politikk | antropologi.info

– Pashtunerne godtar ikke at folk utenfra styrer dem

Published on December 15, 2006 by lorenz Posted in Asia, individ og samfunn, konflikter katastrofer, politikk, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark

(Lenker oppdatert 14.8.2021) Afghanistan er ikke en havarert stat, men snarere en annen type samfunn, der folk aldri har latt seg underlegge av en stat, sier Fredrik Barth. Antropologen deltok på Afghanistankomiteens konferanse, der eksperter på landet analyserte hvorfor NATOs krig mot Taliban går dårlig, skriver Aftenposten.

Barth sier:

– Pashtunernes ættesamfunn godtar ikke at folk utenfra kommer og legger seg opp i deres saker. De styrer etter jirga , et ting av frie menn, og lever etter blodhevnens lover. Det ventes at hver mann er i stand til å forsvare seg selv og sin familie. På sett og vis er det anarkiets samfunnsorden.

Tilhørigheten ligger hos lokalsamfunnet og ætten. Derfor kan pashtunerne være troløse alliansepartnere. De skifter allianser hele tiden, ut fra hva som gavner egen hjemtrakt og egen klan. De anser at den rette form for islam er slik de lever, og de lar seg vanligvis ikke dirigere særlig langt av religiøse ledere. Derimot kan de stille seg bak de religiøse lederne i konflikter der de føler sin selvråderett truet.

– Opium støtte jeg aldri på da jeg først kom til pashtunerne. Det er kommet senere. Vi i Vesten har skapt etterspørselen etter narkotika, og dermed de raske pengene.

>> les hele saken i Aftenposten

SE OGSÅ:

Fredrik Barth: “Jo tyngre NATO-krigføring, jo mer støtte til Taliban”

Fredrik Barth: – Uvitenhet i Vesten holder liv i Taliban

Fredrik Barth: Kunnskap gjør verden mindre truende

Afghanske flyktninger i Norge: Skaper fred med nye tanker

(Lenker oppdatert 14.8.2021) Afghanistan er ikke en havarert stat, men snarere en annen type samfunn, der folk aldri har latt seg underlegge av en stat, sier Fredrik Barth. Antropologen deltok på Afghanistankomiteens konferanse, der eksperter på landet analyserte hvorfor NATOs…

– Stillehavet er på ingen måte ferdigstudert

Published on October 23, 2006 by lorenz Posted in antropologi allment, globalisering transnajonalt, Kultur tradisjon kunnskap, Oseania AUS / NZ, politikk, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark

Hvordan reagerer folk på i Stillehavet på globaliseringsprosesser? Dette er et tema for det nye flerfaglige forskningsprosjektet «Cultural Heritage and Political Innovation» ved Universitetet i Bergen, melder På Høyden.

Salomonøyene og Vanuatu er klassiske områder for sosialantropologene, men sosialantropolog Edvard Hviding sier at samfunnene på ingen måte er “ferdigstudert”. Blant annet, sier han, gir området en unik mulighet til å studere responser på globaliseringsprosesser. Dessuten skal prosjektet analysere gjenoppbyggingsprosessen på Salomonsøyene etter flere år med borgerkrig og konstitusjonelt kaos:

– Vi ønsker å legge inn en kulturell dimensjon i denne og andre prosesser knyttet til nye politiske former. Når sentralmakten i disse samfunnene bryter sammen, overtar for eksempel religiøse bevegelser eller tradisjonelle hierarkiske strukturer de funksjonene som ellers ville tillagt staten. Stillehavslandene gir helt spesielle muligheter til å studere slike prosesser.

Det er store samlinger av gjenstander fra Stillehavet i Bergen Museum. Lawrence Foana’ota, direktør for Salomon-øyenes nasjonalmuseum, sier at det er helt greit at en del av øyas kulturarv befinner seg på den andre siden av kloden:

– Dersom det dreier seg om spesielt sjeldne eksemplarer, er det gjerne like greit at de blir liggende andre steder i verden. Flere mennesker vil lære om landet vårt her, enn om det ligger hos oss på Salomonøyene. Og her er allmennheten sikret tilgang til dem. Da er det verre med de objektene som er ute på markedet. Det er hjerteskjærende å se at en maske som en gang ble byttet kanskje i en håndfull nagler, nå blir solgt på eBay til 5000 dollar. Og det til private samlere som ikke vil vise dem frem verken til forskere eller til publikum.

Dessuten har en i Vanuatu ikke har kompetanse til å opprettholde store samlinger, legger han til:

– Det er det skrikende mangel på. Jeg er for eksempel den eneste med antropologisk utdannelse på vår institusjon. Slik blir det dels fordi regjeringen i Vanuatu rett og slett ikke prioriterer kulturforskning.

>> les hele saken i På Høyden

SE OGSÅ:

Storverk for Marovo-folket i Stillehavet: Å samle og sikre lokal folkekunnskap

Film av Edvard Hviding om Marovo-lagunen på de tropiske Salomonøyene. Nettstedet baserer seg på dokumentarfilmen “Kuarao-lianefiske i Maroro-lagunen”.

Arbeid uten kunnskap?

Salomonøyene og Vanuatu er klassiske områder for sosialantropologene, men sosialantropolog Edvard Hviding…

Nyliberalismen: “Hela vårt sätt att tänka har förändrats”

Published on October 23, 2006 by lorenz Posted in økonomi, politikk, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, språk, Sverige

Den amerikanske sosialantropologen Brian Palmer skrev for en del år siden en doktorgradsavhandling om det svenske solidaritetsidealet. I Norrbottens Kuriren forteller han oss hvordan nyliberalistisk nyttetenkning har forandret oss:

– I stället för solidaritet talar vi om välgörenhet och det finns uppenbara tendenser till att vi i det närmaste betraktar hemlöshet och fattigdom som ett naturligt tillstånd i ett samhälle. Den som har mindre resurser skuldbeläggs – arbetslöshet och sjukdom utmålas som ett eget val och på motionscyklarna på våra gym sitter äldre män och talar om aktiv pengaspekulation på ett sätt som var otänkbart för 15 – 20 år sedan. Vi talar om att “investera” i barns utbildning för att göra dem mer attraktiva på arbetsmarknaden – hela vårt sätt att tänka har förändrats.
(…)
– Särskilt oroad är jag för barnen som tidigt ska uppmuntras till själviskhet i en skola som premierar goda betyg och inget annat.
Som forskare anser han sig ha ett särskilt ansvar för det samhälle han lever i och han tycker att världen skulle kunna bli bättre om fler akademiker med relevanta kunskaper i olika frågor gav sig in i samhällsdebatten.

Som forskere føler han seg forpliktet til å ta ansvar for samfunnet han lever i. Han mener flere akademikere burde ta del i samfunnsdebatten som i Sverige – ifølge Palmer – er styrt av den borgerlige pressen.

>> les hele saken i Norrbottens Kuriren

SE OGSÅ:

Intervju med Brian Palmer: Blir en människa lyckligare av att ta ansvar för sin nästa?

Årskonferansen i NAF: Politisert norsk antropologi?

- I stället för solidaritet talar vi om välgörenhet och det finns…

9/11 og forskernes oppgave

Published on September 25, 2006 by lorenz Posted in antropologi allment, forskning(spolitikk) akademia, politikk, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark

(OBS Bare løse tanker) De fleste har sannsynligvis fått med seg debatten om teksten Ekstreme synspunkter, skrevet av antropologen Emil Andre Røyrvik der han sår tvil om den offisielle versionen om hendelsene den 11. september.

Noe av det mest oppsiktvekkende er reaksjonen til Erik Tunstad, redaktør i forskning.no. Han mener at det “ikke finnes saklig grunn til å trekke den såkalte offisielle versjonen om 11. september i tvil”:

Det Røyrvik og et utvalg norske imamer impliserer, er at den amerikanske regjeringen hadde en finger med i spillet. At dette tullet legges fram av en «forsker og skribent» fra SINTEF/NTNU

Forrige uke fikk flere norske universitetsbyer besøk av antropolog og fredsaktivist Jeff Halper. Han sa at de intellektuelles oppgave er å tenke, stille kritiske spørsmål, avdekke det som folk flest kanskje ikke klarer å se. Han var invitert for å fortelle om Israel-Palestina-konflikten. Han sa han tadde tenkt å fortelle “what the hell is giong on” i Palestina. Og “The hell part is the most important one”. Med dette mente han: Å prøve å identifisere det som står mellom linjene.

Er det ikke nettopp det som Røyrvik har gjort? Hvilket syn på forskning har forskning.no’s redaktør? Røyrvik sier at han ikke er sikker på hva som har skjedd men bare tenkte høyt:

Jeg påpeker at det er mange tvilsomme ting i den offisielle versjonen som myndighetene har lagt frem. Man ting tyder på at myndighetene forsøker å unngå at sannheten kommer fram. Det er veldig mange teorier om motiver, blant annet dette med oljeinteresser. Jeg har spekulert litt i min artikkel, om utenriks- og forsvarspolitiske endringer, USA som et imperium, altså ideen om Pax Americana og verdenshegemoniet.

Intressant er arbeidsgivernes reaksjon. Pressekontakt Åse Dragland sier:

En forsker skal ikke uttale seg om private meninger med navn fra SINTEF, han burde i en slik sammenheng kun ha oppgitt navnet sitt, og ikke oppgitt tittelen forsker. Dette er ikke uttrykk for SINTEFs mening, ikke i det hele tatt

Emil Røyrvik: Ekstreme synspunkter. (11. SEPTEMBER: Hvem er ekstrem her? Minister Hanssen eller imamene?) (Dagbladet, 19.9.06)

Erik Tunstad: Konspiratorisk suppe (Dagbladet, 22.9.06)

SINTEF-pressemelding: Debattinnlegg i Dagbladet representerer ikke SINTEFs syn (SINTEF, 20.9.06)

Konspirasjon i ruiner – Dagblad Magasinet oppsummerer debatten (20.9.06)

Konspirerende konspirasjon: Å kalle motstanderens synspunkter for konspirasjonsteorier er en hersketeknikk (islam.weblogg.no, 15.9.06)

Eva Ferrari: Trist fra Tunstad. Å være åpen for at sannheten er en annen enn den offisielle versjonen, er ikke det samme som å hevde at det foreligger en konspirasjon (Dagbladet, 26.9.06)

OPPDATERING:

Kritikken mot amerikanske myndigheter er seriøs og massiv (nytt innlegg av Emil André Røyrvik i Dagbladet, 28.9.06)

SE OGSÅ:

– Den intellektuelles roll är att göra motstånd

Blogging and Public Anthropology: When free speech costs a career

Bush, “war of terror” and the erosion of free academic speech: Challenges for anthropology

(OBS Bare løse tanker) De fleste har sannsynligvis fått med seg debatten om teksten Ekstreme synspunkter, skrevet av antropologen Emil Andre Røyrvik der han sår tvil om den offisielle versionen om hendelsene den 11. september.

Noe av det mest oppsiktvekkende…

Fredrik Barth: "Jo tyngre NATO-krigføring, jo mer støtte til Taliban"

Published on September 18, 2006 by lorenz Posted in Forsvaret og militær, konflikter katastrofer, politikk, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, vi og de andre

I et intervju med Klassekampen kritiserer Fredrik Barth NATOs innsats i Afghanistan. Antropologen bodde hos pasthunerne (som utgjør majoriteten i Afghanistan) første gangen i 1954/55 og har jobbet blant dem i ulike perioder i nå rundt femti år.

NATO må tenke i helt andre kategorier enn de har gjort så langt, sier han:

– Taliban-bevegelsen er ikke et sentralt organisert parti med et sentralt maktapparat. Det er et direkte svar på den fortvilede situasjonen som særlig folk i grenseregionen og sydøst i Afghanistan er inne i. Taliban er overalt, og kan ikke knuses på tradisjonelt vestlig og militært vis.

(…)

– Feilen amerikanerne etter min mening gjorde, var at de ikke overlot den videre politikken og strategien til Karzai, som har et realistisk bilde av situasjonen. Amerikanerne begynte i stedet å jage etter Taliban, og de har brukt en voldsom makt. De har trengt inn i store områder som for å utrydde en fiendtlig hær.

(…)

– Det afghanere først og fremst ønsker, er et så autonomt liv som mulig. De vil ha frihet til å organisere sine liv. Når de likevel flokket seg om Taliban, var det et svar på den fortvilelsen som mange afghanere følte etter den stadig økende voldsspiralen etter Sovjets tilbaketrekning. Grunnen til at Taliban nå igjen får støtte, er trolig at folk føler seg truet av den massive militære Nato-intervensjonen. De ser at Nato er i området og tenker trolig: «Først av alt må de fremmende ut, så får vi se hva som skjer.»

Paradokset blir dermed dette, mener Barth: Jo tyngre og mer omfattende krigføring fra Natos side, jo mer støtte til Taliban.

>> les hele intervjuet med Fredrik Barth i Klassekampen (Lenke oppdatert 14.8.2021)

Samme dag har Dagbladet en sak med tittelen – Afghanistan en katastrofe for Nato (Dagbladet, 15.9.06, ikke lenger på nett)

SE OGSÅ:

Fredrik Barth: NATO må ut av Afghanistan

Fredrik Barth: – Uvitenhet i Vesten holder liv i Taliban

Fredrik Barth: Kunnskap gjør verden mindre truende

Fredrik Barth: ‘Vestlig arroganse koster dyrt’

Fredrik Barth underviste Hæren om Afghanistan

Intervju med Fredrik Barth om moralistisk forskning og antropologi som motefag

NATO…