portretter og intervjuer

En antropolog i statsbyråkratiet, midt blant jurister, økonomer og byråkrater med stresskoffert? Norsk antropologisk forening (NAF) har kåret Mona Paulsrud som Månedens antropolog for mars måned. Hun var en av ildsjelene som foreslo at NAF burde satse på en etter- og videreutdanningskonferanse for antropologer utenfor akademia.

Hun jobbet først i Barne- og familiedepartementet med ansvaret for frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner. “På intervju argumenterte jeg for at dette hadde jeg skrevet hovedoppgave om, og jeg fikk stillingen”, skriver hun. Hovedoppgaven var en studie av internasjonale barneleire. Den første tida i departementet var “svært forvirrende, fordi jeg ikke kunne det lokale stammespråket”:

Den første tiden følte jeg meg som en forvillet antropolog som praktiserte som hobbyjurist og – økonom. (…) Da jeg hadde lært systemets formalia og uttrykksform, var jeg på vei til å bli en kompetent aktør. (…) Og da fant jeg kjente og kjære antropologiske fenomener som forhandlinger, nettverk, allianser, kamp om posisjon og politisk spill på ulikt nivå. Det var først etter at jeg hadde forstått denne dynamikken at jeg kunne opptre som kompetent aktør i departementet.

Nå er hun ansatt i Riksrevisjonen. Overraskende nok er her samfunnsvitenskaplig kunnskap nyttig, jo en forutsetning:

Arbeidshverdagen i forvaltningsrevisjon er en ganske annen enn i departementet. Her jobbes det i lange linjer, det defineres problemstillinger og søkes data som kan besvare dem. Samfunnsvitenskapelig metode er verktøyet for å finne disse dataene, og til slutt skrives det en rapport som skal oppsummere det hele. Det kan også avsettes tid til å lese en fagbok fra tid til annen. Forvaltningsrevisjon er en god måte å praktisere en samfunnsvitenskapelig utdanning på, men det krever kunnskap om statens formalia.

Hun oppsummerer:

Jeg har kommet til at vi [antropologer] har med oss en ferdighet ingen andre faggrupper har, nemlig evnen til å delta og observere på samme tid. Dette har gjort meg i stand til å ha en viss avstand til de yrkesroller jeg har hatt og forstå dynamikken i de reaksjoner jeg har møtt. Som henholdsvis byråkrat og revisor har jeg kunnet skille de reaksjoner jeg ble møtt med som følge av min status fra meg selv som person, og ikke alltid tolket negative reaksjoner som personangrep. Så har jeg valgt å utforme min rolle bevisst for eksempelvis å oppnå bedre relasjoner mellom grupper. Siden det sosiale møtet er byggesteinen i ethvert sosialt mønster, kan også endring av sosiale møter påvirke sosiale mønstre.

>> les hele teksten på NAF sine hjemmesider

SE OGSÅ:

Mona Paulsrud: Creating a CISV’er. International Summer Villages as a Knowledge Transmission Technique (oppsummering av hovedoppgaven)