search expand

Ukontaktede indianere?

Med fem ukers forsinkelse skriver nå også norske aviser “Disse indianerne har aldri vært i kontakt med andre mennesker” og forskning.no reproduserer saken ukritisk i teksten Ukontaktede indianere.

Men stemmer dette? Fins det den dag i dag menneskegrupper som lever i fullstendig isolasjon? Eller: Hvilket tidsrom har en i hodet når en sier “aldri”? Mener en denne generasjonen? Mener en de har levd isolert i flere hundre eller tusen år? Indianerne beskrives som “nomader” – de flytter på seg hele tida, de må da treffe andre mennesker?

Hovedkilden for saken er Anders C. Krogh i Regnskogfondet som er alt annet enn en seriøs kilde – se et tidligere innlegg av meg.

Som jeg skrev i en tidligere omtale av denne saken, så betyr “ukontaktet” egentlig ikke at disse menneskene lever i isolasjon. Ifølge antropolog Suzanne Oakdale betyr “ukontaktet” ofte “hittil uten kontakt med myndighetene”. Indianergruppene har alle hatt en lang og komplisert historie med andre menneskegrupper, sa hun til The Vancouver Sun.

En skriver mye om de klisjeaktige bilder som media formidler om innvandrere, men fordommene og mytene blomstrer enda mer når det gjelder saker om indianere og andre “urfolk”, se blant annet:

Vårt bilde av “de andre”: Avslørende om Regnskogfondet

“Isolerte indianerstammer”: Koloniale stereotyper i Aftenposten

Paternalistic anthropology: “Contact with foreigners is dangerous”

“Et livstegn fra primitive stammer”: Skriver rasistisk om tsunamiofre

Feminister og urfolksromantikere som forskere: Hvordan holdninger påvirkerer forskningen

Primitive Racism: Reuters about “the world’s most primitive tribes”

Our obsession with the notion of the primitive society

Ethnic hybridity within identity politics: Thesis on Being A Nobel Savage in Brazil

On Savage Minds: Debate on the Construction of Indigenous Culture by Anthropologists

“Good story about cannibals. Pity it’s not even close to the truth”

Anthropologists condemn the use of terms of “stone age” and “primitive”

Med fem ukers forsinkelse skriver nå også norske aviser "Disse indianerne har aldri vært i kontakt med andre mennesker" og forskning.no reproduserer saken ukritisk i teksten Ukontaktede indianere.

Men stemmer dette? Fins det den dag i dag menneskegrupper som lever…

Read more

– Ikke kall dem for illegale

Muren som skal hindre strømmen av illegale flyktninger er overskriften av en Aftenposten-artikkel om muren mellom USA og Mexico. Er det ok å snakke om “illegale flyktninger”? Nei, mener sosialantropologen Shahram Khosravi ifølge Amnesty Nytt. Som forsker vil han ikke bruke “maktens språk” og kaller derfor ingen for illegal.

Språk er makt, derfor er det viktig å ha et reflektert forhold til ordene en bruker. Hvem som får merkelapp “illegal” er jo et politisk spørsmål. I Sverige fins det ett nettverk som heter Ingen människa är illegal (IMäI). Lignende organisasjoner fins flere steder i verden. På tysk er det vanlig å bruke begrepet “illegalisert” istedenfor “illegal” – nettopp for å framheve at det er noen som har gjort disse menneskene illegale.

Khosravi forsker på slike illegaliserte flyktninger (eller irregulære flyktninger som han kaller dem). I en artikkel på Yelah.net utdyper han synspunktene sine. Illegale invandrere er et uttrykk som gjenskaper maktrelasjioner og et skille mellom “oss” som hører hit og “dem” som ikke gjør det:

Genom att skilja (vita) medborgare från (icke-vita) icke-medborgare görs de irreguljära immigranterna inte bara till icke-medborgare utan till anti-medborgare. De beskrivs som amoraliska, lagbrytare, lögnare och en belastning för samhället. Genom att ha makt över problemförklaringar och handlingar går det att skapa opinion för en acceptans att utvisa människor, att sätta människor i förvar och att kriminalisera människor som inte begått något brott.
(…)
Irreguljära är uteslutna men samtidigt inneslutna i samhället. De utesluts från lagligt skydd men är objekt för lagens utövning. De har ingen representation i politiken men är objekt och instrument för politisk debatt. De får ingen röst i den offentliga debatten men används som sensationella figurer i massmedia.

>> les hele saken på Yelah.net

Shahram Khosravi kom i 1988 fra Iran via Pakistan til Sverige. At han tilhører minoriteten Bakhtiyari var en viktig årsak til at han valgte å studere sosialantropologi i Stockholm, sier han til Göteborgs Fria Tidning:

– Vi representerades alltid av andra, genom majoritetens bild. Det blev en drivkraft att själv få beskriva sin omvärld. Den inföddes revansch.

OPPDATERING (18.11.07): Aftenposten har nå tatt av seg saken og også intervjuet Shahram Khosravi men fortsetter å kalle disse menneskene for “illegale”.

SE OGSÅ:

Eliteinnvandring = Mer global apartheid

Katja Franko Aas: Flyktninger er blitt en sikkerhetsrisiko. De er ikke lenger mennesker som treger beskyttelse; de er blitt mennesker som majoritetssamfunnet må beskytte seg mot

– Åpne grenser er løsningen: Å åpne grensene for folk i fattige strøk er også det lureste som Vesten kan gjøre for å minske gapet mellom fattig og rik

Muren som skal hindre strømmen av illegale flyktninger er overskriften av en Aftenposten-artikkel om muren mellom USA og Mexico. Er det ok å snakke om "illegale flyktninger"? Nei, mener sosialantropologen Shahram Khosravi ifølge Amnesty Nytt. Som forsker vil han ikke…

Read more

Unni Wikan: Ved å støtte koranskolene støtter man fundamentalistisme

Bistandsaktuelt fortsetter debatten om norsk støtte til koranskoler i Pakistan. I den ferske utgaven 8/2007 får vi vite at antropolog Unni Wikan, er sterkt kritisk til at Norge støtter koranskoler (madrasaer) i Nord-Vest-provinsen:

– Dette er fundamentalistiske indoktringeringsanstalter. Nord-Vest-provinsen er stokk fundamentalistisk. Ved å støtte disse koranskolene bygger man opp under fundamentalistiske lærere, og gir dem en sterkere posisjon.

Wikan mener at norske myndigheter burde lytte til den pakistanske advokaten og menneskerettighetsaktivisten Asma Jahangir som fikk UiOs menneskerettspris i 2002:

– Da jeg traff henne på en konferanse for noen år siden, var hun sterkt kritisk til at Norge støtter koranskoler. Hun sa da at ledelsen ved madrasaene etter hennes mening gir inntrykk av å være mer moderate for å få pengestøtte, mens de fleste i virkeligheten er fundamentalister. Jeg regner Jahangir som svært kunnskapsrik, og mener Norge burde se seg om etter alternative miljøer å støtte.

Men meningene er delte her og Kees van den Bosch, en forsker som “kjenner godt det norskstøttede utdanningsprosjektet i Nord-Vest-provinsen”, mener mye av den informasjonen som er kommet fram i media omkring koranskolene som potensielle utklekkingsanstalter for jihad-soldater, er helt feil:

– Det er som å si at norske, religiøse skoler utdanner korsfarere. Madrasaene er normale skoler som pakistanske foreldre mer enn gjerne sender ungene sine til fordi de mener at disse skolene kan gi barna en bedre utdanning enn det offentlige skolesystemet.

>> les hele saken i Bistandsaktuelt

Debatten begynte i forrige nummer av Bistandsaktuelt, se Bør Norge gi støtte til koranskoler?. Saken ble så tatt opp av Dagsavisen, se Norge støtter omstridte koranskoler i Pakistan

Bistandsaktuelt fortsetter debatten om norsk støtte til koranskoler i Pakistan. I den ferske utgaven 8/2007 får vi vite at antropolog Unni Wikan, er sterkt kritisk til at Norge støtter koranskoler (madrasaer) i Nord-Vest-provinsen:

– Dette er fundamentalistiske indoktringeringsanstalter. Nord-Vest-provinsen er…

Read more

Fra flymat-pakker til utdanningsforsker: Månedens antropolog Halvdan Haugsbakken

Hvilken kapitalistjagende bedriftsleder ville ha bruk for en antropolog med nisjekunnskap om venstrevridde, katalansknasjonalistiske x-fotballsupportere fra Barcelona? Halvdan Haugsbakken – månedens antropolog i den populære serien av Norsk antropologisk forening (NAF) – har “gjennomgått en noe bisarr reise etter hovedfag”, skriver han i sitt innlegg: Den begynte som flymat-pakker og endte som utdanningsforsker i SINTEF:

Tar jeg en nøktern titt tilbake på min arbeidspraksis etter hovedfag, ser den slik ut:

· Pakking av flymat en kortere tid

· To dagers jobb i en barnehage

· Storgrossist av ekstravakter i hjemmesykepleien

· Seminarleder i sosialantropologi

· Feltarbeid på den italienske øya Lampedusa og på Malta

· Lærer på tre ungdomsskoler og en videregående i osloområdet

· Selverklært skrivebordsfilosof med egen webside

Den viktigste konklusjon fra reisen: Han har alltid hatt bruk for antropologisk kunnskap.

>> les hele saken på NAFs hjemmeside

>> Halvdan Haugsbakkens hjemmeside

Hvilken kapitalistjagende bedriftsleder ville ha bruk for en antropolog med nisjekunnskap om venstrevridde, katalansknasjonalistiske x-fotballsupportere fra Barcelona? Halvdan Haugsbakken - månedens antropolog i den populære serien av Norsk antropologisk forening (NAF) - har "gjennomgått en noe bisarr reise etter hovedfag",…

Read more

– Norske antropologer bør si NEI

Flere og flere antropologer jobber for Bush i Irak og Afghanistan. Norske antropologer bør ta avstand fra samarbeid med militæret, men også norske myndigheter bør være kritiske til å støtte en slik utvikling, skriver antropologene Bjørn Enge Bertelsen og Bård Kårtveit i Dagbladet.

Bruken av antropologer i Afghanistan og Irak tyder på at deler av fagmiljøet ikke har lært mye av historien, skriver de:

Formålet med den nye amerikanske strategien er å styrke lokalt styresett, påvirke stammeledere til å delta i politiet, motvirke fattigdom og beskytte lokalbefolkning mot væpnede geriljagrupper. Den australske antropologen David Kilcullen er en av hovedarkitektene bak strategien og siteres i en artikkel av David Rohde i New York Times 5. oktober på at Human Terrain Teams må ses som «armed social work».

For antropologifaget er denne utviklingen imidlertid svært illevarslende. Den speiler lite ærefulle deler av antropologiens historie: Dens bidrag til Europas kolonisering av Afrika, og til amerikansk krigføring i ulike deler av verden. (…) I Europa var antropologiens fremvekst sterkt knyttet til koloniseringen av Afrika. (…) Denne historien gjør at det fremdeles er problematisk å arbeide antropologisk i en del afrikanske land.

Å arbeide som antropolog som del av et militært apparat som fortsatt anvender tortur i fangeavhør og som i stor grad rammer sivile i sine militære operasjoner, er en grovt uetisk og farlig bruk av antropologisk kompetanse. De antropologer som her underkaster seg USAs militære maktstrukturer bidrar til å legitimere militære operasjoner som burde bli møtt med kritiske blikk. I tillegg undergraver de forskerens posisjon som uavhengig betrakter, noe som er svært problematisk.

Heller enn en innrullering i militære styrker trenger antropologer en sterkere uavhengig rolle, mener antropologene. Hvordan ellers kunne de virke troverdig og vinne informantenes tillit?

Mange antropologer jobber i konfliktfylte områder og med grupper som selv opplever forfølgelse og overgrep fra statlige og lokale makthavere. Alle som har gjort studier i Midtøsten, Sentral-Amerika og i store deler av Afrika har erfart at det å vinne folks tillit er helt avgjørende for en antropolog i arbeid. Derfor er det viktig at en kan framstå – med troverdighet – som maktens kritiske betraktere heller enn som dens håndlangere ovenfor de samfunn og mennesker man studerer.

>> les hele saken i Dagbladet: Antropologer i krigens frontlinje

OPPDATERING: Amerikanske antropologer har sagt NEI, se American Anthropological Association opposes collaboration with the military

Jeg har skrevet mye om denne debatten tidligere, se blant annet:

The dangerous militarisation of anthropology

Anthropology at war: “No wonder that anthropology is banished from universities in the ‘decolonized’ world”

Oppose participation in counter-insurgency! Network of Concerned Anthropologists launched

Anthropology and CIA: “We need more awareness of the political nature and uses of our work”

Antropologer: Militærets beste våpen?

Forskere som spioner? CIA betaler antropologer for å “forske“ på muslimer. Militære fagtidsskrifter bruker uttrykk som “kulturbasert krig“ og “etnografisk etterretning“

Norske antropologer som spioner for E-tjenesten?

I Sverige: Antropologer utdanner soldater

Fredrik Barth underviste Hæren om Afghanistan

“Tribal Iraq Society” – Anthropologists engaged for US war in Iraq

Månedens antropolog: Tone Danielsen, rådgiver i Forsvaret

San Jose: American Anthropologists Stand Up Against Torture and the Occupation of Iraq and AAA Press Release: Anthropologists weigh in on Iraq, torture at annual meeting

Flere og flere antropologer jobber for Bush i Irak og Afghanistan. Norske antropologer bør ta avstand fra samarbeid med militæret, men også norske myndigheter bør være kritiske til å støtte en slik utvikling, skriver antropologene Bjørn Enge Bertelsen og Bård…

Read more