner, enn kun å observere og kritisere i etterkant, mener Geir Golden Sæther som arbeider som antropolog i StatoilHydro. Norsk antropologisk forening kåret Sæther som månedens antropolog:

Det er ikke nok å skrive kronikker i nisjeaviser som Klassekampen og Morgenbladet, mener han. Antropologer bør gå i seng med fienden, med organisasjoner som antropologer vanligvis er skeptiske til; blant annet Forsvaret, UDI, store multinasjonale selskaper og konsulentbyrå.:

Det viktige er hva de gjør ”der inne”. Disse kan, som SV i flerpartiregjering, påvirke retningen gjennom kompromiss og informasjon (lobby). Odd Are Berkaak kalte det intravenøs antropologi. Jeg kaller det ”skadereduksjon”. Det må ikke gro en jantelovkultur som motarbeider de av oss som velger dette.
(…)
Istedenfor å spinne seg inn i akademisk arroganse og bare nedlate seg til å observere griseriet, kan man påvirke mye mer i positiv retning ved selv gå inn i rollen som gris og bli midtpunktet i festen. Antropologisk kunnskap trengs sårt i vår felles dugnad for å skape et menneskelig og velfungerende samfunn. Men for å nå dit må vi fortsette å utvikle antropologens ”verktøykasse” gjennom å dele erfaringer så den blir gjort anvendelig for en mer pragmatisk kontekst man ofte finner på arbeidsplasser utenfor akademia.

Sæther selv jobber i avdelingen Arbeidsmiljøteknologi i StatoilHydro. Nå i desember sendes han til en stor oljekonferanse i Dubai “for å fortelle tusenvis av teknologer og andre aktører i oljebransjen, at det å håndtere kulturforskjeller og kryss-kulturell kommunikasjon på en profesjonell og systematisk måte er viktig for å ivareta sikkerhet og regularitet i multinasjonale prosjekter”.

>> les hele saken på hjemmesiden av Norsk antropologisk forening

Geir Golden Sæther har tidligere kritisert antropologers fordommer mot karriereplanlegging. I sin hovedoppgave undersøkte han spørsmålet Hva skaper samhold på en flerkulturell arbeidsplass?. Han har en egen hjemmeside.

SE OGSÅ:

Starter opp et nordisk nettverk for erhvervs- og bedriftsantropologer

Bruk teorier om afrikanske overgangsritualer for å forstå arbeidsledighet!

Månedens antropolog Jørn C.Øwre: Farvel til næringslivet, hei til humanitært arbeid

Antropologi og militæret: “Norske antropologer bør si NEI”

Antropologi utenfor akademi – oversikt over eldre saker

Det er…

“Svarte menn rammes av nykolonial rasisme”

Published on November 28, 2007 by lorenz Posted in Europa, kjønn, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, vi og de andre

20.000 tilfeller av rasistisk kriminalitet ble rapportert i Tyskland i fjor. Det er først og fremst svarte menn som er utsatt. Svarte menn i Europa opplever mer rasisme fordi svart maskulinitet oppfattes som en trussel mot hvite menns hegemoni, sier Uli Linke i et intervju med Kilden. Antropologen ser at mange likheter mellom 1800- og 1900-tallets koloniale bilder og dagens framstillinger av svarte menn.

Forskeren var en av hovedinnlederne på Den 14. nordiske migrasjonsforskerkonferansen (IMER) i Bergen.

I løpet av halvannet år har Linke gjennomgått store mengder av historiske og samtidige framstillinger av “svarthet”. Hun sier at dagens stereotyper om svarte menn er de samme som i kolonitida for over 100 år siden:

– Det som har overrasket meg mest er hvor tydelige likhetene er mellom 1800- og 1900-tallets koloniale bilder og dagens framstillinger. De samme stereotypiene regjerer: Svarte menn forstås gjennomgående som mer primitive, voldelige og kriminelle enn hvite. Ikke minst framstilles de som hyperseksuelle, med store peniser og et umettelig begjær etter hvite kvinner, og følgelig potensielle voldtektsmenn.

Men hun fant også mange eksempler på en motsatt tendens, det hun kaller infantilisering. Svarte framstilles som barnlige, aseksuelle og enkle i forhold til hvite.

>> les hele saken i Kilden

SE OGSÅ:

Hva feirer vi? I 1905 lærte barn at tatere, negere og samer var lavtstående

Rethinking Nordic Colonialism! Nordisk kolonialhistorie fram fra glemselen

“Statoil siviliserer Afrika?” eller “Vi trenger en ny Afrika-journalistikk!”

Svensk dyrepark stiller ut dansende afrikanere

Racism: The Five Major Challenges for Anthropology

Fredrik Barth: NATO må ut av Afghanistan

Published on November 27, 2007 by lorenz Posted in Asia, individ og samfunn, konflikter katastrofer, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, vi og de andre

Sosialantropolog og Afghanistan-ekspert Fredrik Barth har ved flere anledninger kritisert NATOs krigføring i Afghanistan. På lørdag holdt han et foredrag for en smekkfull sal i Litteraturhuset i Oslo. Klassekampens redaktør Bjørgulv Braanen oppsummerer:

Han gikk igjennom den spesielle politiske strukturen i Afghanistan, med vekt på situasjonen i de pashtunske områdene. Han ga et bilde av land uten statlige tradisjoner, med skiftende allianser mellom ulike familier og høvdinger. Det afghanerne først og fremst ønsker er et selvstendig liv, uavhengig av statsmakter.

På grunnlag av disse tradisjonene blir det naturlig for befolkningen å motsette seg det de oppfatter som den sterkeste makten, i dag representert ved amerikanske og andre vestlige militære styrker. (…) Dess flere sivile afghanere som drepes, dess større blir motstanden. Barth mente Natos og USAs krig mot terror i stor grad antok formen av en utryddelseskrig.
(…)
Den offensive krigen mot terror og Taliban, motvirker derfor det nødvendige strategiske spillet for stabilitet. Natos krigføring står på denne måten i veien for en løsning, og styrkene må trekkes tilbake.

På spørsmål fra salen om de vestlige styrkene bør trekkes ut av Afghanistan, svarte Fredrik Barth likevel nølende, får vi vite: Barth sa soldatene “bør i hvert fall holde seg i ro i forlegningene, og bare gjøre det de er gode til; spille kort”.

>> les hele saken i Klassekampen (Lenke oppdatert 14.8.2021)

SE OGSÅ:

Fredrik Barth: “Jo tyngre NATO-krigføring, jo mer støtte til Taliban”

Fredrik Barth: – Pashtunerne godtar ikke at folk utenfra styrer dem

Fredrik Barth underviste Hæren om Afghanistan

– Norske antropologer bør si NEI – flere og flere antropologer jobber for Bush i Irak og Afghanistan

Han gikk igjennom den spesielle politiske strukturen i…

– Voldtektene har ingenting med somalisk kultur å gjøre

Published on November 26, 2007 by lorenz Posted in konflikter katastrofer, kropp, Kultur tradisjon kunnskap, somaliere, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, vi og de andre

Ingen antropolog blir spurt om råd når hvite menn voldtar kvinner. Men i etterforskningen av en voldtekt der flere somaliere var involvert, har politiet kontaktet antropologen og Somalia-eksperten Jan M. Haakonsen, skriver Dagbladet.

I etterforskningen kommer det fram at vitner hevder at «voldtekt ikke er så alvorlig for somaliere». Kvinnen hevder at voldtektene hadde ikke skjedd dersom hun hadde vært med i en annen klan, men hun skal ha skiftet forklaring mange ganger.

Antropologen har nå skrevet en lang utredning der han ifølge Dagbladet skriver blant annet:

Med bakgrunn til den uforholdsmessige store andelen somaliske menn som har vært involvert i voldtektssaker i Oslo, pågikk det på begynnelsen av året (2007) en debatt der enkelte bl.a spurte om dette skyldtes noe i somaliernes kulturelle bakgrunn (…) Som undertegnede har forsøkt å påvise ovenfor, er det imidlertid lite – om noe i det hele tatt – som til sier at somaliere generelt, eller somaliere i Norge spesielt, bærer på en historisk kulturarv som gjør at de skulle utvikle et mer tolerant syn overfor seksuelle overgrep overfor kvinner, deriblant voldtekt og gruppevoldtekt, enn andre. Dette gjelder også saken som er utgangspunkt for denne utredningen.
(…)
Undertegnede kan ikke se at de siktedes og offerets somaliske bakgrunn på noen måte har hatt noen innvirkning på hendelsene de siktede står anklaget for. Det er ingenting i somalisk tradisjon, rettsforståelse eller historie som skulle tilsi at en gruppe menn skal kunne utføre alvorlige overgrep overfor en kvinne i Norge, fordi hun tilhører en annen klan enn de siktede

Advokat René Ibsen, som forsvarer en 45-åring, mener det har vært en diskriminerende etterforskning:

Politiet la til grunn at dette var kulturelt begrunnet. De er framstilt nærmest som villmenn, og det er spesielt at politiet har brukt argumenter om somalisk kultur i fengslingsmøter. Jeg synes politiet fullstendig har manglet objektivitet, og jeg har funnet saken skremmende. De siktede har ikke fått individuelle vurderinger de har krav på, men er blitt satt i bås som en gruppe.

>> les hele saken i Dagbladet

Denne forskjellsbehandlingen av hvite og ikke-hvite mennesker i kriminalsakrer er ganske vanlig og blitt kritisert tusenvis av ganger, se tidligere innlegg:

Æresdrap og dovaner: Kun innvandrere har kultur

Skal vi slutte å snakke om kultur?

Kritiserer undervurdering av klasseforskjeller i innvandringsdebatten

Hasjsalg ved Alerselva: – Heller gate- enn æreskultur

Se også en tidligere kronikk av Jan M. Haakonsen Somaliere: Er de verre enn andre?

I etterforskningen kommer det fram at vitner hevder…

Årets beste artikkel i i Tidsskrift for kjønnsforskning kåret

Published on November 23, 2007 by lorenz Posted in familie, kjønn, kropp, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, teknologi, tidsskrifter

Er det gener eller relasjonen som gjør en til far? “I slekt med far”, skrevet av antropolog Kristin Spilker er kåret til årets artikkel i Tidsskrift for kjønnsforsknings 2006-årgang, melder Kilden.

Kristin Spilker er antropolog og stipendiat ved Senter for kjønnsforskning ved NTNU Trondheim og diskuterer i teksten “forestillinger og forhandlinger om farskap i genets tidsalder”. Vi leser:

I artikkelen møter vi to personer med hver sin spesielle historie om farskap og gener. «Per» har tidligere vært sæddonor, har ett barn fra et tidligere forhold som han har lite kontakt med, og venter et nytt barn med sin nåværende kjæreste. Han er altså «far» på flere forskjellige måter, og vi får innblikk i hans tanker og refleksjoner rundt dette. Er det gener eller relasjonen som gjør en til far? Er det viktig å være i slekt med sine egne barn?

«Tanja» er enslig og gravid, og vurderer å oppgi «far ukjent» når barnet blir født, ettersom mannen hun ble gravid med, ikke har planer om å være delaktig i barnets liv. Hun ser for seg at hun vil knytte flere forskjellige personer til barnet, uavhengig av genetisk slektskap, og at dette vil kunne utgjøre et godt nettverk for barnet. Men valget er likevel omgitt av dilemmaer for «Tanja». For er det ikke slik at genetisk opphav er riktig? Har hun rett til å frata barnet sitt muligheten for å ha kontakt med sin biologiske far?

Forskeren sier:

Begge informantene problematiserer sin egen situasjon og sine egne ståsteder på en måte som gjør det tydelig hvor komplekst begrepet «far» er og hvor mange forskjellige ting vi egentlig kan mene når vi sier at «gener er viktige».

>> les hele saken i Kilden

>> les vinner-teksten “I slekt med far?”

>> Omtale av Kristin Spilkers doktoravhandling i Under Dusken

SE OGSÅ:

Doktorgradsprosjekt: Foreldreskap i bio- og genteknologiens tidsalder

Bjarna Vandeskog: Hva er en far?

Adopsjon: – Vi må slutte å snakke om røtter

Er det gener eller relasjonen som gjør en til far? "I slekt med far", skrevet av antropolog Kristin Spilker er kåret til årets artikkel i Tidsskrift for kjønnsforsknings 2006-årgang, melder Kilden.

Kristin Spilker er antropolog og stipendiat ved Senter for…