sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark

Misjonsbildenes makt over sinnene – ny bok av Marianne Gullestad

Published on August 13, 2007 by lorenz Posted in antropologi allment, bøker, historie, kristendom, Norge, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, vi og de andre

“Misjonsbilder” heter Marianne Gullestads nye bok som kommer ut idag. Misjonsbildene ble spredt via bøker, blader og lysbildeshow. De har, skriver antropologen i Dagbladet påvirket våre forestillinger om mennesker i andre deler av verden mer enn vi aner. De har formidlet bilder av afrikanere som hjelpetrengende, og bidratt til at nordmenn ser på seg selv som gode hjelpere.

I en lengre tekst i Klassekampen skriver hun om:

Teorier om modernitet har ofte hevdet at vitenskapen erstattet religion som felles utgangspunkt og ideologisk sentrum. Min analyse av misjonens publikasjoner viser tvert imot hvordan vitenskap og teknologi med hell har vært brukt for å fremme kristen religion. Jeg ser kombinasjonen av det kristne budskap og vitenskapsbasert teknologi som en nøkkel til misjonsorganisasjonenes viktige historiske rolle. Samtidig er det ikke til å komme fra at dette også måtte innebære en avvisning av afrikanske erkjennelsestradisjoner.

(…)

Misjonsbøkene for misjonsvennene i Norge inneholder utallige eksempler på at misjonærene satte vestlig vitenskapsbasert medisin opp mot ulike former for afrikansk praksis, og at de brukte denne kontrasten som et bevis på hvor tilbakestående ”hedenskapen” og ”åndefrykten” var, sammenlignet med kristendommen.

For både afrikanere og misjonærer ble teknologisk overlegenhet på denne måten ofte stående som et symbol på kristendommens religiøse sannhet, og dette medvirket til misjonsorganisasjonenes historiske suksess. I utbredelsen av Bibelens budskap spilte vestlig vitenskap en lignende rolle for misjonærene som miraklene spiller i mange utlegninger av Jesu liv.

(…)

For misjonærene var moderne vitenskapsbasert kunnskap på denne måten et sentralt element i arbeidet på misjonsmarken. De var ikke bare Guds sendebud, men formidlet også bestemte former for vitenskapsbasert rasjonalitet. Den ene formen for antatt universell sannhet forsterket den andre, og førte til en form for paternalisme som forhindret dem fra å se de verdifulle aspektene ved enkelte afrikanske kunnskapstradisjoner.

Denne paternalismen fungerte lenge som en hindring for seriøs dialog om disse spørsmålene. I dag er dette endret. Afrikanske kunnskaps- og trostradisjoner blitt sentrale elementer i en mer artikulert motstand, og dermed et viktig grunnlag for den pågående afrikaniseringen av både kristendommen og enkelte deler av vitenskapen.

>> les hele teksten

>> mer informasjon om boka

Ved Universitetet i Bergen har en undersøkt lignende spørsmål, se Hvordan har misjonærene påvirket nordmennenes verdensbilde?

SE OGSÅ:

– Misjonen er bedre enn sitt rykte

Marianne Gullestad: Norske verdier, islam og hverdagsrasismen

Marianne Gullestad: The Five Major Challenges for Anthropology

"Misjonsbilder" heter Marianne Gullestads nye bok som kommer ut idag. Misjonsbildene ble spredt via bøker, blader og lysbildeshow. De har, skriver antropologen i Dagbladet påvirket våre forestillinger om mennesker i andre deler av verden mer enn vi aner. De har…

– Modernitet betyr akselerasjon

Published on August 8, 2007 by lorenz Posted in individ og samfunn, modernitet, portretter og intervjuer, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, teorier

Hvorfor har vi alle så dårlig tid selv om vi egentlig kan jobbe mer effektivt enn tidligere? Grunnen er at akselerasjon – kontinuerlig fartsøkning – er vår tids grunnprinsipp, mener sosiolog Hartmut Rosa. Hele modernitetens historie lar seg skrive som en historie om akselerasjon, mener han. Han bruker teorien også for å forklare innvandringsdebatten, økende fattigdom og populisme.

Rosa har vært innleder på seminaret Time and Modernity arrangert av forskningsprogrammet Kulturell kompleksitet i det nye Norge.

I et (epost-) intervju med meg sa han bl.a.

– I mange rådgivningsbøker leser vi kan komme oss ut av tidsklemma ved å ta det mer med ro. Jeg derimot sier: Akselerasjon hører til modernitetens vesen. Vi kan ikke leve eller jobbe saktere uten å melde oss ut av moderniteten. Moderniteten gir ikke rom for stillstand eller avkopling. Modernitetens grunnprinsipp er dynamisering. Og denne dynamiseringen består av tre former av akselerasjon som driver hverandre framover: teknisk akselerasjon, sosial akselerasjon og livstempoets akselerasjon. Akselerasjonsprinsippet har hersket over oss i omtrent 300 år. Derfor er det ikke bare å vedta et par lover eller å skape holdningsendringer og vips er tidsklemma borte.

(…)

– Men samtidig fins det både her i Europa og i andre verdensdeler store og kanskje økende befolkningsgrupper som er utestengt fra akselerasjonsspillet. De vil gjerne være med i akselerasjonen og oppfatter seg som frakoplet eller tvangs-deakselert. Dette gjelder for store deler av Afrika, men også for arbeidsledige i Europa. Slik oppstår det nye store forskjeller. Den ene delen lever på en måte fortere og fortere, den andre delen saktere og saktere. Men denne langsomheten er ikke noe kulturelt, det er heller en deprivasjonstilstand, ikke minst i vedkommendes egenoppfatning.

(…)

– Når vi har forstått akselerasjonens årsaker, kjennetegn og konsekvensene, er vi kanskje i stand til å dempe konsekvensene, forandre eller fjerne årsakene. Men hittil har vi ikke engang øynet, eller vi har til og med misforstått modernitetens akselerasjonskraft. De fleste sosiologiske moderniseringsteoriene ser differensiering (arbeidsdeling, spesialisering etc), rasjonalisering og individualisering, kanskje også kommodifisering, som moderniseringens grunnprinsipper. Sosiologien har glemt hvordan moderniteten har satt den materielle, sosiale og åndelige verden ustoppelig i bevegelse.

>> les hele intervjuet (lenker oppdatert 26.4.2021)

SE OGSÅ:

Modernitet: Sosiologen Ulrich Beck skisserer et nytt paradigme

Ny bok om Bauman og det postmoderne

Modernitet ødelegger antropologien: Er folk på Stillehavsøyene like moderne som vi i Europa? Er modernitet et nyttig begrep?

Hvorfor har vi alle så dårlig tid selv om vi egentlig kan jobbe mer effektivt enn tidligere? Grunnen er at akselerasjon - kontinuerlig fartsøkning - er vår tids grunnprinsipp, mener sosiolog Hartmut Rosa. Hele modernitetens historie lar seg skrive…

Likestilling og grådighet: “Endrede strukturer vil føre til annen adferd”

Published on August 8, 2007 by lorenz Posted in arbeid(sliv), individ og samfunn, Kultur tradisjon kunnskap, ledelse, Norge, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark

Finansministeren synes inntektsnivået til stjernemeglerne er “rene galskapen”, samtidig mener “rødstrømper” at rikmannsfruenes “likestillingsregressive” valg er et tilbakeslag: Det er liten grunn til å moralisere over andres valg: “Folk oppfører seg slik de gjør fordi både struktur og kultur legger til rette for det”, skriver antropolog Long Litt Woon i sin spalte i Aftenposten.

Hvis politikerne synes at meglerne velger å innrette seg skattemessig på måter som er moralsk tvilsomme og at fruene velger kjønnsroller som er forkastelige, bør de sette søkelyset på de rammebetingelsene som bidrar til at slike valg tas:

Istedenfor å moralisere, bør ansvarlige myndigheter heller gjøre noe med regelverket. Finansminister Kristin Halvorsen bør utrede hvordan lurifakshullene i skattereformen kan tettes slik at vanlige folks tillit til skattesystemet ikke uthules. På samme måte bør produktivitetsorienterte arbeidsgivere finne ut hvordan de best kan forebygge misbruk av fleksitid når vi nå har mangel på arbeidskraft i Norge.

Hvis “alle” gjør én ting, kommer man fort på defensiven hvis man gjør det motsatte av det de fleste gjør. Forsvarstaler gir oss med andre ord et godt tips om at vi er på sporet av et kulturtrekk. For eksempel har vi nylig kunnet lese i Dagens Næringsliv om hvor krevende det er å være hjemmeværende, sett fra rikmannsfruehold. Slike uttalelser om hjemmetilværelsens arbeidskrav skyldes blant annet den protestantiske arbeidsetikken som fortsatt lever i beste velgående: Det er gjennom (lønnet) arbeid at vi er noe.

>> les hele saken i Aftenposten

Jeg kan tenke meg at et slikt kulturelt og strukturelt perspektiv ville også vært nyttig for å analysere Opsjonsskandalen i Hydro

Finansministeren synes inntektsnivået til stjernemeglerne er "rene galskapen", samtidig mener "rødstrømper" at rikmannsfruenes "likestillingsregressive" valg er et tilbakeslag: Det er liten grunn til å moralisere over andres valg: "Folk oppfører seg slik de gjør fordi både struktur og kultur legger…

Nytt nettverk med allerede 11 medlemmer

Published on August 6, 2007 by lorenz Posted in business antropologi, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark

For tre uker siden startet Anne-Marie Christensen opp et nytt nordisk nettverk for antropologer med eget firma, som jobber som erhvervs- og bedriftsantropologer. 11 antropologer har hittil meldt seg inn. For mer informasjon se Starter opp nordisk nettverk for antropologer.

Alle som er interessert i å være med sender en epost til meg. Gjerne bruk kontaktskjemaet.

Fotball: Det viktigste er fellesskapet

Published on August 6, 2007 by lorenz Posted in globalisering transnajonalt, idrett, individ og samfunn, Norge, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, vi og de andre

En leser av og til om rasisme i fotball, men der er det også mye kosmopolitisme. Antropolog Hans Hognestad har doktorgrad på fotball og identitet. I et intervju med Bergens Tidende sier han at tilskuerne heier ikke mindre på en norsk klubb om spillerne kommer fra Nigeria eller Sør-Amerika. “Jeg tviler på om interessen for Brann hadde vært større om det var flere bergensere på laget”:

Drakten er det viktigste. Klubbmerket. Det er ønsketenkning at flest mulig av Brann-spillerne skal være bergensere. Det viktige er fellesskapet som dannes rundt Brann. Supporterne ser seg selv som klubben, ikke spillerne. Brann-fellesskapet holder til på tribunen, mens spillerne på matten leverer for fellesskapet. Så lenge utenlandske spillere, og de som kommer utenbys, kommuniserer med supporterne, blir de akseptert.

Det er faktisk heller slik at utlendinger på norske fotballbaner har bidratt til å øke fotballinteressen:

For at norsk fotball skal overleve, må det sportslige nivået holdes oppe. Jeg tror ikke det finnes gode nok talenter for å holde liv i så mange toppklubber som det fins i Norge i dag. Det er positivt at vi får tilført nye ideer og måter å spille på, det er sunt for et hvilket som helst sosialt og kulturelt system.

Fotball er ikke lenger en arbeiderklassesport. Det er “mainstream å være opptatt av fotball”.

Vi lever ganske privatiserte liv ellers. Fotballen gir oss noe som tidligere var forbeholdt religion. De mest dedikerte supporterne bruker fotballaget for å fortelle hvem de er. Et viktig trekk de siste årene er at det er mer vanlig for jenter å være fotballsupporter, særlig blant de yngre.
(…)
Før var det flere fotballinteresserte som gjemte interessen i skapet. En fotballinteressert akademiker delte ikke umiddelbart interessen sin med andre. For kultureliten var lidenskapen for fotball privat. Nå er det nærmest motsatt, nå skal du ha et lag, det dreier seg nærmest om din troverdighet. Det er et merkelig trekk.

Medieprofileringen betyr selvfølgelig mye, sier han.

>> les hele intervjuet i Bergens Tidende

SE OGSÅ:

Forsvarte doktoravhandling om fotball og identitet

– Den skotske fotballkulturen er spesiell

Derfor piper de mot landslaget – en antropolog forklarer

Idrotten bäst på integration – etnografisk studie

Artikler om fotball av antropologen Halvdan Haugsbakken