search expand

Nederlandsk antropolog forsker på nordmenn

Endelig! En utenlandsk antropolog forsker på nordmenn! I vår globaliserte verden, hvor føler Kristiansund-ungdommen seg hjemme? Dette lurer den nederlandske mastergradstudenten Margriet Juffer (26) på, skriver Tidens Tegn.

Føler ungdommene tilhørighet til hjemplassen eller andre plasser? Hvorfor bor de her, hvorfor bor de ikke andre plasser? Med internett og kulturell globalisering, hvor føler ungdom som bor i distriktene seg hjemme?

Juffers studerer kulturantropologi ved universitetet i Utrecht. Men hvorfor foreta slike studier i Kristiansund, spør journalisten og antropologen gir et godt og interessant svar:

– Fordi jeg ville studere norsk ungdom. Det finnes mange globaliseringsstudier på mennesker fra den tredje verden, men lite på hva globalisering gjør med ungdom fra i-land. Norge er et av de rikeste landene i verden, men det trenger ikke bety at alle er veldig lykkelige. Norge har høy selvmordsstatistikk og relativt stort forbruk av narkotika og alkohol. Grunnen til at jeg valgte akkurat Kristiansund, er fordi det er en liten by i distriktet, uten universitet og høyskole. Byen er ikke utpreget urban.

>> les hele saken i Tidens Tegn

Hun gjør det som norske forskere unnlater å gjøre: Mange norske antropologer drar utenlands og de fleste som forsker i Norge studerer innvandrere og drar sjeldent ut “i distriktet”. Og forskerne med innvandrer- eller minoritetsbakgrunn forsker stort sett på seg selv. Dermed er det nesten ingen som forsker på nordmenn.

Endelig! En utenlandsk antropolog forsker på nordmenn! I vår globaliserte verden, hvor føler Kristiansund-ungdommen seg hjemme? Dette lurer den nederlandske mastergradstudenten Margriet Juffer (26) på, skriver Tidens Tegn.

Føler ungdommene tilhørighet til hjemplassen eller andre plasser? Hvorfor bor de her,…

Read more

Advarer mot kulturrasistisk feminisme

Feminismebegrepet blir i stadig større grad knyttet til paternalisme og rasisme, sier antropolog Christine M. Jacobsen i et intervju med Kilden. Her er det grunn til å rope varsko, mener hun:

Så lenge feministisk retorikk brukes i en kulturrasistisk retorikk, for eksempel for å legitimere krigføring i muslimske land eller strengere innvandringspolitikk, blir det svært vanskelig for unge norske muslimer å identifisere seg med en feministisk posisjon. For feminister må det være en viktig utfordring å motsette seg at feministisk retorikk brukes til å undertrykke.

I sin doktoravhandling “Staying on the Straight Path. Religious identities and practices among young muslims in Norway” som hun leverte ifjor vinter, tok hun også opp kjønnsrollene. Til Kilden sier hun:

– Ungdommene har en sterk vilje til å videreføre religionen, men stiller samtidig spørsmål ved det de har lært hjemme. Hvilke deler av tradisjonen kan de forkaste eller gi avkall på og fremdeles være gode muslimer? Hva er kjernen i religionen? En viktig del av jakten på en ny muslimskhet er å utfordre kjønnsurettferdighet og enkelte kjønnede praksiser.

(….)

– Ungdommene baserer for en stor del sin kritikk av kjønnsurettferdighet i den islamske tradisjonen. Ikke minst i spørsmål angående ekteskapsinngåelse refererer de unge til at tvangsekteskap er forbudt i islam og at religionen gir både kvinner og menn rett til å bestemme hvem de vil gifte seg med.

(…)

– Norges Muslimske Ungdom og Muslimsk Studentsamfunn ser på seg selv som framskredne når det gjelder kvinners deltakelse sammenlignet med tilsvarende organisasjoner i andre europeiske land. De tilskriver gjerne dette at de er norske og at likestillingen står sterkere i Norge enn andre steder i Europa.

– Samtidig er aktive kvinner og diskusjoner om kjønn utbredt innenfor islamske revitaliseringsbevegelser både i Europa og i muslimske land. Så dette er ikke noe unikt norsk.

>> les hele saken i Kilden

Jeg intervjuet henne tidligere, se Doktorgrad på unge norske muslimer: På vei til en transnasjonal islam – Intervju med Christine M. Jacobsen og skrev om oppgaven Doctoral thesis: Towards a transnational Islam. Hele avhandlingen er lagt ut på nettet.

SE OGSÅ:

Kvinnekamp: Ingen monopol for “vestlige” feminister

Feminismebegrepet blir i stadig større grad knyttet til paternalisme og rasisme, sier antropolog Christine M. Jacobsen i et intervju med Kilden. Her er det grunn til å rope varsko, mener hun:

Så lenge feministisk retorikk brukes i en kulturrasistisk retorikk,…

Read more

– Nordmennenes blyghet årsak til Facebook-boom

Nordmenn er spesielt sjenerte. De tør ikke se fremmede i øynene på trikken. Det er derfor at nettet blir så viktig. Der kan en nemlig ta kontakt, sier antropolog Anne Kirah til Dagens IT. Hun jobbet lenge som antropolog i Microsoft, og har besøkt familier verden over for å studere hvordan menneskers samhandling kan bedres med IT.

Dessuten, peker hun på, er nordmenn veldig opptatt av røtter. Kirah mener det er forlokkende med nettsamfunn hvor disse relasjonene kommer frem.

>> les hele saken i Dagens IT

SE OGSÅ:

Anne Kirah: – Vi bør fjerne skillet mellom virtuelt og virkelighet

Microsofts husantropolog: Vi kan bare glemme normalarbeidsdagen

Skriver antropologi-oppgave om Facebook

Skriver masteroppgave om “World of Warcraft”

Internett – samenes og antropologens beste venn

Ethnographic Flickr

Nordmenn, høflighet og kunsten å omgås fremmede

Nordmenn er spesielt sjenerte. De tør ikke se fremmede i øynene på trikken. Det er derfor at nettet blir så viktig. Der kan en nemlig ta kontakt, sier antropolog Anne Kirah til Dagens IT. Hun jobbet lenge som antropolog i…

Read more

Designerklær for barn: “Ønsker å vise hvem de er gjennom barna sine”

En liten kjole med bukse i størrelse seks måneder for 1099 kroner? Dyre klær for babyer og barn er i vinden som aldri før. Sosialantropolog Mari Rysst forsker på barneklær og trender. Hun mener at foreldre kjøper designerklær til barna mest for sin egen del. Foreldre med dyre vaner ønsker å vise hvem de er gjennom barna sine:

– Foreldre bidrar til å skape barnas identitet fra de blir født til de flytter hjemmefra. De lærer dem et sett med verdier, som for eksempel at det er dyre klær og en kostbar stil som gjelder. Men dette handler jo gjerne om spesielle sosiale miljøer hvor dette betyr mye, og at barna kommer i gjenger hvor venner har designerstil og et høyt forbruk.

>> les hele saken i Moss Avis

SE OGSÅ:

Mari Rysst: Unge presset til å virke eldre enn de er

For dyrt å være kul – Doktorgrad om “tweenagers”

Doktorgrad på Luksusforbruk: Mer forbruk! Mer luksus!

Nyrike er annerledes

En liten kjole med bukse i størrelse seks måneder for 1099 kroner? Dyre klær for babyer og barn er i vinden som aldri før. Sosialantropolog Mari Rysst forsker på barneklær og trender. Hun mener at foreldre kjøper designerklær til barna…

Read more

– Valgdeltagelse handler om fremtidstro og tilhørighet

I siste instans handler valgdeltagelse for alle om fremtidstro og tilhørighet. Man må tro at det nytter å ta bryet med å stemme. Man må samtidig føle at man hører til, skriver antropolog Long Litt Woon i Aftenposten. Samtidig peker hun på at stemmeretten ikke er en indikator på såkalt integrering: Forskning viser at kvinner med pakistansk bakgrunn har høy valgdeltagelse, men deltar lite i arbeidslivet – mens det for kvinner med vietnamesisk bakgrunn er motsatt, på begge områder. >> les hele saken i Aftenposten

Hun fokuserer på at er det gjennom valgdeltagelse vi kan styrke demokratiet. Men det fins mange andre måter å styrke demokratiet på, bl.a. gjennom demonstrasjoner. Et godt eksempel på demokratisk aktivisme er afghanernes asylmarsj fra Trondheim til Oslo langs pilegrimsleden.

SE OGSÅ:

Somalisk ungdom – høy valgdeltakelse

– Lad os snakke om deltagelse i stedet for integration

Antropologi og demokratisering: Når demokratiske og ikke-demokratiske sfærer konfronteres med hverandre

Thomas Hylland Eriksen: Globalisert demokrati

Peru: – Grasrotorganisering gir håp

I siste instans handler valgdeltagelse for alle om fremtidstro og tilhørighet. Man må tro at det nytter å ta bryet med å stemme. Man må samtidig føle at man hører til, skriver antropolog Long Litt Woon i Aftenposten. Samtidig peker…

Read more