search expand

– Antropologer må bli flinkere til å bruke nettet

Flere og flere antropologer bruker internett for å holde seg faglig oppdatert, knytte nettverk og for å publisere tekster. Likevel er statusen tilknyttet nettpublisering lav. – Akademikerne må øke internettets status ved å bruke nettet aktivt, sier Thomas Hylland Eriksen. antropologi.info har spurt seks antropologer om hvordan de bruker nettet og hvordan nettet kommer til å påvirke fagets utvikling.

[teaserbreak]

I løpet av det siste årene er det blitt lettere å holde seg faglig oppdatert. Nye antropologiske nettsteder har dukket opp. Mange av dem er private initiativ – offisielle organer som Universitetene eller Norsk antropologisk forening er ikke særlig aktive på den fronten (selv om NAF er blitt litt flinkere) og har lite kunnskap om nettets potensiale.

En gullgruve for mange er den store samlingen av antropologiske tekster på Anthrobase og Thomas Hylland Eriksens nettside. Skandinavias første samlende antropologi-portal – Lars Sønderby’s Gumsagumlao.dk ble startet opp i 2002. Et par nett-tidsskrifter har dukket opp: Anthropology Matters, Ecological and Environmental Anthropology og Anthropology of Food. Et forbilde for andre tradisjonelle tidsskrifter er Pro Ethnologica, utgitt av Estisk Nasjonalmuseum. Det er det første antropologiske tidsskriftet som blir publisert både på papir (for betalende abonnenter) og på nett (gratis for alle).

– Savner ikke papir-tidsskrifter

Flere antropologer engasjerer seg for at tidsskrift-artikler skal legges ut gratis på nett (Open Access). Kerim Friedman har skrevet flere innledende artikler om nettpublisering og har lagt ut doktoravhandlingen sin ut på nett før den ble publisert i papirform.

At nettets betydning for faget vårt kommer til å øke, hersker det enighet om. De fleste spurte antropologer tror at antropologiske tidsskrifter kommer til å bli publisert først og fremst elektronisk i framtida. Thomas Hylland Eriksen håper det i hvertfall:

– Jeg kommer ikke til å savne papir-utgaven. De fleste er ute etter et spesielt tema og leser ikke tidsskrifter fra perm til perm. Elektronisk publisering ville en spare oss for den kjedelige jobben å kopiere og finne fram artikler, sier han.

Å skape et nettverk via blogging

Et fenomen som iår også har innhentet antropologien er blogging. Blogging (= å føre en loggbok) er en enkel måte å lage hjemmesider på som blir oppdatert ofte. Det dreier seg ofte om korte innlegg. Noe av det viktigste med blogging er kommunikasjonen med leserne som blir oppfordret til å kommentere innleggene. På denne måte har det etterhvert oppstått et globalt “antropologisk fellesskap på nettet som deler verdifull kunnskap” som Judd Antin uttrykker seg.

En av de få norske antropologi-bloggere er Brigt Dale fra Tromsø.

– Internett er blitt viktigere og viktigere for meg siden jeg ikke lenger er del av antropologi-miljøet, sier han til antropologi.info. Han jobber utenfor akademia og nettet er en mulighet til å bli kjent andre antropologer og holde seg oppdatert.

– Via bloggen min er jeg blitt tipset om forskningsarbeider på fagområdet mitt som jeg ellers aldri hadde fått hørt om, sier den kanadiske antropologen Tad McIlwright som også har begynt å bruke bloggen i undervisningen.

Kerim Friedman har tidligere iår startet opp Savage Minds – en blogg der flere antropologer bidrar. Den har rask utviklet seg til å bli en av de mest interessante antropologi-sidene på nettet. Savage Minds har også fått oppmerksomhet i amerikanske aviser.

– Nå har jeg endelig et forum der jeg kan diskutere fag. Imidlertid har jeg også møtt flere av bloggerne personlig, sier han.

Nettet utfordrer antropologiske teorier

Men nettet fører ikke bare til dannelsen av nettverk blant antropologer. Brigt Dale mener at nettet kan utfordre sentrale antropologiske teorier. Han tenker spesielt på hvordan ungdom forholder seg til realitetene de har skapt i interaktive verdener på nettet.

– Måten de beveger seg inn og ut av disse verdener og er ganske eksotisk for oss som ikke lenger er 25 år. Nettet påvirker ungdommenes forståelse av egen identitet, det et ganske nytt og skiller seg fra måten vi vanligvis tenker på størrelser som rolle, status og identitet, sier han.

Selv om det har skjedd mye på internettfronten, er antropologene som antropologi.info har snakket med, langt fra fornøyde med fagets engasjement på nettet.

Antropologer henger etter

– En av de største utfordringer er å få antropologer til å gå inn for Open-Access-publisering på samme måten som realfagene har gjort, mener Kerim Friedman. Mens antropologer får opp login-bokser med oppfordringer om å betale 30 Dollar og mer til å lese en tekst, har mange medinisere (og alle andre interesserte) gratis tilgang til faglitteratur. Kommersielle betalingsløsninger er skadelig for vitenskapen, mener mange, fordi vitenskap lever av utveksling av tanker.

Som antropologi.info har vist tidligere, så henger antropologer etter på dette området. Antropologer er på bunnplass i Norge når det gjelder nettpublisering i Universitetsbibliotekenes digitale arkivene. Det er gratis å opprette en egen hjemmeside for alle med brukerkonto på universitetene, men få antropologer benytter seg av muligheten. Og selv om det blir flere og flere bloggere, så er det bare få antropologer som faktisk vet hva en blogg er for noe.

– Det ville være interessant å forske på hvorfor andre disipliner er så mye flinkere i å bruke Open Access og blogging. Er det fordi antropologer er usikre og ikke tør å legge fram arbeidene sine foran et større publikum? Er det kjønnet (mange antropologer er kvinner)? Er antropologer teknofobe, lurer Kerim Friedman på.

Thomas Hylland Eriksen er vel den antropologen som har brukt nettet lengre enn de fleste. Hjemmesiden hans har nå vært oppe i nesten 10 år. En mulighet for å øke internettets status blant antropologer, er at hver av oss bruker nettet mer aktivt og publiserer artikler på nettet, mener han.

Hylland Eriksen har stor sans for være sin egen forlagssjef og redaktør på nettet:

– Det minner meg om på begynnelsen av 1980-tallet da jeg jobbet frivillig i Gateavisa, et anarkistisk magasin. Vi gjorde alt selv – vi skrev artiklene og pakket kopiene for abonnementene våre. Lukten av trykksverten på fingrene fikk meg til å føle at bladet var en organisk del av meg. Noen ganger får jeg samme følelse når jeg eksperimenterer med hjemmesiden min, avslutter han.

>> les alle intervjuene: antropologi.info survey: Six anthropologists on Anthropology and Internet

SE OGSÅ:

Intervjuene har direkte og indirekte utløst en debatt på Savage Minds, se Talking to Blogging Anthropologists, dessuten What Do They Want From Us? og Face-to-Face

Brigt Dale skriver på blogggen sin om at disse debattene er

“an excellent example of how online discussions within the discipline creates opportunities for a broader, more dynamic discourse on the subject. Rather than limiting it to a small subscribing audience (in a magazine or a periodical) or to an opulent clique of seminar paricipants in some high prestige university, it now opens for a discussion where people who actually work online can bring their personal and professional experiences on the matter

>> les hele innlegget

LES MER

Del viten på nettet! Forskere for fri tilgang til kunnskap (antropologi.info, 1.11.04)

Spesial Open Access Anthropology

Flere og flere antropologer bruker internett for å holde seg faglig oppdatert, knytte nettverk og for å publisere tekster. Likevel er statusen tilknyttet nettpublisering lav. - Akademikerne må øke internettets status ved å bruke nettet aktivt, sier Thomas Hylland Eriksen.…

Read more

Maurice Bloch: – Antropologerne har svigtet deres oprindelige kald

Weekendavisen har intervjuet antropologen Maurice Bloch. Han kommer med noen interessante og dels provoserende utsagn om antropologiens oppgave, antropologi og biologi og tverrfaglighet. Her er noen sitater:

»Faget blev grundlagt på ambitionen om at studere den menneskelige natur, men det projekt kom i miskredit. I dag er antropologien efter min mening reduceret til at opsøge det eksotiske og fortælle anekdoter.«

»Jeg mener antropologien har marginaliseret sig selv, fordi den er blevet en negativ disciplin. Den er fanget af sin egen retorik som et liberalt antideterministisk fag, der ser sin ideelle rolle i at kunne afvise påstande andre steder fra. Når nogen eksempelvis møder op og siger, at kvinder er skabt til at vaske op, træder antropologien til og siger: nej, nej, det med opvasken ligger jo bare i kulturen. Man reagerer hele tiden på noget bagvedliggende, nemlig den gamle evolutionistiske tankegang. Og på grund af denne indgroede retorik forfalder man til eksotisme. Man svarer på enhver udfordring med at finde en eller anden stamme, som opfører sig anderledes. Antropologerne er skræmte af ethvert tilløb til en generaliserende teori og vil for alt i verden ikke selv forsøge at opbygge den slags. Angsten er også bundet til en politisk korrekthed – man kunne jo risikere at finde nogle sandheder, som er upopulære.«

Hva så? Bloch går inn for mer tverrfaglighet:

»ANTROPOLOGER har noget at tilbyde, i og med at vi har indsamlet kolossalt meget viden om menneskets kulturelle variation. Vi kan tilbyde en forståelse af menneskets historiske natur, og vi kan levere den forståelse på en måde, så den kan forbindes til neurologi og kognitiv videnskab. Derudover kan vi også se mange af de mulige fælder og hjælpe andre felter med at undgå at falde i.«

>> les hele intervjuet

SE OGSÅ:

Maurice Bloch: Where did anthropology Go? Or The need for “Human Nature” (14 sider pdf)

Social Neuroscience – Psychologists neuroscientists and anthropologists together

antropologi.info’s nyhetsarkiv: tverrfaglighet

Weekendavisen har intervjuet antropologen Maurice Bloch. Han kommer med noen interessante og dels provoserende utsagn om antropologiens oppgave, antropologi og biologi og tverrfaglighet. Her er noen sitater:

»Faget blev grundlagt på ambitionen om at studere den menneskelige natur, men det projekt…

Read more

Intervju om forskningsantologien ”Queersverige”

Sveriges Radio

I Sverige har queerperspektivet anammats som ingen annanstans i världen – men också tämjts och blivit ofarligt. Det menar socialantropologen Don Kulick, som i dagarna ger ut forskningsantologin ”Queersverige”. Den innehåller queerteoretiska perspektiv på alltifrån dokusåpor till begravningar – men med fokus på svenska förhållanden. >> les og hør mer

Sveriges Radio

I Sverige har queerperspektivet anammats som ingen annanstans i världen - men också tämjts och blivit ofarligt. Det menar socialantropologen Don Kulick, som i dagarna ger ut forskningsantologin ”Queersverige”. Den innehåller queerteoretiska perspektiv på alltifrån dokusåpor till begravningar -…

Read more

Ny masteroppgave: Hvordan jobber iranske feminister i et samfunn uten ytringsfrihet?

Kilden

I sin ferske masteroppgave i sosialantropologi utforsker Aina Landsverk Hagen iranske feministers arbeid med tidsskrifter. Tidsskrifter og stadig flere frivillige organisasjoner bidrar til at det vokser fram et sivilt samfunn i Iran, og at grensene for hva som kan ytres i offentligheten utfordres.

Hennes kjennskap til den eksil-iranske feministen og antropologen Ziba Mir-Hosseini, viste seg å bli en nøkkel til de feministiske nettverkene. Som Hosseinis “venn” var Hagen velkommen omtrent overalt. Hun deltok på møter og i diskusjoner. Og i løpet av fem måneder gjorde hun femten intervjuer med redaktører og journalister hun omtaler som elitefeminister eller mediefeminister >> les mer

Kilden

I sin ferske masteroppgave i sosialantropologi utforsker Aina Landsverk Hagen iranske feministers arbeid med tidsskrifter. Tidsskrifter og stadig flere frivillige organisasjoner bidrar til at det vokser fram et sivilt samfunn i Iran, og at grensene for hva som kan ytres…

Read more

Eduardo Archetti er død

Sosialantropologisk institutt, UiO

Eduardo Archetti (1943–2005) døde på Radiumhospitalet natt til 6. juni. Eduardo Archetti var professor i sosialantropologi ved Universitetet i Oslo. Han var respektert og beundret i brede internasjonale kretser. I sitt virke ved Sosialantropologisk institutt var Eduardo en institusjonsbygger og opptatt av fellesskapet. Han var uten sammenligning den sentrale person ved instituttet i over 20 år, og med sin uforlignelige humor og varme personlighet hadde han en betydning som gikk langt ut over det faglige. >> les mer

SE OGSÅ:
antropologi.info’s intervju med Eduardo Archetti
Eduardo Archetti : In Memoriam (EASA)

LINKS UPDATED 10.11.2023

Sosialantropologisk institutt, UiO

Eduardo Archetti (1943–2005) døde på Radiumhospitalet natt til 6. juni. Eduardo Archetti var professor i sosialantropologi ved Universitetet i Oslo. Han var respektert og beundret i brede internasjonale kretser. I sitt virke ved Sosialantropologisk institutt var Eduardo en…

Read more