portretter og intervjuer | antropologi.info

Kan antropologien bidra til at flere barn blir vaksinert?

Published on April 2, 2009 by lorenz Posted in Afrika, antropologi allment, medisin og helse, portretter og intervjuer, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, tverrfaglig

Mange barn i fattige land dør av sykdommer som kunne har vært unngått. Hvordan kan man få flere barn vaksinert? Antropolog Rune Flikke er med i et nytt tverrfaglig forskningsprosjekt som skal identifisere faktorene som fører til en god eller en dårlig vaksinedekning i Malawi og India.

Det fins en del studier av statsvitere og økonomer. Men det som mangler er studier av det som skjer lokalt, påpekte konsulentfirmaet McKinsey nylig.

– Det er veldig gøy å se at et konsulentfirma som McKinsey faktisk sier at det dere mangler er antropologisk kunnskap, sa Flikke i et intervju med meg.

I mai skal han dra på feltarbeid i Malawi for å gjøre en etnografi over helsearbeiderne i de rurale områdene. Malawi er et land med en forholdsvis høy vaksinedekning – mye høyere enn India for eksempel.

Han sier:

– Grunnen til at det fungerer så bra i Malawi, er fotfolka på grasrota. De er aldri blitt dekket. Hver gang man gjør en analyse i Malawi har en rettet fingeren på feil nedover i systemet, men det er faktisk mye arbeid som foregår der som fungerer bra og som er blitt usynliggjort gjennom et “ovenfra og ned”-perspektiv.

Det er en personlig tilfredsstillelse å kunne jobbe “anvendt”, sa han:

Jeg begynte på grunnfag i antropologi med det mål å jobbe anvendt. Så ble faget en ting i seg selv og jeg har brukt mange år på å lese og skrive ting som ingen andre enn fagidioter med samme interesse har glede av. Sånn sett er det veldig ok å kunne jobbe med en type problemstilling som kan ha positive praktiske konsekvenser. Jeg vender tilbake til det jeg hadde visjoner om da jeg startet med faget.

Vaksinasjon (eller variolasjon) er faktisk en praksis som amerikanske medisinere har lært av sine afrikanske slaver.

Han fortalte også at forskningsprogrammet kommer til å utlyse masterstipender – to til India og to til Malawi.

>> les hele intervjuet på hjemmesiden til Sosialantropologisk institutt i Oslo

Instituttet har forresten fått nye nettsider som er mye bedre enn de gamle. De skal også satse mer på forskningsformidling, hørte jeg.

SE OGSÅ:

Hvorfor bruker de ikke vaksinene?

The emerging research field of medical ethnomusicology: How music fights AIDS

Antropolog kikket legemiddelindustrien i kortene

Doktoravhandling: Kärlek i virusets tid

Kan en antropolog trives i NAV?

Published on March 8, 2009 by lorenz Posted in antropologi allment, antropologi utenfor akademia, kommune stat forvaltning, portretter og intervjuer, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark

Jobber i NAV er ikke Norges mest populære jobber. Likevel havner flere der etter fullførte studier. I motsetning til mange som jeg kjenner, ser månedens antropolog Kristin Bergundhaugen ut til å trives.

Hun er jobbveileder og konsulent i NAV Grorud utenfor Oslo klarer å knytte jobben til faget:

Integrasjon, økonomi og kjønn og samfunn har vært emner som har interessert meg i flere år. Når jeg ser tilbake på dette virker det logisk å jobbe i Groruddalen hvor alle disse emnene er høyst aktuelle innenfor en enkelt arbeidsdag.

Hun skrev hovedoppgaven om norske familier i Spania (den er av en eller annen grunn kun tilgjengelig på papir, men det er en liten sak på Sjømannskirkens hjemmeside). I sosiologi mellomfag skrev hun en oppgave om muslimske kvinners problemer med å få jobb hvis de insisterte på å bruke hijab.

Hun fortsetter:

Mitt arbeid gir meg en fantastisk mulighet til å få et innblikk i menneskers liv og sosiale forhold. Hver dag får jeg bruk for antropologi og bruker min kunnskap aktivt for eksempel for å forklare om velferdsstaten til mennesker som aldri har levd i en velferdsstat. Kan dette sammenlignes med storfamilie, klan? Kan en forklare sosialstønad i et ”longterm” gaveperspektiv, som noe man får men som gis tilbake i form av å betale skatt den dagen en kommer i arbeid?

Å ha kunnskap om andre menneskers kulturelle bakgrunn og samfunnsformer, gjør at jeg til en viss grad kanskje kan forutse og forstå noe av deres valg og handlinger.

(…)

I løpet av en dag kan jeg skrive bekymringsmelding til barnevernet, hjelpe noen med å søke jobber, se på forlovelsesbilder fra Pakistan sammen med en stolt ung mann som nå trenger arbeid fordi han skal gifte seg med den ”søteste jenta i hele landsbyen”, og være på svømmetrening med innvandrerkvinner.

I løpet av en slik dag har jeg brukt mye av pensumet fra antropologi hovedfag, sosiologi mellomfag, kjønn og samfunn semesteremne, menneskekunnskap og god service fra restaurantbransjen, og nestekjærlighet fra……………… velferdsstaten?

>> les hele saken på hjemmesiden til Norsk antropologisk forening

Hun er jobbveileder og konsulent i NAV Grorud…

Claude Lévi-Strauss fyller 100 år

Published on November 28, 2008 by lorenz Posted in antropologi allment, portretter og intervjuer, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, teorier

Han har brukt livet på å kartlegge menneskesinnet. Når du forstår hva han tenker, ser du verden på en helt annen måte etterpå, sier Thomas Hylland Eriksen om Claude Lévi-Strauss som idag fyller 100 år.

Lévi-Strauss er en av de største nålevende antropologer og blir hyllet i aviser og blogger verden over. I Norden har antropologens 100årsdag fått heller liten oppmerksomhet.

Til Klassekampen sier Thomas Hylland Eriksen:

– I samfunnsvitenskapene snakker man gjerne om sosiale strukturer, men Lévi-Strauss innførte begrepet om sinnets struktur. I dette fullbyrdet han på mange måter den franske sosiologen Émile Durkheims prosjekt om å vise at det finnes allmenne lover for sosial integrasjon. Hvis Durkheim skulle ha rett, måtte det bety at alle mennesker må ha felles mentale strukturer. Nå ser det jo også ut til at hjerneforskningen vil gi ham delvis rett. Man har begynt å få kunnskaper om hjernen som ikke fantes da han skrev sine hovedverker.

Hylland Eriksen har benyttet seg særlig av Lévi-Strauss’ teorier om slektskap som han overført til sine egne arbeider om nasjonen og det nasjonale:

– Hans slektskapsbegrep innebærer at man ikke bare kan studere det som avstamning. Grunnlaget for slektskapet ligger for Lévi-Strauss i svogerskapet, altså når en mann gir sin søster til en annen mann. Dette skaper en form for gjensidighet i forholdet som tidligere hadde vært tillagt liten betydning.

– Det handler om å stille spørsmålet: Er vi en nasjon fordi vi har de samme stamfedrene, eller er vi en nasjon fordi vi kan kommunisere med hverandre?

>> les hele saken i Klassekampen

Idehistoriker Christina Schmidt fra Göteborgs universitet har skrevet en fin tekst som skiller seg ut fordi hun ikke ser Levi-Strauss først og fremst som strukturalist.

Tvivelsutan är Lévi-Strauss fortfarande aktuell, men inte i första hand som strukturalist utan som en försoningens antropolog. Inför vår förgänglighet menar han att den estetiska kontemplationen, särskilt musiken, utslocknandet av jaget och medlidandet kan verka försonande. Gentemot den västerländska respektlösheten mot allt levande representerar antropologen i sin tur, som ”själva symbolen för försoning”, ett försök till återlösning. 

(…)

Genom att framställa honom som rationalist har man osynliggjort såväl att han är en mångbottnad och motsägelsefull tänkare, som att han är nyskapande och bygger sin kunskap på källor från olika discipliner. De romantiska tankefigurer som genomsyrar hans verk har likaså fallit helt utanför bilden.  

Att läsa Lévi-Strauss böcker kan liknas vid att ge sig ut på fältforskning i främmande land. Läsaren tvingas lämna innötta kategorier, samtidigt som hon måste vara beredd på att möta kylan, ty författaren skapar distans till läsaren. Man måste därför läsa honom på samma sätt som en antropolog närmar sig en främmande folkgrupp – inifrån, på dess villkor, i en hermeneutisk tolkningsprocess. Vad man då möter är snarast en 1800-talsromantiker och civilisationskritiker.

>> les hele saken i Svenska Dagbladet

Dessuten fant jeg en kort sak i Aftenposten og Sydsvenskan.

Antrobloggerne på Savage Minds har feiret bursdagen med en serie Levi-Strauss-sitater. Kollegane fra Material World lagde blant annet et spesielt bursdagskort

Se også dekningen i engelskspråklige media

Lévi-Strauss er en av de…

Antropolog infiltrerer sjekkemiljø

Published on November 17, 2008 by lorenz Posted in feltarbeid metode etnografi, kjønn, Norge, portretter og intervjuer, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark

Guttene jobber målrettet for å legge ned flest mulig damer. Sandra Janzsó, masterstudent i sosialantropologi, skal leve tett innpå Oslos organiserte sjekkemiljø, leser vi på klikk.no

Hun skal blant annet prøve å få innpass i bokollektivet Lace Lounge. Det er del av et internasjonalt organisert sjekkemiljø der sjekketeknikker perfeksjoneres og jenter nedlegges i høyt tempo. Miljøet har utviklet seg i kjølvannet av det amerikanske sjekkemiljøet avslørt i boka “The Game” av Neill Strauss.

28-åringen skal være med dem hjem, snakke om damer og drikke øl med beina på bordet – og ikke minst være med ut på byen, forteller Sandra Janzsó:

– Det er nesten ingen som bruker hans (Neill Strauss’) metoder lenger i dag. Det har derimot utviklet seg en undergrunnskultur i kjølvannet av “The Game”, et intrikat stammesamfunn midt i Oslo.

– Jeg har rett og slett måttet spørre gutta i sjekkemiljøet om å få komme hjem til dem. Og det har gått veldig greit, de har åpnet døra for meg.

>> les hele saken på klikk.no

Antropologen har også studert ved Senter for kvinne- og kjønnsforskning ved UiO.

OPPDATERING:

Sandra Janzsó blogger om forskningen sin på http://sandyeyecandy.ipublish.no/

SE OGSÅ:

Ny doktoravhandling: Nordsvenske ungkarers jakt etter kjærligheten

Researched the sexual revolution in Iran

Sexual anthropologist explains how technology changes dating, love and relationships

Anthropological research: Online dating as disappointing as the real-life dating scene

Doktoravhandling: Kärlek i virusets tid

Guttene jobber målrettet for å legge ned flest mulig damer. Sandra Janzsó, masterstudent i sosialantropologi, skal leve tett innpå Oslos organiserte sjekkemiljø, leser vi på klikk.no

Hun skal blant annet prøve å få innpass i bokollektivet Lace Lounge. Det er del…

Slik bor en antropolog

Published on November 16, 2008 by lorenz Posted in antropologi utenfor akademia, forbruk, nordmenn, portretter og intervjuer, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark

Nordmenn flest er av en eller annen mystisk grunn veldig opptatt av oppussing og interiør. Hvis du lurer på hvordan leiligheten til en antropolog som “lever av å analysere din og min smak” ser ut, så finner du svaret i Aftenposten.

“Stuen til smaksgranskeren er klar for innkikk”, melder bladet euforisk og opplyser at trendanalytikeren Charlotte Bik Bandlien har “møblert med ting fra gamle Rikshospitalet, kantinen på jobben og Fretex”.

Vi får også vite at hun holder på med å skrive en bok om anvendt antropologi.

Antropologen har skrevet hovedoppgaven sin om retromøbler og har vært mye i media, se bl.a. tidligere saker

– Antropologi er den nye frelsen innen forbrukerforståelse

Fiende nummer 1: Mainstream

Hagemøbler og elitenes smak

Antropolog: Uten dress ingen makt

Charlotte Bik Bandlien og Jannicke Hjelmervik: Månedens antropologer juli og august 2005

Dette faller vi for hos kvinner – Ressursfordeling og kvinnesyn

Nordmenn flest er av en eller annen mystisk grunn veldig opptatt av oppussing og interiør. Hvis du lurer på hvordan leiligheten til en antropolog som "lever av å analysere din og min smak" ser ut, så finner du svaret i…