search expand

Mangfoldsåret 2008 – en god ide?

logo

Snart er Mangfoldsåret 2008 i gang som skal gjøre kulturlivet “mer flerkulturelt”. Fokuset er ifølge nettsiden og Giskes presentasjon på innvandrertradisjoner. “Folk oppfatter fremdeles mangfold som integrasjonspolitikk hvor innvandrerne skal hjelpes; de er ofre, de klarer seg ikke på grunn av språket, og så videre. Det er vanskelig å bryte den trenden”, sier antropolog Oscar Pripp til Klassekampen.

Han undersøkte i forkant av det svenske Mångkulturåret 2006 hvordan det sto til med mangfoldet i Sverige. Pripp og de andre forskerne anbefalte et bredt begrep om mangfold som ikke bare skulle handle om innvandreres tradisjoner, men også om ulike sjangre, stiler, uttrykk og kunstformer.

Vi kunne altså si at Hausmanias aktiviteter like mye bidrar til kulturelt mangfold og derfør bør støttes.

Klassekampen-journalist Karin Haugen skriver om filosofen og kunstneren Aleksander Motturi som i en pamflett kritiserte det han kaller etnofiksering (eller etnotism på svensk), “en fiksering på noens etniske eller kulturelle identitet”. Det gjorde Mångkulturåret seg skyldig i, og bidrar dermed til å sementere de forskjellene de ville endre.

I Morgenbladet forklares etnofiksering slik:

Ved å fokusere så sterkt på etniske forskjeller, bidrar man isteden til å sementere dem. Man skiller mellom svensk eller norsk kultur på den ene siden, og den såkalte flerkulturen på den andre. Og før den siste får bli en del av den første, må den vise at den er ordentlig annerledes. Dermed vil den for alltid bli stående på utsiden. «Med samme tveeggede sverd som skal bryte segregeringen på kulturområdet, hugger man samtidig inn todelingen,» skriver Motturi.

Men samtidig kan Motturis kritikk (mis-)brukes til å opprettholde status-quo, påpeker Pripp i Klassekampen:

Så fort vi ber folk om å ikke kategorisere, tror de at de kan slippe unna kravet om bedre etnisk representasjon, også tror de at det nå er greit at bare én prosent av de ansatte har flerkulturell bakgrunn.

>> les hele saken i Klassekampen

I en oppfølgingssak sier koordinator for Mangfoldsåret 2008, Bente Møller, at hun ikke vil koble mangfold utelukkende til nasjonalitet.

OPPDATERING: I lørdagens Klassekapen sier Iffit Z. Qureshi: “Folk fnyser av mangfoldsåret når man ikke blir behandlet verdig i hverdagen.”

Jeg har tatt opp slike spørsmål i teksten Finnes det kulturer? og Også nordmenn er flerkulturelle

For to uker siden forklarte vitenskapsjournalist Bjørn Vassnes i en kronikk i Bergens Tidende hvor viktig det er å frigjøre kunsten fra etnosentriske teorier. Kritiske spørsmål stiller også Mimir Kristjansson i innlegget sitt Mangfold for hvem?. Per Wirtén anbefaler å bytte mångkultur med kosmopolitisme. For flere saker, se Mangfoldsårets mediespeil

SE OGSÅ:

Så det finns en sorts svensk kultur och så mångkultur? Debatter om “Mångkulturåret” i Sverige

Æresdrap og dovaner: Kun innvandrere har kultur

Thomas Hylland Eriksen: “Mangfold er bra, men forskjell er dårlig.”

For mer kosmopolitisme – ny bok: “Verdensborgeren som pædagogisk ideal”

Fortsatt nasjonalistisk indoktrinering i lærebøkene

Cicilie Fagerlid: For en antropologi uten radikal annerledeshet

logo

Snart er Mangfoldsåret 2008 i gang som skal gjøre kulturlivet "mer flerkulturelt". Fokuset er ifølge nettsiden og Giskes presentasjon på innvandrertradisjoner. "Folk oppfatter fremdeles mangfold som integrasjonspolitikk hvor innvandrerne skal hjelpes; de er ofre, de klarer seg ikke på grunn…

Read more

– Godt språk forgyller forskningsresultatene

”Kordan går det med avhandlingen? Blir han vittig?”, spurte informanten forskeren. Akademiske tekster er vanligvis alt annet enn vittig. Mange studenter og forskere mener at god forskning krever et komplisert språk. Men dette er feil, påpekte antropolog Marianne Gullestad som nettopp fikk språkprisen til Det Norske Akademiet. Et godt språk forgyller forskningsresultatene, sa hun i takketalen:

Sosialantropologi er et ungt fag i Norge, og det fører med seg en viss hang til å prøve å gjøre seg interessant ved å slå om seg med mange anglisismer. En periode sa for eksempel norske antropologer ’elaborere’ i annenhver setning, i stedet for det mer alminnelige ’utarbeide’. Å gå gjennom tekstene og erstatte slike utvekster med gode norske ord kan sees som en måte å forgylle forskningsresultatene på.

Folk flest er interessert i forskning. Denne interessen har alltid vært for henne “en stor støtte og inspirasjon – en stor gave”. Hun prøver alltid å formidle forskningen til verden utenfor universitetsmurene ved hjelp av språklige grep:

Jeg gjorde mitt første sosialantropologiske feltarbeid i en gammel bydel, og opplevde at beboerne i de mange smittene og smauene var enormt interesserte i undersøkelsen min.
(…)
Jeg har alltid vært altfor seriøs til å våge å slippe meg løs med vittigheter i vitenskapelige sammenhenger. Men jeg skrev den da etterpå om til en populærvitenskapelig bok som ble publisert med mange fine bilder.
(…)
Både avhandlingen og boken om livet i en gammel bydel fremstilte det sosiale miljøet i bydelen som en slags prinsesse som var truet av en rekke troll i form av saneringsplanene til kommunen og næringslivet, og av boligmarkedet som gjorde husene så dyre at mennesker fra de samfunnsklasser som tradisjonelt har bodd der, ikke hadde råd til å bo der lenger.

Fortellerstrukturen var i litterær forstand en komedie, ettersom den innebar et håp om en forsoning av interessene ved at bydelen ble rehabilitert på beboernes premisser. Denne fortellerstrukturen gjorde det mulig å nå mange ulike slags lesere, både innenfor og utenfor bydelen.

Formidlingen har tre ledd:

Det treleddete målet har hele tiden vært 1. mest mulig tilgjengelig vitenskapelig publisering både på norsk og engelsk, uten å gå på akkord med det faglige presisjonsnivået, 2. tilbakeføring av resultatene til dem som omfattes av undersøkelsene og 3. formidling til allmennheten.

Marianne Gullestad sa i takketalen at en i samfunns- og kulturvitenskapene reflekterer mye over vitenskapelig teori og metode, men altfor lite om de vitenskapelige tekstene som tekster.

>> les hele talen (pdf)

SE OGSÅ:

Thomas Hylland Eriksen: The Secret of Good Ethnographies: If anthropologists want to have a larger impact on society, they have to write better

Formidling: – Bruk heller film enn skrift

Skriver heller blogginnlegg enn aviskronikker

Hvordan lage et akademisk tidsskrift som appellerer til flere?

Forskere boikotter forlagene, vil ha gratis tilgang til forskning på nett

Forskning som livsform – samtale med Marianne Gullestad

Marianne Gullestad: The Five Major Challenges for Anthropology

Misjonsbildenes makt over sinnene – ny bok av Marianne Gullestad

”Kordan går det med avhandlingen? Blir han vittig?”, spurte informanten forskeren. Akademiske tekster er vanligvis alt annet enn vittig. Mange studenter og forskere mener at god forskning krever et komplisert språk. Men dette er feil, påpekte antropolog Marianne Gullestad som…

Read more

– Bysamer forsømt av forskningen

Forskere fokuserer for mye på samer som lever av tradisjonelle næringer og som bor i de såkalte samiske kjerneområdene, sier Asle Høgmo til NRK Sami Radio. Forskere må begynne å akseptere “gråsone-samer”, de som ikke joiker eller går i kofte, mener antropolog Astri Dankertsen.

Høgmø mener at stereotypier styrer hvem som godtas som same og hvem som ikke blir godtatt som same i forskningen. Det har vært ensidig fokus på èn måte å leve på, være på, bestemt ut fra urfolksdefinisjonen, sier han.

Antropolog Astri Dankertsen er opptatt av at folk også skal begynne å akseptere samer som hun kaller for gråsone-samer, som ikke passer inn i de vanlige definisjoner av hva en same er. Hun mener det er viktig å være klar over at samisk identitet ikke først og fremst består i å ikle seg symboler, men hva slags tilhørighet til det samiske den enkelte selv føler, det at vedkommende selv har akseptert seg selv som same.

>> les hele saken på NRK Sami Radio

Astri Dankertsen er en av de få antropologer (den eneste?) som har forsket på bysamer. Ifjor leverte hun sin masteroppgave om samer i Oslo, se teksten min Urbane samer i indiske sarier og tidligere omtale Å være moderne same i Oslo.

Forskere fokuserer for mye på samer som lever av tradisjonelle næringer og som bor i de såkalte samiske kjerneområdene, sier Asle Høgmo til NRK Sami Radio. Forskere må begynne å akseptere "gråsone-samer", de som ikke joiker eller går i kofte,…

Read more

Thomas Hylland Eriksen: Ikke nasjonalisme men nyliberalisme styrer innvandringsdebatten

“Mangfold er bra, men forskjell er dårlig.” Slik karakteriserer Thomas Hylland Eriksen den siste tidas debatter om innvandring og kulturforskjeller i sitt bidrag i boka “Grenser for kultur”. Han viser at den norske innvandringsdebatten ikke er nasjonalistisk men nyliberalistisk:

Kort sagt er mangfold økonomisk lønnsomt og moralsk harmløst (…), mens forskjellighet truer individualismen som ligger under og rettferdiggjør nyliberalismen. I dette perspektivet er det lite overraskende at innvandrere ble rost på 1970-tallet, da den sosialdemokratiske kollektivismen fremdeles var hegemonisk i Skandinavia, for sin sterke familiesolidaritet; mens de nå, i det nye århundret, blir kritisert for den ettersom familieforpliktelser begrenser individuell frihet.

Det er lett, vanlig og politisk ukontroversielt å “bejuble mangfold”. Mangfold er er moralsk harmløst og potensielt økonomisk lønnsomt:

“Mangfold” blir (…) i all hovedsak forbundet med fenomener som mat, ritualer, sagn og myter, håndverk og kunst i vid forstand, inklusive litteratur og musikk, foruten en håndfull tradisjonelle økonomiske tilpasninger som enten trues av moderniteten (og følgelig må få beskyttelse) eller viser seg å være forenlig med den (og som derved fortjener å få en sjanse).

Forskjell derimot i økende grad blir betraktet som en hovedårsak til de sosiale problemene som forbindes med innvandrere og deres etterkommere. Så hvor går grensen mellom mangfold og forskjell?

>> les hele teksten “Mangfold versus forskjellighet” på T.H. Eriksens hjemmeside (pdf, lenke oppdatert 17.11.2020)

SE OGSÅ:

Går inn for mer fokus på toleranse i innvandringsdebatten

Majoritetens redsel for minoriteten: Appadurais nye bok nå på svensk

Kritiserer undervurdering av klasseforskjeller i innvandringsdebatten

Skal vi slutte å snakke om kultur?

– Ungdommen håndterer kulturforskjeller ved å vektlegge det de har felles

For an Anthropology of Cosmopolitanism

– Her er grunnlaget for en global etikk – om seminaret “Verdifellesskap i verdimangfoldige samfunn”

“Anthropologists Should Participate in the Current Immigration Debate”

"Mangfold er bra, men forskjell er dårlig." Slik karakteriserer Thomas Hylland Eriksen den siste tidas debatter om innvandring og kulturforskjeller i sitt bidrag i boka "Grenser for kultur". Han viser at den norske innvandringsdebatten ikke er nasjonalistisk men nyliberalistisk:

Kort…

Read more

Mindre frihet, mer ansvarlighet?

“Freedom” står det på 7eleven-plakaten. Dagens frihetsfokus (ofte synonymt med friheten til å forbruke) vil på grunn av miljøkrisene bli utfordret av begrepet ansvarlighet, mener sosialantropolog Henrik Sinding-Larsen.

Frihetsfokuset har nemlig vært en medvirkende årsak til de miljøutfordringene vi nå står overfor, leser vi i Apollon. Vår frihet påvirker andres ufrihet, mener antropologen. Det er “et tankekors at de samfunn hvor demokrati og liberale friheter i dag står sterkest, i størst grad påtvinger framtidige generasjoner en drastisk ufrihet gjennom rovdrift på ressurser og ødeleggende klimaendringer.”

(Jeg kan legge til: ikke bare framtidige generasjoner, men like mye nålevende generasjoner når en tenker på det store antallet miljøflyktninger rundt om i verden)

Forskere og kunstnere har gjennom den friheten de er tildelt, et spesielt ansvar å reflektere over sånne ting, mener han. Men også denne refleksjonen er ifølge Sinding-Larsen truet: “De universitetsansatte er frie til å skrive hva de vil, fortrinnsvis dersom det gir uttelling i universitetets stadig mer markedsbaserte produksjons- og belønningssystemer.”

>> les hele saken i Apollon

Sinding-Larsen har skrevet etterordet i den nye boka Frihet, redigert av Thomas Hylland Eriksen og Arne Johan Vetlesen som nettopp ble lansert og baserer seg på innlegg fra et tidligere seminar om frihet.

(Bilde: Cicilie Fagerlid, flickr)

SE OGSÅ:

På jobb: Jo mer frihet jo større trivsel?

Fengslende frihet – GEMINI om det nye arbeidslivet

På vei til større ufrihet? “Når alle snakker så positivt om frihet må vi være vaktsomme”

Håper at samfunnsforskere begynner å interessere seg for globle miljøendringer

Samfunnsforskere inn i klimadebatten – Intervju med Karen O’Brien

"Freedom" står det på 7eleven-plakaten. Dagens frihetsfokus (ofte synonymt med friheten til å forbruke) vil på grunn av miljøkrisene bli utfordret av begrepet ansvarlighet, mener sosialantropolog Henrik Sinding-Larsen.

Frihetsfokuset har nemlig vært en medvirkende årsak til de miljøutfordringene vi…

Read more