search expand

Intervju: Harald Eidheim fyller 80 år

harald eidheim Interessant intervju med Harald Eidheim av Aina Landsverk Hagen og Christian Sørhaug på nettsidene til Norsk antropologisk forening. Eidheim fyller 80 år og hører til “loftsgjengen” som har grunnlagt faget antropologi i Norge.

Et av Eidheims mest kjente verkene hans er «Aspects of the Lappish minority situation» (1971). Han er fortsatt særlig opptatt av samiske spørsmål, bl.a. Finnmarkslovens betydning for samer og nordmenn.

I intervjuet får vi bla. vite om Eidheims mangsidige bakgrunn:

Bare 24 år gammel har Eidheim vært slåttekar, nattportier, skopusser, oppvaskmann, lærer i Meskelv og Polmak og fabrikkarbeider i Jern og Metallindustrien i Moss.

Første møte med Universitetet i Oslo ga ikke mersmak:

– Jeg tenkte det ville være artig å sjå. Men da jeg sto der fikk jeg hele det akademiske språket opp i halsen. De andre foreleserne var av samme sorten.

Eidheim har ikke noe særlig sans for “nøytral” forskning. Det blir det ikke noe interessant antropologi av, mener han. En må ta standpunkt!

Jubilanten er ingen venn av “kvalitetsreformen” innen høyere utdanning:

At feltarbeidet nå er innskrenket til maksimum sju måneder på det nye mastergradsopplegget synes Eidheim er horribelt.

– Det blir et race etter data og studentene får ikke tid til å leve seg inn i folks livssituasjon skikkelig. Det går utover produktet, det blir tynt. Innstramminger i tid går ut over tankevirksomheten, refleksjonen, diskusjonen, påpeker Eidheim, som er synlig misfornøyd med kvalitetsreformens inngrep i fagets tradisjoner.

>> les hele intervjuet (Link oppdatert med kopi fra nettarkivet. Norsk antropologisk forening har slettet intervjuet!!)

(bilde: UiTø)

SE OGSÅ:

Harald Eidheim: On the Organisation of Knowledge in Sami Ethno-Politics

Siste runde om samenes rett til land og vann? – Kronikk av Harald Eidheim, Ivar Bjørklund og Terje Brantenberg

harald eidheim

Interessant intervju med Harald Eidheim av Aina Landsverk Hagen og Christian Sørhaug på nettsidene til Norsk antropologisk forening. Eidheim fyller 80 år og hører til "loftsgjengen" som har grunnlagt faget antropologi i Norge.

Et av Eidheims mest kjente verkene hans…

Read more

Forsker på ritualer og omsorg ved død på sykehuset

Omsorg ved livets slutt har blitt et stort tema i helsevesenet. Verden over forskes det på aspekter knyttet til død og hva som skjer med kroppen etterpå. Det er snakk om «Revival of Death» eller «Celebration of Death», leser vi i den nyeste utgaven av forskningsmagasinet Gemini ved NTNU. En av “dødsforskerne” er Hans Hadders, stipendiat i sosialantropologi. Han forsker på ritualer og omsorg ved norsk sykehusdød.

Hadders avviser våre antakelser om at vi har profesjonalisert og avritualisert døden.

– Tvert imot, vi tar tilbake en del av de gamle ritualene, og skaper i tillegg nye. Vi lager spontanaltere med lys og blomster i veikanten etter ulykker, vi sprer aske fra fjelltopper, vi skriver dikt til de døde. Går vi en tur på kirkegården, ser vi stor aktivitet rundt gravene. Vi skriver om døden, vi snakker om døden, vi markerer døden langt mer enn for noen tiår siden.

Sykehusdøden er ikke så klinisk som mange tror, mener Hadders:

– Den døde forblir en person for personalet. De snakker aldri om ham eller henne som et lik eller en ting. Når de grer, barberer, vasker og steller den døde, skjer det like varsomt og respektfullt som da vedkommende var i live. De kan snakke til den døde, bruke navnet, fortelle hva de skal gjøre nå, på samme måte som når de snakker til en våken pasient eller til en i koma. De er svært opptatt av å verne om verdigheten til både levende og døde.

>> les hele saken

SE OGSÅ:
Hans Hadders og Karin Torvik: Rutin eller ritual? – Praxis och hållningar i rummet mellan levande och döda. Prosjektrapport “Evaluering av rutiner ved dødsfall”

Omsorg ved livets slutt har blitt et stort tema i helsevesenet. Verden over forskes det på aspekter knyttet til død og hva som skjer med kroppen etterpå. Det er snakk om «Revival of Death» eller «Celebration of Death», leser vi…

Read more

Intervju med Benedict Anderson: Liker nasjonalismens utopiske prosjekt

På oppdrag av forskningsprogrammet Kulturell kompleksitet intervjuet jeg Benedict Anderson, forfatter av standardverket om nasjonalisme “Imagined Communites. Reflections on the Origin and Spread of Nationalism”. Han forteller bl.a. om nye former for nasjonalisme (når nasjonalismen “kræsjer” med internett), om kvinner som pådriver av dobbelt statsborgerskap og forsvarer nasjonalismen som positiv kraft i samfunnet >> les hele intervjuet (Lenke oppdatert)

På oppdrag av forskningsprogrammet Kulturell kompleksitet intervjuet jeg Benedict Anderson, forfatter av standardverket om nasjonalisme "Imagined Communites. Reflections on the Origin and Spread of Nationalism". Han forteller bl.a. om nye former for nasjonalisme (når nasjonalismen "kræsjer" med internett), om kvinner…

Read more

“Vi mennesker. Fra en antropologs reiser” – Snart ny bok av Fredrik Barth

To nye spennende bøker venter på oss i november. Som nevnt tidligere kommer Thomas Hylland Eriksen ut med en ny bok. Nå skriver Aftenposten at antropologiens far i Norge, Fredrik Barth, publiserer memoarene sine i boka “Vi mennesker. Fra en antropologs reiser”:

Boken, som kommer i begynnelsen av november, handler blant annet om basserinomader i Iran, Taliban i grensetraktene mellom Pakistan og Afghanistan, mennesker utsatt for vassdragsutbygging og oppdemming i Kina, myke mennesker på Bali og familieliv i Bhutan.

I intervjuet med Aftenposten sier Barth bl.a. at antropologi burde få en mer fremtredende plass i norsk skole. Det kunne bidra til å øke forståelsen mennesker imellom, mener han.

>> les hele saken i Aftenposten

SE OGSÅ:

Intervju med Fredrik Barth: – Mangler et språk for avmakt

To nye spennende bøker venter på oss i november. Som nevnt tidligere kommer Thomas Hylland Eriksen ut med en ny bok. Nå skriver Aftenposten at antropologiens far i Norge, Fredrik Barth, publiserer memoarene sine i boka "Vi mennesker. Fra en…

Read more

Professor Reidar Grønhaug er død

gronhaug Antropologiprofessor Reidar Grønhaug, født 1938 i Stavanger, er død. Han har forsket på migrasjon siden tidlig på 70tallet og regnes som en av Norges fremste forskere innenfor fagfeltet internasjonal migrasjon og etniske relasjoner. Reidar Grønhaug bisettes i Johanneskirken (Bergen) fredag 9. september kl. 11.00. Det vil deretter bli en minnestund på Institutt for sosialantropologi. >> les mer på På Høyden (UiB )

(Bildet er tatt fra instituttets hjemmeside)

gronhaug

Antropologiprofessor Reidar Grønhaug, født 1938 i Stavanger, er død. Han har forsket på migrasjon siden tidlig på 70tallet og regnes som en av Norges fremste forskere innenfor fagfeltet internasjonal migrasjon og etniske relasjoner. Reidar Grønhaug bisettes i Johanneskirken (Bergen) fredag…

Read more