sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark

Går inn for mer fokus på toleranse i innvandringsdebatten

Published on August 21, 2007 by lorenz Posted in antropologi allment, innvandring migrasjon, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, vi og de andre

“Innvandring er nødvendig fordi vi trenger arbeidskraft”. Jeg har aldri likt denne argumentasjonen fordi den er egoistisk og nasjonalistisk. Jeg foretrekker et rettighetsperspektiv (migrasjon som menneskerett) eller verdiperspektiv (kosmopolitisme).

I en artikkel i tidsskriftet Minerva går antropolog Benedicte Brøgger inn på dette temaet, men med et annet perspektiv. Hun mener et større fokus på toleranse er viktigere. Lønnsomhetsbetraktninger, skriver hun, er ikke uproblematiske:

Vi trenger innvandrere her, nå! Det er mangel på arbeidskraft, mangel på folk med fagkompetanse. Skal vi få folk hit, må vi tolerere forskjeller i levevis og tankesett mellom dem og oss. Dersom vi så smått begynner å tenke at toleranse lønner seg: Hva da hvis den ikke lønner seg lenger? Eller bare lønner seg litt?

Spørsmål om toleranse har vært lite fremme i innvandringsdebatten i Norge. Både mediene så vel som forskningslitteraturen har vært preget av elendighetsbeskrivelser. “De som har stått på barrikadene for innvandrerne har beskrevet alle problemene de møter. De som har vært mot innvandring har fokusert på alle problemene innvandrerne skaper“, skriver hun.

>> les hele saken i Minerva

SE OGSÅ:

Eliteinnvandring = Mer global apartheid

Thomas Hylland Eriksen: Hvorfor innvandring?

Thomas Hylland-Eriksen: Sett at vi tok inn halvannen million innvandrere

– Åpne grenser er løsningen – det lureste som Vesten kan gjøre for å minske gapet mellom fattig og rik

Utenlandske leger redder danskernes helse

"Innvandring er nødvendig fordi vi trenger arbeidskraft". Jeg har aldri likt denne argumentasjonen fordi den er egoistisk og nasjonalistisk. Jeg foretrekker et rettighetsperspektiv (migrasjon som menneskerett) eller verdiperspektiv (kosmopolitisme).

I en artikkel i tidsskriftet Minerva går antropolog Benedicte Brøgger…

– Det viktigste opptakskravet for landets ungdom bør være nysgjerrighet

Published on August 16, 2007 by lorenz Posted in forskning(spolitikk) akademia, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, utdanning

“Det er blitt vanskelig å komme inn på nesten alle studier ved Universitetet i Oslo”, melder Universitas. Hva slags studentmasse får vi ved UiO da, spør debattredaktør Anders Schiøtz Worren.

Han skriver:

Smak litt på disse tilfeldig valgte opptaksgrensene (oppgitt i konkurransepoeng = snitt ganger 10 pluss tilleggspoeng, ordinær kvote): Engelsk årsenhet – 62.1, Fransk – 54.6, Sosialantropologi – 49.3. Elitestudiene har fremdeles nær umulige opptakskrav (Medisin – 74.8 poeng), men det nye er at alle de «ordinære» studiene har fått høye karakterkrav i tillegg.

Hva er problemet? Debattredaktøren forklarer:

Det å ha gode karakterer fra videregående skole kan bety at du er smart, arbeidsom og velutrustet for å takle akademiske studier. Det kan også bety at du ikke duger til en dritt annet enn å pugge masse faktakunnskaper. Videregående skole, og de karakterer man får der, er lite egnet til å skille potensielt egnede studenter fra de potensielt uegnede.

Det kan ikke være tvil om at den beste måten å finne ut av om en person burde studere ved UiO eller ikke, er å gi vedkommende en sjanse her. (…) Det viktigste opptakskravet for landets ungdom bør være nysgjerrighet, ikke skoleprestasjonene fra tenåringsdagene.

>> les hele saken i Universitas

SE OGSÅ:

Fagidioter på eliteuniversitetet – Akademikernes utspill møter motstand: For et eliteuniversitet som er forbeholdt “de beste”?

Jantelov på Blindern? Ingen plass for sterke meninger?

“Effektivisering” og “kvalitetetsreformering”: Hylland Eriksen varsler døden for den frie kunnskapsutvikling

– Kvalitetsreformen truer antropologifaget

Blir ikke klokere av å studere raskere: Antropologi og “normert tid”

"Det er blitt vanskelig å komme inn på nesten alle studier ved Universitetet i Oslo", melder Universitas. Hva slags studentmasse får vi ved UiO da, spør debattredaktør Anders Schiøtz Worren.

Han skriver:

Smak litt på disse tilfeldig valgte opptaksgrensene (oppgitt…

Hijab: – Angrip selve undertrykkelsen, ikke symbolene!

Published on August 16, 2007 by lorenz Posted in individ og samfunn, islam, kjønn, master-/ hovedoppgaver, portretter og intervjuer, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, vi og de andre

Nettstedet Kilden intervjuer antropologen Kristin Engh Førde som har skrevet en masteroppgave om unge Oslojenters bruk av hijab. Hun mener at man i den offentlige debatten om hijab ofte tillegger selve sløret for stor betydning:

Hijab berører maktspørsmål, men ofte på andre måter enn vi tror. Det viktige er jentenes rett til å gjøre egne valg, og bestemme over eget liv. Hvis hijaben gjør det enklere å forfølge en egen karriere enn det ville vært uten, så er det et argument for å tillate bruk av hijab på skoler og arbeidsplasser. Det kan gjøre jobb og karriere til en mulighet for flere. Hvis målet er å utvide kvinners handlingsrom, tror jeg egne penger er veldig mye viktigere enn klær og symboler.

Men det er ikke dermed sagt at ikke tvang og overgrep forekommer blant jentene som bruker hijab, understreker antropologen. “Men for disse er hijaben gjerne ett av de mindre problemene. Mitt råd er å angripe selve undertrykkelsen, ikke symbolene”, sier hun.

Kristin Engh Førde fant ut at motivene for å bruke hijab er mangfoldige. Men de er alle knyttet til femininitet, og som regel til respektabilitet – til det å være ei skikkelig jente.

>> les hele saken i KILDEN

>> last ned hele oppgaven

OPPDATERING: Oppgaven fikk plutselig omtale i flere aviser:

Muslimske kvinder trætte af medlidenhed: Medlidenhed er lige så uvelkommen som kritik, viser norsk undersøgelse om muslimske kvinders brug af tørklæder (Kristeligt Dagblad, 28.8.07)

Lei av medlidenhet: Jenter med hijab føler at folk ser på dem som objekter (Vårt Land, 3.9.07)

SE OGSÅ:

Lila Abu-Lughod: It’s time to give up the Western obsession with veiled Muslim women

Å leve med hijab – to nye studier

Kristne om hijab, sex og homofili

“Hodeplagg er obligatorisk”: Den skjulte islamiseringen av 17.mai

Doktorgrad på unge norske muslimer: På vei til en transnasjonal islam – antropologi.info-intervju med Christine M. Jacobsen

Unge muslimske kvinner – Utfordrer norskheten og hva det vil si å være muslim

Hijab berører maktspørsmål, men ofte på…

Fortsatt nasjonalistisk indoktrinering i lærebøkene

Published on August 16, 2007 by lorenz Posted in bøker, globalisering transnajonalt, nasjonalisme, Norge, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, vi og de andre

“Demokratiet oppsto tidligere i Asia enn i Athen. Selv i nye globalhistoriske lærebøker er Europa-fokuset så stort at viktig fortid forsvinner”, skriver Dag Herbjørnsrud i Ny Tid og kritiserer manglende globale perspektiver:

I kapitlet Monitor 1, samfunnskunnskap for ungdomsskolen, står det for eksempel: «Vi oppfatter at vi som europeere har mer til felles i forhold til resten av verden.» Gjør vi? Kanskje. Kanskje ikke. For finnes det et unikt, historisk europeisk fellesskap på tvers av alle språklige, religiøse og politiske skiller? Mulig, men krigene og murene – i Nord-Irland eller i gamle Øst-Tyskland – kan jo også være et argument for det motsatte.

I sin iver for å skape et felles europeisk identitet ved å konstruere en felles europeisk historie og identitet, nedtoner lærebokforfatterne folkelig kosmopolitisme:

Dagens nordmenn og slovenere konsumerer langt mer amerikansk film, musikk og populærkultur enn tysk eller annen europeisk kultur. Selv universitetssystemet er nå blitt «amerikanisert». USA synes de siste hundre år å ha hatt en langt større kulturell, økonomisk og politisk innflytelse på Norge enn eksempelvis Romania.

I 2007 bruker norske barn kulturpengene på Pokemon, Digimon og mangaserier, for ikke å si Nintendo og Playstation. Alt importeres fra Japan. Mens foreldregenerasjonen er japanisert ved at de mest populære bilene, TV-ene og kameraene kommer fra øya i øst.

Denne kosmopolitiske kulturinspirasjonen er ikke noe nytt: Opplysningstidens Voltaire hentet inspirasjonen i Kina for sitt angrep på den katolske kirke, og hyllet kinesernes ikke-religiøse, fornuftsbaserte og meritokratiske samfunnssystem. Voltaire skrev at «Vesten skylder Østen alt». Mens Romantikken på 1800-tallet hentet sin inspirasjon fra India.

Men en slik globalisert kulturell og økonomisk påvirkning er ennå ikke pensum i Norge.

(…)

Denne euro-nasjonalismen er like ideologisk som den tradisjonelle nasjonalismen.

>> les hele saken i Ny Tid

SE OGSÅ:

Hvor vestlig er demokratiet?

Hjelper kosmopolitisme?

For mer kosmopolitisme – ny bok: “Verdensborgeren som pædagogisk ideal”

– Historiefaget er etnosentrisk

Christian Stokke: Antropologer er etnosentriske

Å gjenoppfinne samfunnsvitenskapen fra et afrikansk perspektiv

Ogsaa vi, naar det blir krævet … Ny bok om skolebøker og nasjonsbygging

"Demokratiet oppsto tidligere i Asia enn i Athen. Selv i nye globalhistoriske lærebøker er Europa-fokuset så stort at viktig fortid forsvinner", skriver Dag Herbjørnsrud i Ny Tid og kritiserer manglende globale perspektiver:

I kapitlet Monitor 1, samfunnskunnskap for ungdomsskolen, står det…

– Elever fra muslimske friskoler klarer seg best

Published on August 16, 2007 by lorenz Posted in demokrati, islam, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, ungdom oppvekst

“Muslimske friskoler sender flest i gymnasiet”, skriver Jyllands-Posten. 41 prosent av eleverne fortsetter på videregående – mot landsgjennomsnittet ligger på 26 prosent. “Elever og forældre føler sig ofte bedre tilpas i privatskolerne end i folkeskoler, fordi de ikke skal kæmpe for deres identitet, hvilket skaber større fokus på det faglige”, sier antropolog Annette Haaber Ihle fra Københavns Universitet som har vært på feltarbeid på flere muslimske friskoler.

>> les hele saken i Jyllands-Posten

Men antropologen oppdaget også etter hennes oppfatning kritikkverdige forhold i undervisningen ved Danmarks muslimske friskoler, spesielt når det gjelder kreative fag og “innholdet og de autoritære metodene i religion og morsmål”. Dessuten får ikke barna såkalte “medborger-færdigheder”, sa Annette Haaber Ihle til Danmarks ifjor:

– Forældrene er meget bogligt orienterede og autoritære i deres forståelse af dannelsesidealet. Folkeskolen opererer med et andet dannelsesideal, der betyder, at læreren ikke kan nøjes med envejs-kommunikation. Udenadslære giver ikke pote, når man skal ud på arbejdsmarkedet.

>> les hele saken i Danmarks Radio

SEE ALSO:

“Muslimske friskoler er for autoritære”

Doktoravhandling: Skolen skaper skiller

Doktoravhandling: “Å skape den normale eleven”

Innvandrerelever stemples som dumme – Ny bok om etnisk mangfold i skolen

-Innvandrere mer ambisiøse studenter

Minoritetsungdom er høyt motiverte for å ta utdanning

"Muslimske friskoler sender flest i gymnasiet", skriver Jyllands-Posten. 41 prosent av eleverne fortsetter på videregående - mot landsgjennomsnittet ligger på 26 prosent. "Elever og forældre føler sig ofte bedre tilpas i privatskolerne end i folkeskoler, fordi de ikke skal…