sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark

Iransk antropolog: “Den sekulære feminismen har utspilt sin rolle”

Published on September 3, 2007 by lorenz Posted in islam, kjønn, Midt-Østen, portretter og intervjuer, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark

Publikasjonene til den iranske sosialantropologen Ziba Mir-Hosseini er nærmest obligatorisk for alle som er interessert islam og kvinners rettigheter. På et seminar Universitet i Bergen gikk hun inn for en “kvinnekamp med Koranen”, melder På Høyden:

“Mange sekulære feminister ser på islam som en trussel mot menneskerettigheter og likestilling mellom kjønnene. Jeg vil imidlertid hevde at Koranen slett ikke er kjønnsdiskriminerende. Islamske feminister må gå i dialog med islamistene og kjempe for kvinners rettigheter med religionen som rammeverk. Den sekulære feminismen har her utspilt sin rolle.”

Det som er viktig er å skille mellom tekst og tolkningstradisjoner, sier hun. Mens sharia står fast, er forståelsen av den åpen for endringer. Det er her en må begynne hvis en skal øke likestillingen i Iran, mener hun.

Mir-Hosseini er kontroversiell ikke bare blant islamister, men også blant feminister. Med merkelappen ”islamsk feminist”, var det tidligere så å si umulig å bli anerkjent i akademia, ifølge antropologen. Hun har bodd i Storbritannia siden 1974, men har gjort feltarbeid i Iran og Marokko. I begynnelsen av sin akademiske karriere følte hun seg ekskludert og fratatt troverdighet.

Hun er også kjent for sine filmer. Dokumentaren ”Divorce Iranian Style”, som viser innsiden av en iransk familiedomstol, fikk over 30 priser på ulike filmfestivaler.

>> les hele saken i På Høyden

>> Intervju med henne i Bergens Tidende

>> Sint strateg – Intervju med Mir-Hosseini om islamsk feminisme i Fett (15.6.06)

SE OGSÅ:

Advarer mot kulturrasistisk feminisme

Kvinnekamp: Ingen monopol for “vestlige” feminister

Ny masteroppgave: Hvordan jobber iranske feminister i et samfunn uten ytringsfrihet?

Lila Abu-Lughod: It’s time to give up the Western obsession with veiled Muslim women

Utfordrer norskheten og hva det vil si å være muslim – Monica Five Aarsets hovedoppgave om unge muslimske kvinner

– Viktig å studere kvinnenes rolle i sosiale bevegelser

"Mange sekulære feminister ser på…

Overrasker med film om afghanske bodybuildere

Published on September 3, 2007 by lorenz Posted in Asia, idrett, kjønn, kropp, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, TV / film, visuell antropologi

Bodybuilding er veldig populær blant menn i Afghanistan. Med “Afghan Muscles” – en film om afghanske bodybuildere ønsker antropolog og filmskaper Andreas M. Dalsgaard å vise et ukjent bilde av Afghanistan.

Til Politiken sier han:

90 procent af mediernes nyheder fra Afghanistan handler om krig og ødelæggelse. De sidste 10 procent handler om kvindefrigørelse. Min film viser modbilleder til ting, vi allerede ved om Afghanistan. Det overrasker folk at se en film om bodybuilding derfra. Samtidig er bodybuilding faktisk den største sport blandt afghanske mænd.
(…)
Det er ingen tilfældighed, at netop bodybuilding er mændenes foretrukne sportsgren i Afghanistan. Talebanerne forbød afbildning af mennesker, men de var selv faste kunder hos fotograferne. Iført eyeliner under øjnene. De afghanske kvinder ser man ikke i bodybuildermiljøerne. Man ser mændene, og de ser på hinanden. Det er et samfund upåvirket af kvinder, og mænd har åbenlyst overtaget nogle feminine værdier.

De afghanske mænd var metroseksuelle, længe inden begrebet blev opfundet i Vesten. Kriger- og sportsmentalitet går hånd i hånd med en udtalt forfængelighed.

Dalsgaard har oppholdt seg i Afghanistan i seks måneder. Det var på antropologistudiet, han ble opptatt av Afghanistan. Han er del av afghanistanfilm.dk: “Siden 2003 har fire etnografer fra Århus årligt rejst til Afghanistan for at formidle anderledes historier om landet.”

>> les hele saken i Politiken

>> mer informasjon om filmen

SE OGSÅ:

Formidling: – Bruk heller film enn skrift

“Bredbånd til himmelen” – Eksamensfilmer i Visuelle kulturstudier på kino

Photography as research tool: More engaged Kurdish anthropology

Den nye mannen – nytt nummer av nettmagasinet ALBA

Fredrik Barth: “Jo tyngre NATO-krigføring, jo mer støtte til Taliban”

Bodybuilding er veldig populær blant menn i Afghanistan. Med "Afghan Muscles" - en film om afghanske bodybuildere ønsker antropolog og filmskaper Andreas M. Dalsgaard å vise et ukjent bilde av Afghanistan.

Til Politiken sier han:

90 procent af mediernes nyheder fra Afghanistan…

Etter 30års urfolksforskning: UiOs forskningspris til antropolog Signe Howell

Published on August 28, 2007 by lorenz Posted in Asia, Kultur tradisjon kunnskap, minoriteter og urbefolkninger, portretter og intervjuer, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark

De lever innerst i Malaysias jungel, i et fredelig og likestilt samfunn. Signe Howell har forska på Chewong-folket i 30 år. Nå fikk antropologen, som i det siste undersøkte adopsjon og slektskap i Norge, UiOs forskningspris, melder Uniforum.

Priskomiteen anser det 30 år lange studiet av Chewong-folket som Howells viktigste forskingsarbeid. Det er både originalt og en viktig referanse i antropologifaget, understrekar komiteen.

Howell har mye spennende å fortelle. Hun har vært mye rundt omkring i verden og på den måten blitt kjent med mange ulike måter å leve på. Om Chewong-folket sier hun:

– Det mest karakteristiske trekket ved dette folket er at dei totalt manglar aggresjon. Uansett kva som skjer, løyser dei det utan vald. (…) Når eit heilt samfunn lever i fredeleg samhandling utan å ty til vald, så vil det seia at ein må tenkja grundig gjennom forståinga vår av menneskenaturen. Menneska er sosiale i sitt vesen, men måten dei uttrykkjer den sosiale veremåten på, varierer enormt. Gjennom langvarige studiar av eit framandt samfunn kan antropologar hjelpa til med forståing av det kulturelle mangfaldet.

Howell har også vært på feltarbeid til Liofolket i fjella på øya Flores i Indonesia:

– Dei er heilt annleis enn Chewong-folket, og dei har eit svært innfløkt slektskapssystem og eit hierarki med prestane på toppen. I teorien er dei katolikkar, men dei får velsigning til å halda på med dei gamle gravferdsskikkane sine og rituala som står i nær samanheng med landbruket. Og dei bur i eldgamle hus i landsbyar som dei aldri flyttar frå. Dei fleste snakkar også indonesisk, eit språk som eg kunne frå før. For meg var det ein total kontrast til feltstudiet hos Chewong-folket, sidan eg kunne koma i kontakt med dei med ein gong. Ingen dagar var like hos dei, sidan dei alltid hadde ein eller annan seremoni.

I det siste forska hun på utenlandsadopsjon og slektskap i Norge (hun har selv ei datter som var adoptert fra Nepal).

Hun er fortsatt opptatt av Chewaong-folkene i Malaysia. Neste år drar hun tilbake til jungelen for å se på deres situasjon som minoritet. Hun forteller:

– Det er først og fremst malayane som trugar eksistensen deira. Dei ser på dei som eit usivilisert folkeslag utan religion, akkurat som nordmenn såg på samar tidlegare. Som andre urfolk i Malaysia er Chewong-folket truga av nedhogging av skog og tvangsflytting, men dei har vore langt heldigare enn dei fleste.

Howell er en sann forsker. På spørsmålet om hva hun skal bruke prispengene (250 000 kr) på, svarer hun:

– Eg vil gjerne bruka dei til noko morosamt og interessant. Kanskje til ein internasjonal konferanse om framtida til antropologifaget.

>> les hele intervjuet i Uniforum (Lenke oppdatert 26.9.2019)

>> les “To Be Angry Is Not To Be Human, But To Be Fearful Is”: Chewong Concepts of Human Nature.” av Signe Howell (In Societies at Peace: Anthropological Perspectives 1989)

TIDLIGERE OM SIGNE HOWELL:

– Vi trenger en debatt om barnets beste. Antropolog Signe Howell om adopsjon

Gammeldags antropologi ved Universitetet i Oslo? Signe Howell kaster ut Thomas Hylland Eriksen

SE OGSÅ:

Malaysia: Penan people threatened by demand for “green” bio-fuels

Den økologiske indianer?

Where women rule the world and don’t marry

I Tromsø: Første professor i urfolksstudier

Priskomiteen anser det…

På nett: Masteroppgave om fotballsupportere i Klanen (Vålerenga)

Published on August 23, 2007 by lorenz Posted in antropologi allment, idrett, individ og samfunn, kropp, master-/ hovedoppgaver, Norge, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, vi og de andre

Hva skjer når en antropolog bruker innsikter fra studier om lokalsamfunn i Afrika og Papua New Guinea for å analysere fotballsupportere i Klanen, Vålerengas uavhengige supporterklubb? Resultatet er masteroppgaven Den kollektive kroppen.En antropologisk studie av kropp blant norske fotballsupportere.

Antropolog Elisabeth Skoglund Johnsen har reist Norge rundt på fotballkamper og hengt på puber til langt på natt for å studere det sterke fellesskapet blant supporterne i Klanen. Studien viser hvordan det i det moderne samfunn etableres sosiale fellesskap som danner grunnlaget for sterke mellommenneskelige relasjoner. Dataene er samlet inn fra fotballsesongen 2006.

Hun skriver:

Ideen til denne oppgaven begynte etter mitt første besøk på en fotballkamp med Vålerenga for noen år tilbake. Interessen for fotballsupportere ble ytterligere forsterket da jeg så hvordan Klanen beveget seg på tribunen. Jeg ble mer fascinert av supporterne enn det som foregikk på banen.

Det som hovedsakelig fanget oppmerksomheten min, var måten alle supporterne samstemte både syngingen og bevegelsene på. Alle visste hvilke bevegelser som skulle gjøres når og hvilke sanger som skulle synges når. I tillegg hadde alle samme kroppsspråk og reaksjoner i forhold til spillet på banen. Dette kunne da ikke være tilfeldig? Det var slike observasjoner som pirret min antropologiske nysgjerrighet og gjorde at jeg hadde lyst til å se på hva som ligger bak denne aktive deltagelsen.

Med dette som bakgrunn for oppgaven, vil jeg nå legge frem avhandlingens sentrale problemstilling: Jeg skal undersøke hvordan fotballsupportere tilegner seg fellesskapet gjennom kroppslig erfaring og tilstedeværelse på tribunen?

Antropologen viser hvordan den enkelte supporter utgjør en viktig funksjon i fellesskapet, ved å være en aktiv og deltakende part av de kollektive bevegelsene som utøves på tribunen:

Et grunnleggende element i supportervirksomheten er at kroppsteknikkene som utøves på tribunen, må mestres før individet innlemmes i fellesskapet. Supporterne er avhengige av hverandres bevegelser for å oppnå effekter på tribunen. Gjennom å kle seg i klubbens farger, dekorere kroppen med tatoveringer og bevege seg synkront på tribunen, skaper supporterne en tilhørighet til hverandre.

Supporterkulturen, skriver hun, kan bli sammenlignet med emosjonelle tilstander som oppnås i rituell aktivitet der kollektiv smerteopplevelse er sentral:

Deltakelsen på tribunen oppleves som intens for supporterne og frembringer sterke emosjonelle opplevelser bestående av glede, spenning eller smerte. Et viktig element i denne delen er å se på hvordan fotballsupporteres opplevelser av smerte på tribunen kan sees i kontekst til smertepåføring i ritualer slik tidligere antropologiske studier har presentert (Csordas 1990, Durkheim 1915, Turner 1970).

Opplevelsen av smerte viste seg å være sentral for dannelsen av fellesskapet fordi supporterne relaterer seg til hverandres følelser gjennom en ide om hva de andre opplever ut fra egne erfaringer. På denne måten blir smerte en felles opplevelse som styrker fellesskapet fordi supporterne ikke trenger ord for å kommunisere. De kommuniserer via følelser.

Elisabeth Skoglund Johnsen trekker på sentrale antropologiske perspektiver som tidligere har omtalt “tradisjonelle” småskalsamfunn, og viser hvordan disse kan forklare komplekse fenomener i eget samfunn.

>> last ned oppgaven “Den kollektive kroppen.En antropologisk studie av kropp blant norske fotballsupportere” (pdf, 1.4 MB )

OPPDATERING (7.12.07): Oppgaven kom nettopp ut som bok, se Elisabeth Skoglund Johnsens masteroppgave om Klanen har blitt til bok

Fotball er blitt et viktig tema i antropologien i det siste, se tidligere omtale:

Fotball: Det viktigste er fellesskapet

World Cup Enthusiasm: “Need for a collective ritual, not nationalism”

Forsvarte doktoravhandling om fotball og identitet

– Den skotske fotballkulturen er spesiell

Derfor piper de mot landslaget – en antropolog forklarer

Artikler om fotball av antropologen Halvdan Haugsbakken

Play as research method – new Anthropology Matters is out

Hva skjer når en antropolog bruker innsikter fra studier om lokalsamfunn i Afrika og Papua New Guinea for å analysere fotballsupportere i Klanen, Vålerengas uavhengige supporterklubb? Resultatet er masteroppgaven Den kollektive kroppen.En antropologisk studie av kropp blant norske fotballsupportere. …

Forskere “overvåker” bymennesker ved hjelp av GPS

Published on August 21, 2007 by lorenz Posted in byforskning, Danmark, individ og samfunn, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, tverrfaglig

Hvordan bruker vi byrommet? Forskere på Aalborg Universitet utstyrer unge testpersoner med GPS-mottaker for å følge deres vei gjennom byen, melder Jyllands-Posten.

»Man diskuterer i dag meget om, hvordan vi indretter vores byer, men vi har ikke haft så megen viden om, hvordan vi bruger byrummet,« sier Henrik Harder som leder forskningsprogrammet ”Det mangfoldige byrum”.

Antropolog Louise Kielgast som er i gang med å skrive boka ”Mennesker i byer” sammen med arkitekt Jan Gehl sier at vi trenger nye perspektiver i byplanleggingen:

»Der er en tendens til, at man i byudvikling gerne vil have spændende arkitektur, men man ser ofte på, hvordan tingene tager sig ud fra oven eller på afstand. Ikke på hvordan de fungerer i borgernes øjenhøjde. Planlægningen tager ofte udgangspunkt i at sikre gode adgangsforhold for biler, men ikke infrastrukturen for cyklister og fodgængere.«

>> les hele saken i Jyllands-Posten

>> Forskningsprogrammets nettside

SE OGSÅ:

Bedre arkitektur = bedre samfunn?

Antropologisk byforskning – nytt temanummer av Tidsskriftet Antropologi

Tverrfaglig forskningsprosjekt avslører romantiske forestillinger om Grünerløkka

Hvordan bruker vi byrommet? Forskere på Aalborg Universitet utstyrer unge testpersoner med GPS-mottaker for å følge deres vei gjennom byen, melder Jyllands-Posten.

»Man diskuterer i dag meget om, hvordan vi indretter vores byer, men vi har ikke haft så megen…