search expand

Thomas Hylland Eriksen: Sett Israel og Palestina under administrasjon!

Få antropologer har kommentert krigen i Gaza. Thomas Hylland Eriksen er et av de få unntakene. Hvorfor har ikke verdenssamfunnet forlengst rykket inn med tungt artilleri og satt Israel og Palestina under administrasjon? Det bekreftes jo gang på gang at befolkningen i området er ute av stand til å styre seg selv, skriver han i en kronikk i Aftenposten:

De siste 15 årene har man med vekslende hell grepet inn bl.a. i Irak, Afghanistan, Somalia, Kosovo, Bosnia og Rwanda. Så hvorfor ikke i Israel og Palestina?
(…)
Vanlige jøder og arabere fortjener bedre enn å bli holdt som gisler av religiøse fanatikere og krigsherrer. Det er kort sagt vanskelig å se noen annen løsning enn påtvungen avvæpning, utvikling av en ikke-etnisk offentlighet med forbud mot etniske og religiøse partier og der en arabisk/palestinsk stemme er like mye verdt som en jødisk, muliggjort fordi verdenssamfunnet har fylt opp gater og torv med FN-soldater og internasjonalt politi som ikke har tenkt å reise hjem med det første.

>> les hele kronikken i Aftenposten

For ti dager siden har teolog Anne-Hege Grung skrevet en fin kronikk der hun har avmytologisert Midtøsten-konflikten: “Konflikten er rett og slett ikke særlig mytisk, den er knyttet til kamp om land, vann og politisk kontroll” – les kronikken Godt nytt år, Gaza i Aftenposten.

Jeg er forresten nettopp blitt ferdig med innlegget Anthropologists on the war on Gaza (handler om engelskspråklige media)

PS: Thomas Hylland Eriksen har organisert et adhoc-seminar “Gaza: Hvilke scenarier er mulige?”. Det skal finne sted mandag 12. januar 2009 kl 1415 i Auditorium 2, Eilert Sundts Hus (SV-fakultetet), Blindern (Universitetet i Oslo). Mer informasjon oppdatering Les oppsummering av seminaret

Få antropologer har kommentert krigen i Gaza. Thomas Hylland Eriksen er et av de få unntakene. Hvorfor har ikke verdenssamfunnet forlengst rykket inn med tungt artilleri og satt Israel og Palestina under administrasjon? Det bekreftes jo gang på gang at…

Read more

Hvorfor driver vi med bistand?

Skal soldater drive med bistand? Hva er bistandsarbeid egentlig? Hvem skal profitere av det? Vet vi egentlig hvorfor vi holder på med dette? Antropolog Sverker Finnström har i mer enn ti år fulgt Sveriges bistandsarbeid i Uganda. I en kronikk i Svenska Dagbladet skriver han om hvordan “Vestens” sikkerhetstenkning, Bush’s terrorkrig og utviklinger i den globale økonomien har ført til en ny type bistandspolitikk.

Det er på tide å granske bistandspolitikkens ideologiske bakgrunn, skriver han. For bistand er aldri nøytral:

Ironiskt nog är ledstjärnan för många hjälpinsatser ignorans snarare än lokalbaserad kunskap. Genom att inte självkritiskt granska den komplexa sammanflätningen av globala krafter, inte minst ekonomin och kriget mot terrorn, med oroshärdar i våra förmodade globala periferier, och vår roll i allt detta, fortsätter vi att odla bilden av humanitära insatser som altruistiska och ickepolitiska. Kortsiktigt är det naivt och långsiktigt är det farligt.


I Uganda har den ukritiske holdningen til bistandsarbeid og bistandsorganisasjoner (som heller ikke handler altruistisk) ført til en sementering av et ikke-demokratisk styre:

En ugandisk vän har för mig beskrivit hur de internationella hjälporganisationerna i så hög grad lutar sig mot regeringen att de ”välkomnas som dess älskare, i en kärleksrelation som dirigeras av regeringen, men knappast utifrån lokalbefolkningens behov”. Med direkt hänvisning till den växande humanitära biståndsapparaten påpekade några unga ugandiska studenter att kriget har blivit en självgående ”business” för både biståndsorganisationerna och landets regering. Ingen är oskyldig, några bara hävdar att de är det. Så länge de framhärdar i detta, menade studenterna, kommer de humanitära organisationerna aldrig bidra till fred.

>> les hele saken i Svenska Dagbladet: Inget bistånd är neutralt

Jeg har tidligere skrevet om Sverker Finnström, se – Vi må se sammenhengen mellom humanitær hjelp og storpolitikk. Antropologen er bokaktuell med Living with Bad Surroundings

Her i Norge har Terje Tvedt kritisert det norske godhetsregimet og TV-aksjonen. SAIH oppsummerer debatten om bistandspolitikken.

SE OGSÅ:

Migrasjon mer effektiv enn bistand

Espen Marius Foss: Antropologien i utviklingspolitikkens tjeneste

Research: How migration fights poverty

Conservation for Whom? Telling Good Lies in the Development of Central Kalahari

Skal soldater drive med bistand? Hva er bistandsarbeid egentlig? Hvem skal profitere av det? Vet vi egentlig hvorfor vi holder på med dette? Antropolog Sverker Finnström har i mer enn ti år fulgt Sveriges bistandsarbeid i Uganda. I en kronikk…

Read more

– Kommunikasjonsrådgivere er heksedoktorer

Er politikken i Vesten mer rasjonell enn i områder der de bruker heksedoktorer? Nei, mener antropolog Nils Bubandt. De fleste maktpolitikere i verdens demokratier har trollmenn ved deres side. Indonesias heksedoktorer minner på “Vestens” kommunikasjonsrådgivere eller spin doctors, leser vi på videnskab.dk.

Bubandt har i 17 år forsket på sammehengen mellom magi, religion og politikk i Indonesia. Til videnskab.dk sier han:

En politiker i Indonesien ved lige så lidt som Helle Thorning-Schmidt, Anders Fogh Rasmussen eller George Bush om, hvad folk egentlig vil have. Det er her, heksedoktoren kommer ind. Ligesom spindoktoren skal han ‘oversætte’ det usynlige – hvad enten man kalder det forfædrenes ånder eller vælgernes ønsker – til synlig politik.
(…)
Heksedoktorer minder meget om spindoktorer i Vesten. Det siger jeg ikke for at gøre grin med spindoktorer, men for at pege på, hvordan politik og det spirituelle faktisk hænger meget sammen. En spindoktor og en heksedoktor gør politikeren i stand til at manøvrere rundt i en verden af ubekendte. De kan give en form for sikkerhed, en adgang til det okkulte i betydningen ‘det skjulte’. De gør det bare på forskellige måder.

Demokratisering fører ikke nødvendigvis til transparens, sekularisering og rasjonalisering. Det er heller det motsatte som skjer, sier antropologen:

Heksedoktorer og spindoktorer ser ud til at være en bieffekt og en konsekvens af det spil omkring åbenhed, offentlighed og hemmelighed, som ligger i demokratiske beslutningsprocesser. Forskellige politikere i forskellige sammenhænge finder instrumenter frem fra deres egen tradition, som kan gå ind og agere mediator mellem det hemmelige og offentlige, det moralske og amoralske, risiciene og de klare beslutninger.

Det handler om, hvordan man agerer i det ubekendte, og der er Asien ikke unik. Det er bare et billede på noget, som er mere globalt. Man kan tale om en slags globalisering af det okkulte.

Han peker spesielt på tre punkter i sin sammenligning mellom heksedoktorer og spindoktorer:

1. Forholdet mellem politikeren og heksedoktoren er forholdsvis hemmeligt. Ingen kender det præcise samarbejde, men medierne spekulerer meget i det og gør, hvad de kan for at afdække det. I situationen afviser parterne, at heksedoktoren har afgørende indflydelse, men når heksedoktoren går solo, slår han sig op på at have stor erfaring med og indsigt i de politiske beslutninger.


2. Heksedoktoren bliver betragtet som en person uden moral. Hans vigtigste opgave er at fortælle, hvordan politikeren kan holde sig ved magten.


3. Heksedoktoren sætter skarpe valg op og ridser konsekvenserne op for politikeren. De gør det lettere at træffe beslutninger i en uoverskuelig verden. Det er så op til politikeren at afgøre, om hun vil bruge den viden eller ej.

>> les hele saken på videnskab.dk

PS: Nylig ble det avslørt at den norske politikeren Saera Khan ringer spåkoner. Bloggen Tronds orakel kommenterer:

Saera Khan ringer spåtelefoner
Vår prinsesse kan snakke med dyr og engler
Politikere påstår at gud har fortalt dem at krig er greit

SE OGSÅ:

Antropolog: “På børsen driver en med magi og ritualer”

– Moderne arbeidsliv er preget av new age

– Märthas tro på engler er ikke ekstrem

Forsker på synske dansker

Magi og trolldom i Hallingdal: Pass deg for Haugafolket!

Er politikken i Vesten mer rasjonell enn i områder der de bruker heksedoktorer? Nei, mener antropolog Nils Bubandt. De fleste maktpolitikere i verdens demokratier har trollmenn ved deres side. Indonesias heksedoktorer minner på "Vestens" kommunikasjonsrådgivere eller spin…

Read more

Antropolog: “Umoralsk å kaste ut tiggerne”

Hiv dem ut! Få dem vekk! I kjent FrP-stil har Arbeiderpartiet og Høyre tenkt å ta seg av de utenlandske tiggerne i hovedstaden. Antropologer opptrer ofte som opposisjonelle. Så også her. Ada Engebrigtsen sier til Dagsavisen at utspillene er umoralske.

Hun mener at utenlandske tiggere følger med på EU-lasset. De er fattigfolk som sårt trenger penger.

– Sier vi «ja, takk» til billige, polske arbeidere og fri kapital, må vi også si ja til tigging. Norge er med i et europeisk samarbeid, og da får vi søren meg ta byrdene ved det også.

Dessuten, sier hun til NRK, gjør tiggerne ikke noe ulovlig. Å kaste dem ut blir helt feil løsning:

– Det er reaksjonært og jeg lurer på om det også ikke er juridisk holdbart. At det er vanskelig, det ser jeg, men å løse det med utvisning, det blir jo en slags etnisk rensning, det synes jeg er totalt uholdbart.

Ap- og Høyrefolkene misliker tiggerne blant annet fordi tiggere etter deres mening er organiserte. Men en rapport fra Kirkens Bymisjon fastslo at de fleste ikke tilhører noe organisert nettverk.

Også antropologen (som har doktorgrad på romfolk i Romania) tviler på at en kan snakke om organisert tiggeri. De utenlandske tiggerne er, sier hun til Dagsavisen, lokale grupper eller familier som kommer hit fordi de ikke har muligheter i eget land:

– De er organiserte i den grad at de ofte avtaler når de skal avløse hverandre innad i gruppen eller familien. I tillegg finnes det mange forskjellige grupper romfolk som neppe ville samarbeidet.

Men en kan også spørre seg hvorfor det skal være kriminelt å være organiserte? Kriminolog Nicolay B Johansen tar seg av dette spørsmålet i sin kronikk Tiggerbander? som er en kritikk av Dagsavisens kampanje mot utenlandske tiggere for to år siden:

Kan hende var det vi var vitne til en organisering av fattige mennesker? Noe som burde oppmuntres?

For tigging er en usikker virksomhet og en rasjonell måte å tilpasse seg dette problemet, hadde vært å samarbeide, skriver han.

Kloke ord også fra Knut Olav Åmås i en tidligere kommentar Den «urene» hovedstaden. Som “ordensproblemer på gateplan” er tiggerne bare enda noen nye varianter av “forstyrrelser” som mange “vanlige” oslofolk forårsaker. Han nevner helgefylla og problemene den medfører – og andre typer tiggere – de irriterende folkene som selger medlemskap for Amnesty, avis- eller mobilabonnenter:

Disse to fenomenene er et like alvorlig problem for de offentlige byrommene i Oslo som tigging og prostitusjon. Dessverre er de allerede mer eller mindre akseptert – trolig fordi det er “vanlige” folk som står for dem, og ikke synlige utgrupper som lett kan herses med av politi og vektere.

SE OGSÅ:

Hvem er kriminell: EU eller flyktningene?

– Migrasjon gir kvinner makt

Etnisk fattigdom i Norge?

Hiv dem ut! Få dem vekk! I kjent FrP-stil har Arbeiderpartiet og Høyre tenkt å ta seg av de utenlandske tiggerne i hovedstaden. Antropologer opptrer ofte som opposisjonelle. Så også her. Ada Engebrigtsen sier til Dagsavisen at utspillene er umoralske.

Hun…

Read more

Antropolog studerte FrP-lokallag

cover

Nå er masteroppgaven om FrP på nett. Antropolog Thomas Hongseth Sverdrup har vært på grillfest med FrP, stått på stand og vært på mange møter i lokallaget.

Antropologen har vært mest interessert i hvordan FrP-ideologien skapes. Oppgaven gir også noen pekepinn på hvorfor FrP er blitt attraktiv for medlemmene:

Mye av oppmerksomheten har vært rettet mot partiets økende oppslutning blant velgerne. Det har derimot ikke vært svært lite fokus på den økende oppslutningen av medlemmer.

I motsetning til RV som Thomas Hongseth Sverdrup har oppsøkt i begynnelsen av feltarbeidet, har FrP-medlemmer lite politisk erfaring fra før. FrP legger til rette at også folk uten erfaring føler seg velkommen. Dette kan bidra til å forklare at FrP er det eneste av partiene på Stortinget som har hatt en medlemsøkning de siste årene, skriver antropologen:

Medlemmene i RV sitt lokallag hadde høyere utdanningsnivå enn hva medlemmene i Fremskrittspartiet sitt lokallag hadde. Medlemmene i RV lokallaget var for det første medlemmer i andre organisasjoner ved siden av partiet. Og de fleste var, eller hadde vært, aktive i disse. Dette var organisasjoner som Nei til EU, Palestinakomiteen, Natur og Ungdom, og ulike kvinnenettverk. Ett av medlemmene i RV sitt lokallag var også leder i en av landets sterkeste fagforeninger.

(…)

Ser en på medlemmene i lokallaget sin politiske bakgrunn, har de lite politisk erfaring fra tidligere. Når de har blitt medlemmer er de blitt kontaktet og fulgt opp, og har på den måten tilegnet seg organisatorisk og politisk erfaring. Partiet inviterer medlemmene på ulike kurs hvor de får innføring i alt fra politisk debatt, ideologi og i byråkratiske prosesser i kommune og bydel. Medlemmene fremhever også at denne prosessen har et inkluderende element ved at tilbudene er tilrettelagt, slik at det spiller liten rolle om man har åtte års universitetsutdannelse eller ikke har noen skolegang overhodet.

(…)

Jeg vil hevde at den måten partiet møter sine nyinnmeldte medlemmer, kan bidra til å forklare at det er det eneste av de partiene på Stortinget som faktisk har hatt en medlemsøkning de siste årene. På bakgrunn av hva medlemmene i lokallaget forteller, kan det se ut til at partiet lykkes å møte sine nye medlemmer på en inkluderende måte. Noe som kanskje kan bidra til at terskelen for å bli aktiv for partiet senkes.

Antropologen har lagt merke til at medlemmene fremstiller både partiet og seg selv som stigmatisert. Ved å stadig komme tilbake til bestemte nøkkeltemaer skapes det samhold. Og disse nøkkeltemaene er innvandring og “sosialistene” (= opposisjonen). Sentralt er hvordan medlemmene bekrefter hverandres historier om innvandrere og “sosialistene”, mener han.

Mange av oss har lagt merke til at nesten hver nyhetssak i blir omformulert som en sak om innvandring i nettavisenes kommentarfelt. Lignende opplevelser har også antropologen hatt. Han forteller om en samtale før det første styremøtet etter sommerferien. De snakker om hva de har gjort om sommeren:

Solveig hadde vært mye oppe ved Djupetjernet, et populært badevann ikke mange minuttenes gange fra boligområdene. Hun påpeker hvor ille det er at folk griller oppe ved vannet. ”Det burde vært forbudt.” Hun påpeker at uansett hvor man gikk rundt det vannet ble man sittende i grillosen. ”Særlig ille er det med innvandrerne. De tar med hele storfamiliene, sitter der oppe og griller alle måltidene…Det burde vært forbudt.”

Et annet eksempel fra grillfesten før valgkamp-åpningen:

Etter at alle rundt bordet hadde hilst, kom samtalen raskt inn på innvandring. Mathias spurte hvor mange stemmeberettigede det var i Norge, George svarte at han ikke viste. Regnet litt på det. I utregningen sier George ”Så har vi 350 000 nye landsmenn da”. ”Det er 350 000 for mange” kvitterer Mathias raskt. ”hehe, ja det er hva jeg sier også” svarer George. Dermed hadde de funnet tonen.

Antropologen kommenterer:

Når Solveig trakk frem et nøkkeltema i samtalen, var det mens hun snakket med personer som hun ikke kjente noe særlig fra før. I den sammenhengen kan det sees som en måte å bryte isen på ved å lede samtalene inn på et område hvor en antar at man deler oppfatning. Håkon bringer islam og muslimer på banen som en måte å få de andre med i samtalen.

Relasjonen til “de andre” er sentralt i disse nøkkeltemaene, skriver han. For å forstå relasjonen mellom Fremskrittspartiet og “de andre” er begrepet skismogenese nyttig. Skismogenese beskriver eskalerende selvforsterkende utviklinger:

Det som gjør det relevant å trekke skismogenese inn i denne sammenhengen er at dette har trekk av en kumulativ prosess, holdningene bygger på seg og fungerer selvforsterkende. På den måten øker avstanden mellom partene gjennom kontakt.
(…)
Venstresiden blir med andre ord oppfattet som om de vet best hva som er best for alle andre. Dette vil igjen påvirker Fremskrittspartiet sine handlinger. Det er viktig å merke seg at dette foregår i en relasjon mellom to parter, begge partene definerer seg mot hverandre.

Her er også begrepet folk flest sentralt der FrPere definerer seg mot “sosialistene” som de ser på som folk med høy utdanning, som verdensfjerne og naive, bl.a. i innvandringspolitikken:

Folk flest sin kunnskap er erfaringsbasert og kommer ikke fra akademia. Slik sett kan den kanskje forståes som mer autentisk enn sosialistenes kunnskap. Bruken av folk flest kan slik sett sees å appellere til folks erfaringer og kunnskap ved at den gjør disse erfaringene likeverdige mot noe annet.

Slagordet Fremskrittspartiet for folk flest, kommuniserer at Fremskrittspartiet er åpent for alle, det formidler en folkelighet og markerer på den måten også en avstand til elitene. Ved at begrepet kan sees som inkluderende på denne måten kan en se at det vil kunne bidra skape en følelse av tilhørighet.

Dette er kun få utdrag fra oppgaven. Den er godt skrevet, lettlest og kan lastes ned fra UiOs digitale bibliotek (DUO) (Link oppdatert 27.5.2018)

I forskningsprogrammet Culcom ble det skrevet to relaterte oppgaver. – Det er viktig å forstå FrPs vekst i sammenheng med en elitistisk og normativ dom over populistiske partier, mener Tor Espen Simonsen som undersøkte høyrepopulismen i Danmark og i Norge. Om en lignende front mot “sosialister og muslimer” skriver Pål Espen Kapelrud i sin oppgave om karikaturstriden. Publiseringen av karikaturene er ikke bare rettet mot muslimer men også mot “sosialistene”.

cover

Nå er masteroppgaven om FrP på nett. Antropolog Thomas Hongseth Sverdrup har vært på grillfest med FrP, stått på stand og vært på mange møter i lokallaget.

Antropologen har vært mest interessert i hvordan FrP-ideologien skapes. Oppgaven gir også noen…

Read more