search expand

Antropolog vil “knuse fundamentalistenes monopol på Koranen”

(Bilde: Wikipedia) Antropolog Malek Chebel vil med en ny (fransk) oversettelse av Koranen bidra til en mer nyansert islamdebatt, skriver Politiken. Chebel ville gjøre Koran lett tilgjengelig for folk flest:

Folk vil gerne forstå islam, men der har længe været et bizart samarbejde mellem islamofober og fundamentalister, der ikke ønsker at forklare folk, hvad islam handler om. Der er en mærkelig solidaritet imellem de to ekstremer. De har brug for hinanden. Hvis der ikke var islamistiske fundamentalister, ville der heller ikke være nogen islamofober.

Vi skal knuse fundamentalisternes monopol på Koranen. De foretrækker, at den forbliver tåget og uklar. Bliver den tilgængelig for alle, mister de deres vidensmonopol. Derfor er mit mål vel næsten undergravende. For alle, der læser min oversættelse, kan forstå den. Om de er gamle, unge, kvinder, mænd, muslimer eller ikkemuslimer.

Noe som er uklart i Koranen er spørsmål knyttet til hijab og omskjæring:

Hovedtørklædet (…) omtales som ’djilbab’ i Koranen. Men ingen aner, hvad det betyder. Selv ikke arabiske ordbøger kender ordets eksakte betydning. Men det er der jo ingen i Frankrig, ja i verden, der ved«.

For nogle år tilbage på et universitet i Kairo hørte jeg en imam sige, at »omskæring af kvinder ikke var uforeneligt med islam«. Det er jo skandaløst. Ved at omskære kvinder taber man både sin værdighed som muslim og som menneske. Og da tænkte jeg, at man ikke kan lade kriminelle imamer have monopol på ordet.

Chebel mener både pressen og akademikerne bærer en del af skylden for den polariserte islamdebatten:

Vi har ikke gjort vort arbejde godt nok. Frygt skaber store overskrifter. Men vi, der kæmper for kundskaber, viden, dialog og et oplyst islam, er blevet fejet af banen. Viden har ikke prioritet. Den sælger ikke aviser og gør sig skidt i nyhedsprogrammer.

>> les hele intervjuet i Politiken

SE OGSÅ:

Anthropological activism in Pakistan with lullabies

Thesis: Hijab empowers women

Akbar Ahmed’s anthropological excursion into Islam

Hvor vestlig er sekularismen?

(Bilde: Wikipedia) Antropolog Malek Chebel vil med en ny (fransk) oversettelse av Koranen bidra til en mer nyansert islamdebatt, skriver Politiken. Chebel ville gjøre Koran lett tilgjengelig for folk flest:

Folk vil gerne forstå islam, men der har længe været…

Read more

Skrev masteroppgave om travle tamilske mødre

Hvordan holde en familie sammen som er spredt over flere kontinenter? Hvorfor er livet til tamilske mødre i Norge så hektisk? Og hvorfor drar så mange tamiler – også de hinduiske – på pilegrimsreise til Lourdes?

Stine Bruland Sørensen har vært på åtte måneders feltarbeid blant tamilske mødre og deres familier i Oslo. Mødrene engasjerer seg i kampen for en tamilsk stat. Hun har nettopp levert masteroppgaven “Å skape hjem. Erfaringer og betydninger av tilhørighet i tamilske transnasjonale familier.

Hun har fått mange advarsler om “feltarbeid hjemme” fordi det er ofte vanskelig å få innpass hos folk. Men slik var det ikke. Det gikk bra: Hun ble invitert til å bo hos en tamlsk familie i Oslo. Der bodde hun en gang to måneder i strekk og gikk etterhvert fra å være ”studenten” til å være “adoptivdatter”. En far spøkte og sa at han skulle gjerne hatt en sønn til så kunne han gifte henne bort.

Antropologen lærte seg litt tamilsk, gikk på kurs i tamilsk dans og ble med på mange arrangementer. Hun dro også med to familier på en pilegrimsreise til Lourdes i Frankrike.

>> Intervju på Culcoms hjemmeside

>> last ned oppgaven

SE OGSÅ:

Hjemme bra, men borte best? – Fagkritisk dag om feltarbeid

Online: Thesis about Up-Country Tamil Students

– Migrasjon gir kvinner makt

Ujevnt om transnasjonale liv i Oslo

Intervju med Benedict Anderson: Liker nasjonalismens utopiske prosjekt

Hvordan holde en familie sammen som er spredt over flere kontinenter? Hvorfor er livet til tamilske mødre i Norge så hektisk? Og hvorfor drar så mange tamiler - også de hinduiske - på pilegrimsreise til Lourdes?

Stine Bruland Sørensen har vært…

Read more

Masteroppgave om bedehuskultur i endring

Hvordan utvikler kristenlivet seg i Norge? En av de første antropologiske studiene om bedehuskulturen i Norge er nettopp blitt publisert.

Edle Lerang Nes har vært på åtte måneders feltarbeid på Finnøy nord for Stavanger, der det er fem bedehus, men ingen pub. Informantene hennes – også de yngre på rundt 20år – har folk vokst opp med bibellesing, bønn før maten og søndagsskole. Her har KrF høyest oppslutning av alle kommunene i Rogaland

Det er en kultur som tidligere holdt et fast grep om samfunnet men er nå blitt en minoritetskultur – i nasjonal sammenheng. På Finnøy står den fortsatt sterkt.

I et intervju med meg for forskningsprogrammet Culcom snakker hun om forholdet mellom troende og ikke-troende, vekkelser og vitnemål, ungdommenes forhold til bedehus og om homofili-debatten etter at Arnfinn Nordbø publiserte boka “Bedre død enn homofil”.

>> les intervjuet “Urgent anthropology på bedehuset”

Oppgaven er også på nett og er faktisk lettlest og forståelig også for folk uten mastergrad

>> last ned oppgaven ““Myke brudd. Endring og kontinuitet i bedehusmiljøet på Finnøy””

Jeg intervjuet henne tidligere engang, se Intervju: På feltarbeid i bedehuset

SE OGSÅ:

Der religionen skiller bygda – masteroppgave om læstadianismen

Bordbønnen erstattes med nye ritualer

Slik preger kristne ideer våre bilder av verden

Isolerer seg for å bli frelst – Doktoravhandling om konservativ kristen minoritet

Misjonsbildenes makt over sinnene – ny bok av Marianne Gullestad

Forsker på “Norges mest flerkulturelle menighet” – den katolske St.Olav-menigheten i Oslo

Antropolog med ny bok om prester, folkekirken og autoritet

Kristendommen øker mer enn islam

Hvordan utvikler kristenlivet seg i Norge? En av de første antropologiske studiene om bedehuskulturen i Norge er nettopp blitt publisert.

Edle Lerang Nes har vært på åtte måneders feltarbeid på Finnøy nord for Stavanger, der det er fem bedehus,…

Read more

Marianne Gullestad – majoritetsforsker og annerledesantropolog

Mens andre antropologer dro til Papua New Guinea for å forske, tok hun bussen til Bergens forsteder. Mens andre studerte innvandrernes integrering, studerte hun majoritetsbefolkningens holdninger. Og mens andre skrev lange kompliserte setninger, så la hun vekt på å skrive enkelt og presist uavhengig om hun skrev for folk innenfor eller utenfor akademia.

Ifjor mars døde hun – Marianne Gullestad. Hun var pioner og enestående på mange måter. Det er med glede å se hvor mange seminarer det er blitt avholdt til minne for henne i det siste.

Jeg har skrevet en oppsummering av en av disse seminarene med innledere fra USA, Frankrike, England, Danmark og Norge som ble avholdt i Oslo. Samtidig har jeg prøvd å lage en oversikt over Marianne Gullestad på nett. Det er nemlig ganske mye om og av Marianne Gullestad online.

>> les “Annerledesantropologen” (LINK OPPDATERT 6.4.2020)

SE OGSÅ:

Marianne Gullestad er død

Marianne Gullestad: The Five Major Challenges for Anthropology

Mens andre antropologer dro til Papua New Guinea for å forske, tok hun bussen til Bergens forsteder. Mens andre studerte innvandrernes integrering, studerte hun majoritetsbefolkningens holdninger. Og mens andre skrev lange kompliserte setninger, så la hun vekt på å skrive…

Read more

Når foreldre migrerer: Hva er barnas beste?

Hva skjer med barn som har foreldre som har migrert til utlandet? Kan vi snakke om omsorgssvikt når foreldrene forlater barna sine? I Apollon, forskningsmagasinet til Universitetet i Oslo, er det en interessant sak om forskningsprosjektet Informal Child Migration in Europe.

Magasinet har intervjuet tre antropologer. Forskerne mener at det ikke er sikkert hva som er barnas beste i slike situasjoner.

Alexander Tymczuk (som også har begynt å blogge) forsker på ukrainske arbeidsmigranter i Spania. Majoriteten velger å la barna være igjen i Ukraina, fordi de har planer om å returnere i løpet av få år. Han sier:

Diskusjonen dreier seg i hovedsak om å hva god barneomsorg er. Her inngår to viktige elementer. Det første er omsorg som fysisk nærhet, det andre er omsorg som oppfyllelse av barns materielle behov. For mange ukrainere er de to uforenlige.
Bor du sammen med barna i Ukraina, har du ikke råd til å gi dem utdanning. Velger du å finne arbeid i utlandet, må du skilles fra barna i en periode.

Migrantene selv ser derfor på arbeidsmigrasjon som en investering i barnas velferd og fremtid, og prisen som betales er at barna vokser opp uten én av eller begge foreldrene i kortere eller lengre perioder.

Som del av forskningen arrangerte han en stilkonkurranse blant barn av arbeidsmigranter:

Selv om de fremstiller adskillelsen fra foreldrene sine som noe traumatisk, føler mange at de har blitt mer voksne og selvstendige etter at foreldrene reiste. Et annet tema som går igjen, er at barna forstår at foreldrene reiser for deres skyld, samtidig som de påpeker at fysisk nærhet til foreldrene ikke kan byttes mot penger og materiell velstand.

Esben Leifsen påpeker at det ikke finnes noen felles oppfatning av hva familie er.

– På Kapp Verde er det vanlig å overlate barn til andre, mens for en del østeuropeiske familier er det et stort moralsk problem. I Norge er det å gi fra seg et barn noe av det verste du kan gjøre.

Cecilie Øien, som jobber med familiestrukturer hos angolanske migranter i Portugal, er enig:

– Jeg prøver å finne en motvekt til det norske fokuset på kjernefamilien. (…) Vi ser en frodighet i ulike måter å leve på som blir oversett i politikkutformingen.

Det er viktig å stille spørsmål om begreper, som ”barns beste”, ”barns sårbarhet” og ”barndom”, sier Espen Leifsen. Begrepene reproduseres nemlig og blir ofte tatt for gitt, uten at man kjenner grunnlaget for begrepene.

>> les hele saken i Apollon

SE OGSÅ:

Antropolog for mindre lek med barna

Flerforeldreprinsipp blant samene – Doktorgrad på rituelt slektskap

Må en ha samme foreldre for å være brødre?

To grasp the childrens’ point of view – Første notater om Childhoods-konferansen

The anthropology of children, war and violence

Anthropologist calls for a greater appreciation of child labor

Hva skjer med barn som har foreldre som har migrert til utlandet? Kan vi snakke om omsorgssvikt når foreldrene forlater barna sine? I Apollon, forskningsmagasinet til Universitetet i Oslo, er det en interessant sak om forskningsprosjektet Informal Child Migration in…

Read more