search expand

Intervju med Runar Døving: Hva er matens etiske budskap og innhold?

Bladet Forskningsetikk intervjuer antropologen Runar Døving som har forsket mye om mat. Her trekker Døving en parallel mellom mat og grammatik: Matvanene endrer seg ikke så mye som media gjerne ha det til. Grundstrukturen – grammatikken er den samme:

– Jeg har lyst til å trekke en parallell mellom mat og grammatikk: Selv om det er kommet nye ord inn i det norske språket, så er syntaksen den samme. Ditto for maten. Vi spiser to kalde måltider om dagen, og et varmt – frokost og formiddagsmat er kald mat, middagen er varm mat og består av protein, fisk, kjøtt eller fugl, karbohydrat, potet, pasta eller ris, samt en grønnsak av noe slag. Om grønnsaken er artisjokk eller gulrot spiller ingen rolle. Om det er ris, pasta eller potet som tar karbohydratplassen, spiller heller ingen rolle. Grammatikken er den samme! Det er det jeg mener: De nye diettene tilpasser seg den norske matgrammatikken på samme måte som nye ord må passe inn i norsk syntaks.

>> les hele intervjuet i bladet Forskningsetikk

Forskningsetikk intervjuer også Marianne Lien om temaet Trygg mat mer verdt enn sunn mat? – noe som hun snakket om på seminaret Trygghet i en transnasjonal tid

SE OGSÅ:

Runar Døving ønsker død over matpakka

Runar Døving forteller om “Den hellige matpakka”

Runar Døving om nordmenn på ferie og en debatt om matpakka (se også kommentarene)

Bladet Forskningsetikk intervjuer antropologen Runar Døving som har forsket mye om mat. Her trekker Døving en parallel mellom mat og grammatik: Matvanene endrer seg ikke så mye som media gjerne ha det til. Grundstrukturen - grammatikken er den samme:

– Jeg…

Read more

Opptatt av byråkratiets stammekultur – månedens antropolog Mona Paulsrud

En antropolog i statsbyråkratiet, midt blant jurister, økonomer og byråkrater med stresskoffert? Norsk antropologisk forening (NAF) har kåret Mona Paulsrud som Månedens antropolog for mars måned. Hun var en av ildsjelene som foreslo at NAF burde satse på en etter- og videreutdanningskonferanse for antropologer utenfor akademia.

Hun jobbet først i Barne- og familiedepartementet med ansvaret for frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner. “På intervju argumenterte jeg for at dette hadde jeg skrevet hovedoppgave om, og jeg fikk stillingen”, skriver hun. Hovedoppgaven var en studie av internasjonale barneleire. Den første tida i departementet var “svært forvirrende, fordi jeg ikke kunne det lokale stammespråket”:

Den første tiden følte jeg meg som en forvillet antropolog som praktiserte som hobbyjurist og – økonom. (…) Da jeg hadde lært systemets formalia og uttrykksform, var jeg på vei til å bli en kompetent aktør. (…) Og da fant jeg kjente og kjære antropologiske fenomener som forhandlinger, nettverk, allianser, kamp om posisjon og politisk spill på ulikt nivå. Det var først etter at jeg hadde forstått denne dynamikken at jeg kunne opptre som kompetent aktør i departementet.

Nå er hun ansatt i Riksrevisjonen. Overraskende nok er her samfunnsvitenskaplig kunnskap nyttig, jo en forutsetning:

Arbeidshverdagen i forvaltningsrevisjon er en ganske annen enn i departementet. Her jobbes det i lange linjer, det defineres problemstillinger og søkes data som kan besvare dem. Samfunnsvitenskapelig metode er verktøyet for å finne disse dataene, og til slutt skrives det en rapport som skal oppsummere det hele. Det kan også avsettes tid til å lese en fagbok fra tid til annen. Forvaltningsrevisjon er en god måte å praktisere en samfunnsvitenskapelig utdanning på, men det krever kunnskap om statens formalia.

Hun oppsummerer:

Jeg har kommet til at vi [antropologer] har med oss en ferdighet ingen andre faggrupper har, nemlig evnen til å delta og observere på samme tid. Dette har gjort meg i stand til å ha en viss avstand til de yrkesroller jeg har hatt og forstå dynamikken i de reaksjoner jeg har møtt. Som henholdsvis byråkrat og revisor har jeg kunnet skille de reaksjoner jeg ble møtt med som følge av min status fra meg selv som person, og ikke alltid tolket negative reaksjoner som personangrep. Så har jeg valgt å utforme min rolle bevisst for eksempelvis å oppnå bedre relasjoner mellom grupper. Siden det sosiale møtet er byggesteinen i ethvert sosialt mønster, kan også endring av sosiale møter påvirke sosiale mønstre.

>> les hele teksten på NAF sine hjemmesider

SE OGSÅ:

Mona Paulsrud: Creating a CISV’er. International Summer Villages as a Knowledge Transmission Technique (oppsummering av hovedoppgaven)

En antropolog i statsbyråkratiet, midt blant jurister, økonomer og byråkrater med stresskoffert? Norsk antropologisk forening (NAF) har kåret Mona Paulsrud som Månedens antropolog for mars måned. Hun var en av ildsjelene som foreslo at NAF burde satse på en etter-…

Read more

Jan Brøgger (1936–2006)

Med Jan Brøggers bortgang har Norge ikke bare mistet en av sine mest uforutsigbare og fargerike intellektuelle, men også en av sine største og mest allsidige kulturpersonligheter, skriver Thomas Hylland Eriksen i Morgenbladet:

I alle år opplevde han seg selv som en outsider, fra tiden da han var gjenstand for marxist-leninistenes hat, til han argumenterte for at Bjugn-saken var et justismord og, mot slutten av sitt liv, sin studie av minoritetsundertrykkelse. Hvis det går en rød tråd gjennom Brøggers samfunnsengasjement, så handler den ikke om enerdyrking, men om forsvar for de marginaliserte og utstøtte. At Brøgger så andre fortielser, ekskluderinger og stigmatiseringer enn de fleste andre, taler heller til hans fordel enn det motsatte.

Jan Brøgger var en allsidig begavelse som gikk mot strømmen i det meste han gjorde. Han var en modig, men alltid dannet mann (det kunne man ikke alltid si om hans motstandere), en storartet stilist og et hjertevarmt menneske som nok hadde mer felles med Jens Bjørneboe enn han var klar over.

>> les hele teksten i Morgenbladet

SE OGSÅ:
Jan Brøgger er død

Med Jan Brøggers bortgang har Norge ikke bare mistet en av sine mest uforutsigbare og fargerike intellektuelle, men også en av sine største og mest allsidige kulturpersonligheter, skriver Thomas Hylland Eriksen i Morgenbladet:

I alle år opplevde han seg selv som…

Read more

“Blomster Unni” – portrett av Unni Wikan

Unni Wikan er blitt portrettert mange ganger i aviser. Tonje Eliasson og Hanne Hvattum i Universitas har lagd et av de bedre og morsomme portrettene. Det begynner slik:

Hver uke sitter sosialantropolog Unni Wikan (61) klistret til TV-en og Dansefeber. Finn Schjöll er den store helten. Det er noe med de blomstene.

>> les hele saken i Universitas

SE OGSÅ:

“Sett fra Arabia”: Unni Wikan om Muhammed-tegningene

Intervju: Unni Wikan med planer om ny bok om innvandrermenn, ære og verdighet

Unni Wikan – En nordnorsk egypter

Unni Wikan – Uredd dame mellom to kulturer

Dagbladets jury kårer Unni Wikan til en av Norges ti fremste intellektuelle

Unni Wikan er blitt portrettert mange ganger i aviser. Tonje Eliasson og Hanne Hvattum i Universitas har lagd et av de bedre og morsomme portrettene. Det begynner slik:

Hver uke sitter sosialantropolog Unni Wikan (61) klistret til TV-en og Dansefeber. Finn…

Read more

Fat is beautiful: “Er du mager er du jo som en mann”

I anledning kvinnedagen en sak om skjønnhetsidealer i Vest- og Sør-Afrika. Nyckeln til Norrköping intervjuet doktorand Aimée “Mimmi” Ekman ved Linköpings universitet. Hun studerer fedme. Som en av de få snakket hun med folk som blir klassifisert som fet. I andre deler av verden blir fedme – i motsetning til Sverige og Norge – ikke sett på som roten til alt ondt.

Hun sier:

Bandmooraraberna i Niger anser att vara fet är ett sätt att vara kvinna, helst ska du vara så fet att du får bristningar. Är du mager är du ju som en man.
(…)
Kvinnoidealet runt Kapstaden (Sydafrika) handlar om mycket stora rumpor, breda höfter och breda lår men inga gigantiska bröst. Och det fanns två sorters fetma, man kan vara ’bra fet’ och man kan vara ’för fet’, det är när din kropp blir ett hinder för det du vill göra.

Interessant: Ingen av kvinnene så en sammenheng mellom fedme og det de spiser: “Nej, det hade med lycka att göra och inte någon av dem ville bli smal.”

Nå holder Aimée Ekman på med å intervjue overvektige svensker.

>> les hele saken i Nyckeln til Norrköping

SE OGSÅ:

Lite vispgrädde i kaffet? Om boka “Fat. The anthropology of an obsession”

Kvinnedags-bloggen

I anledning kvinnedagen en sak om skjønnhetsidealer i Vest- og Sør-Afrika. Nyckeln til Norrköping intervjuet doktorand Aimée "Mimmi" Ekman ved Linköpings universitet. Hun studerer fedme. Som en av de få snakket hun med folk som blir klassifisert som fet.…

Read more