search expand

“Minner om tida før Sovjetunionens fall”

På søndag er det parlamentsvalg i Russland. Stipendiat Hege Toje fra Institutt for sosialantropologi i Bergen forsker på Russland. I en kronikk i Dagbladet skriver hun at Putins støtteparti “Det forente Russland” oppfører som det gamle kommunistpartiet før Sovjetunionens fall:

I bosettingen jeg forsker i, får lokale byråkrater beskjed av sine ledere om å melde seg inn i Det forente Russland, samt å drive aktiv valgagitasjon og medlemsverving. Dette minner mye om rollen til det gamle kommunistpartiet før Sovjetunionens fall. Den gang kunne man ikke engang besitte byråkratiske stillinger uten å ha partiboka i orden.
(…)
Denne høsten har de politiske diskusjonene rundt russiske kjøkkenbord ikke dreid seg om parlamentsvalget i desember. «Alle vet» at Det forente Russland kommer til å vinne. Det er presidentvalget til våren som opptar befolkningen.

Valgkampen er ganske nasjonalistisk med budskap som «Vi tror på Russland. Vi tror på oss selv»:

Denne retoriske cocktailen blander det sovjetiske «plan»-begrepet med det nasjonalromantiske «troen på Russland», med bred referanse til russisk kulturhistorie basert på sterke nasjonale myter om russisk særegenhet og mystikk.

Bruken av sentrale historiske symboler fra ulike epoker er blitt et kjennetegn for Putin og Det forente Russland. I Krasnodar har denne retorikken sterk appell, og som over alt i Russland ellers er Putins popularitet sterk. Putin assosieres med stabilitet, i kontrast til de kaotiske reformårene under Jeltsin. Han fyller rollen som khozyain, en sterk, selvsikker og handlingskraftig leder, og oppfyller slik den russiske idealtypen for maskulin maktutøvelse.

>> les hele kronikken i Dagbladet

SE OGSÅ:

Ny doktoravhandling: Hemlöshet och människovärde i dagens Ryssland

Indigenous Russians Unite Against Oil and Gas Development

Illustrates the history of ethnic groups in Russia with exhibition of trousers

Tekster på Anthrobase om Østeuropa og Russland

På søndag er det parlamentsvalg i Russland. Stipendiat Hege Toje fra Institutt for sosialantropologi i Bergen forsker på Russland. I en kronikk i Dagbladet skriver hun at Putins støtteparti "Det forente Russland" oppfører som det gamle kommunistpartiet før Sovjetunionens fall:

I…

Read more

– Ikke kall dem for illegale

Muren som skal hindre strømmen av illegale flyktninger er overskriften av en Aftenposten-artikkel om muren mellom USA og Mexico. Er det ok å snakke om “illegale flyktninger”? Nei, mener sosialantropologen Shahram Khosravi ifølge Amnesty Nytt. Som forsker vil han ikke bruke “maktens språk” og kaller derfor ingen for illegal.

Språk er makt, derfor er det viktig å ha et reflektert forhold til ordene en bruker. Hvem som får merkelapp “illegal” er jo et politisk spørsmål. I Sverige fins det ett nettverk som heter Ingen människa är illegal (IMäI). Lignende organisasjoner fins flere steder i verden. På tysk er det vanlig å bruke begrepet “illegalisert” istedenfor “illegal” – nettopp for å framheve at det er noen som har gjort disse menneskene illegale.

Khosravi forsker på slike illegaliserte flyktninger (eller irregulære flyktninger som han kaller dem). I en artikkel på Yelah.net utdyper han synspunktene sine. Illegale invandrere er et uttrykk som gjenskaper maktrelasjioner og et skille mellom “oss” som hører hit og “dem” som ikke gjør det:

Genom att skilja (vita) medborgare från (icke-vita) icke-medborgare görs de irreguljära immigranterna inte bara till icke-medborgare utan till anti-medborgare. De beskrivs som amoraliska, lagbrytare, lögnare och en belastning för samhället. Genom att ha makt över problemförklaringar och handlingar går det att skapa opinion för en acceptans att utvisa människor, att sätta människor i förvar och att kriminalisera människor som inte begått något brott.
(…)
Irreguljära är uteslutna men samtidigt inneslutna i samhället. De utesluts från lagligt skydd men är objekt för lagens utövning. De har ingen representation i politiken men är objekt och instrument för politisk debatt. De får ingen röst i den offentliga debatten men används som sensationella figurer i massmedia.

>> les hele saken på Yelah.net

Shahram Khosravi kom i 1988 fra Iran via Pakistan til Sverige. At han tilhører minoriteten Bakhtiyari var en viktig årsak til at han valgte å studere sosialantropologi i Stockholm, sier han til Göteborgs Fria Tidning:

– Vi representerades alltid av andra, genom majoritetens bild. Det blev en drivkraft att själv få beskriva sin omvärld. Den inföddes revansch.

OPPDATERING (18.11.07): Aftenposten har nå tatt av seg saken og også intervjuet Shahram Khosravi men fortsetter å kalle disse menneskene for “illegale”.

SE OGSÅ:

Eliteinnvandring = Mer global apartheid

Katja Franko Aas: Flyktninger er blitt en sikkerhetsrisiko. De er ikke lenger mennesker som treger beskyttelse; de er blitt mennesker som majoritetssamfunnet må beskytte seg mot

– Åpne grenser er løsningen: Å åpne grensene for folk i fattige strøk er også det lureste som Vesten kan gjøre for å minske gapet mellom fattig og rik

Muren som skal hindre strømmen av illegale flyktninger er overskriften av en Aftenposten-artikkel om muren mellom USA og Mexico. Er det ok å snakke om "illegale flyktninger"? Nei, mener sosialantropologen Shahram Khosravi ifølge Amnesty Nytt. Som forsker vil han ikke…

Read more

– Norske antropologer bør si NEI

Flere og flere antropologer jobber for Bush i Irak og Afghanistan. Norske antropologer bør ta avstand fra samarbeid med militæret, men også norske myndigheter bør være kritiske til å støtte en slik utvikling, skriver antropologene Bjørn Enge Bertelsen og Bård Kårtveit i Dagbladet.

Bruken av antropologer i Afghanistan og Irak tyder på at deler av fagmiljøet ikke har lært mye av historien, skriver de:

Formålet med den nye amerikanske strategien er å styrke lokalt styresett, påvirke stammeledere til å delta i politiet, motvirke fattigdom og beskytte lokalbefolkning mot væpnede geriljagrupper. Den australske antropologen David Kilcullen er en av hovedarkitektene bak strategien og siteres i en artikkel av David Rohde i New York Times 5. oktober på at Human Terrain Teams må ses som «armed social work».

For antropologifaget er denne utviklingen imidlertid svært illevarslende. Den speiler lite ærefulle deler av antropologiens historie: Dens bidrag til Europas kolonisering av Afrika, og til amerikansk krigføring i ulike deler av verden. (…) I Europa var antropologiens fremvekst sterkt knyttet til koloniseringen av Afrika. (…) Denne historien gjør at det fremdeles er problematisk å arbeide antropologisk i en del afrikanske land.

Å arbeide som antropolog som del av et militært apparat som fortsatt anvender tortur i fangeavhør og som i stor grad rammer sivile i sine militære operasjoner, er en grovt uetisk og farlig bruk av antropologisk kompetanse. De antropologer som her underkaster seg USAs militære maktstrukturer bidrar til å legitimere militære operasjoner som burde bli møtt med kritiske blikk. I tillegg undergraver de forskerens posisjon som uavhengig betrakter, noe som er svært problematisk.

Heller enn en innrullering i militære styrker trenger antropologer en sterkere uavhengig rolle, mener antropologene. Hvordan ellers kunne de virke troverdig og vinne informantenes tillit?

Mange antropologer jobber i konfliktfylte områder og med grupper som selv opplever forfølgelse og overgrep fra statlige og lokale makthavere. Alle som har gjort studier i Midtøsten, Sentral-Amerika og i store deler av Afrika har erfart at det å vinne folks tillit er helt avgjørende for en antropolog i arbeid. Derfor er det viktig at en kan framstå – med troverdighet – som maktens kritiske betraktere heller enn som dens håndlangere ovenfor de samfunn og mennesker man studerer.

>> les hele saken i Dagbladet: Antropologer i krigens frontlinje

OPPDATERING: Amerikanske antropologer har sagt NEI, se American Anthropological Association opposes collaboration with the military

Jeg har skrevet mye om denne debatten tidligere, se blant annet:

The dangerous militarisation of anthropology

Anthropology at war: “No wonder that anthropology is banished from universities in the ‘decolonized’ world”

Oppose participation in counter-insurgency! Network of Concerned Anthropologists launched

Anthropology and CIA: “We need more awareness of the political nature and uses of our work”

Antropologer: Militærets beste våpen?

Forskere som spioner? CIA betaler antropologer for å “forske“ på muslimer. Militære fagtidsskrifter bruker uttrykk som “kulturbasert krig“ og “etnografisk etterretning“

Norske antropologer som spioner for E-tjenesten?

I Sverige: Antropologer utdanner soldater

Fredrik Barth underviste Hæren om Afghanistan

“Tribal Iraq Society” – Anthropologists engaged for US war in Iraq

Månedens antropolog: Tone Danielsen, rådgiver i Forsvaret

San Jose: American Anthropologists Stand Up Against Torture and the Occupation of Iraq and AAA Press Release: Anthropologists weigh in on Iraq, torture at annual meeting

Flere og flere antropologer jobber for Bush i Irak og Afghanistan. Norske antropologer bør ta avstand fra samarbeid med militæret, men også norske myndigheter bør være kritiske til å støtte en slik utvikling, skriver antropologene Bjørn Enge Bertelsen og Bård…

Read more

Antropologer: Militærets beste våpen?

I Weekendavisen får vi en grei oppsummering av en av de heteste debattene i antropologien: Er det greit å jobbe som spion for CIA og rådgiver for USAs Irakkrig og “terrorkamp”? Innledningen er slik:

Marcus Griffin er et våben, og han er et af den amerikanske hærs nyeste og bedste. Han er netop taget til Irak som fast mand på en af de første enheder med tilknyttet antropolog. Det er nemlig det, han er – specialist i menneskers samfunds- og kulturformer – og det er den slags viden, Pentagon blandt andet har besluttet sig for at satse på.

Journalisten Ina Kjøgx Pedersen som selv er antropolog har ikke bare saumfart diskusjonene på diverse antropologiblogger (også antropologi.info) og har lest mange fagartikler men har også snakket med flere sentrale aktører i debatten.

Konklusjonen høres naivt ut:

Tilbage står, at der måske fremfor alt er tale om en kløft mellem antropologi som videnskab og som værktøj – det har aldrig lydt kønt i et forskerselskab, når en praktiker argumenterede for at give nogen kulturkurser. Og så er der selvfølgelig lige det med krigen.

Men som den danske forsker Henrik Breitenbauch fra Dansk Institut for Militære Studier siger, så er det et stort skridt i den rigtige retning, at amerikanerne prøver at gå nye veje:

»Set over lang tid vil det samlede velfærdsniveau i verden vinde ved, at det amerikanske militær kommer til at forstå tingene mere holistisk.«

Det er en stor forskjell mellom å gi opplæring i antropologi være en direkt aktør og støttespiller for den ene parten i en uansett tvilsom krig.

>> les hele saken i Weekendavisen (link oppdatert)

Jeg har skrevet mye om temaet, se bl.a.

The dangerous militarisation of anthropology

Oppose participation in counter-insurgency! Network of Concerned Anthropologists launched

Anthropology and CIA: “We need more awareness of the political nature and uses of our work”

Forskere som spioner? CIA betaler antropologer for å “forske“ på muslimer. Militære fagtidsskrifter bruker uttrykk som “kulturbasert krig“ og “etnografisk etterretning“

Norske antropologer som spioner for E-tjenesten?

I Sverige: Antropologer utdanner soldater

Fredrik Barth underviste Hæren om Afghanistan

“Tribal Iraq Society” – Anthropologists engaged for US war in Iraq

Månedens antropolog: Tone Danielsen, rådgiver i Forsvaret

San Jose: American Anthropologists Stand Up Against Torture and the Occupation of Iraq and AAA Press Release: Anthropologists weigh in on Iraq, torture at annual meeting

I Weekendavisen får vi en grei oppsummering av en av de heteste debattene i antropologien: Er det greit å jobbe som spion for CIA og rådgiver for USAs Irakkrig og "terrorkamp"? Innledningen er slik:

Marcus Griffin er et våben, og han…

Read more

Antagelig like mange ulike syn som “vi” har på “dem”…

Antropolog Karin Ask stille på nettmøte i Dagbladet.no om situasjonen i Pakistan etter stormingen av den Røde moskeen. Hun måtte nok nyansere endel oppfatninger blant Dagbladets lesere, for eksempel her:

Hvilke syn har muslimer på vesten?
Hva mener de om oss som ikke tror på det samme som dem?
Innsendt av: Zaria

Antagelig like mange ulike syn som “vi” har på “dem”…

K. Ask

>> les svarene på dagbladet.no

Jeg fant ikke mye om Katrin Ask på nettet bortsett fra kronikken Bomber og brød i Bistandsaktuelt (om Afghanistan, skrevet sammen med Bente Damsleth). På Asks hjemmeside (Christian Michelsens institutt CMI) kan en laste ned to papers som begge også handler om Afghanistan:

Afghanistan and Civil Society (skrevet sammen med Kristian Berg Harpviken og Arne Strand)

Humanitarian challenges in Afghanistan: Administrative structures and gender and assistance (skrevet sammen med Arne Strand og Kristian Berg Harpviken)

SE OGSÅ:

Criticizes the “apathy of anthropologists toward the human rights situation in Balochistan”

Antropolog Karin Ask stille på nettmøte i Dagbladet.no om situasjonen i Pakistan etter stormingen av den Røde moskeen. Hun måtte nok nyansere endel oppfatninger blant Dagbladets lesere, for eksempel her:

Hvilke syn har muslimer på vesten?
Hva mener de om oss som…

Read more