portretter og intervjuer | antropologi.info

Marianne Gullestad er død

Published on March 11, 2008 by lorenz Posted in antropologi allment, portretter og intervjuer, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark

En av Norges viktigste antropologer er død. Marianne Gullestad døde igår etter langvarig sykdom. Få antropologer har forsket så mye på Norge og det norske som Gullestad. For et halvt år siden kom hun ut med en ny bok Misjonsbilder – Bidrag til norsk selvforståelse og for få måneder siden fikk hun språkprisen til Det Norske Akademiet.

1984 vakte hun oppsikt med Kitchen-Table Society: A Case Study of the Family Life and Friendships of Young Working-Class Mothers in Urban Norway

MaterialWorld-blogger Daniel Miller har republisert forordet han skrev i anledning dødsfallet. Han skriver blant annet:

Indeed, what made this such an important work when it first came out was, rather, that it was in many respects a conventional ethnography – though of the type of population that, on the whole, had not been the subject of conventional ethnographies. The topic was working class women in the town of Bergen on the West coast of Norway.

What made this special was that there was nothing special about these people. They were not being studied because they were a problem that academics were supposed to shed light on, such as drug-takers or the unemployed. They represented the neglected topic of the merely ordinary.

>> les hele teksten “Marianne Gullestad 1946-2008

20 år senere var hun aktiv i debatten om klassereisen og ble nedringt av journalister.

Gullestad var også aktiv i innvandringsdebatten. Hun gikk inn for mindre vekt på den etniske nasjonen og var ikke redd for påpeke mindre positive trekk i det norske samfunnet som for eksempel den utbredte hverdagsrasismen.

For å få tak i rasisme som problem har hun formulert “The five major challenges in anthropology”

Hun så på forskning som livsform.

—-

OPPDATERINGER: Nekrolog: Thomas Hylland Eriksen om Marianne Gullestad

>> Institutt for samfunnsforskning om Gullestads død

Long Litt Woon har lagt ut et innlegg hun holdt ved lanseringen av hennes bok “Plausible Prejudice” i 2006

—-

Her et utvalg av tidligere saker om Marianne Gullestad på antropologi.info

– Godt språk forgyller forskningsresultatene

For mindre vekt på den etniske nasjonen: Marianne Gullestad med ny bok

Norske verdier, islam og hverdagsrasismen

Misjonsbildenes makt over sinnene – ny bok av Marianne Gullestad

The Five Major Challenges for Anthropology

Vis billetten – du er på klassereise

Orientalisme på norsk – fem foredrag om norsk kultur som mp3-fil

For en fullstendig oversikt over hennes forskning se Marianne Gullestads hjemmeside ved Institutt for samfunnsforskning

Kirsten Hastrup 60 år

Published on February 21, 2008 by lorenz Posted in portretter og intervjuer, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark

Igår fylte Kirsten Blinkenberg Hastrup, en av Danmarks mest kjente antropologer, 60 år, minner oss Fyens Stiftstidende på. Hun har blant annet vært opptatt av historisk antropologi, Island, kultur og menneskerettigheter:

>> mer i Fyens Stiftstidende

>> Biografi i Dansk Kvindebiografisk Leksikon

>> Intervju med Kirsten Hastrup i Mellemfolkeligt Samvirke Magasinet nr. 1/2006

>> Anmeldelse av Kirsten Hastrups bok “Kultur. Det fleksible fællesskab” (pdf)

>> mer i Fyens Stiftstidende

>> Biografi i Dansk…

“Kanskje det ikkje er så stor skilnad på feltarbeid og arbeidsliv?”

Published on January 28, 2008 by lorenz Posted in antropologi utenfor akademia, arbeid(sliv), portretter og intervjuer, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark

For ikke så lenge siden sprang Ragnhild Therese Nordvik med en ungdomsgjeng gjennom gatene i Bolivia. Nå er hun
daglig leder i SAIH (Studentenes og akademikernes internasjonale hjelpefond) – og månedens antropolog. Forskjellen mellom feltarbeidet hos gjengen og lederjobben er mindre enn en skulle tro, skriver hun i sin tekst på hjemmesiden til Norsk antropologisk forening: Som antropolog prøver hun fortsatt å finne ut hvordan ting henger sammen:

Eg brukte eit halvt år på å stå og fryse på ein plaza, prøve å omsetje Eminem og 50 Cent sine tekstar frå jukeboksen på spelebula til stadig mindre imponerte gjengungdomar, finne strategiar for å unngå å verte overskjenka på festar, prøve å finne ei meining bak vald og valdtekter i ein gjeng som omtala seg som ein stor familie, og prøve å finne ut korleis alt dette kunne henge saman.

I dag heng eg meir på seminar om økonomistyring i frivillige organisasjonar, prøver å omsetje bistandsstrategispråk til den røynda vi opplever, finne strategiar for å motivere og få det beste ut av mine flinke medarbeidarar, og prøve å finne ei meining bak dei fine orda i PRSP-ar, regjeringa sine strategidokument og diverse FN-konvensjonar. Og framleis prøver eg å finne ut av korleis alt heng saman. Kanskje det ikkje er så stor skilnad på feltarbeid og arbeidsliv trass alt?

Antropologi er for henne ikke et fag, men et livssyn:

Kjerna av antropologi handlar ikkje om studiepoeng og endelege teoriar, men det er eit overordna rammeverk, ein måte å sjå på livet på. (…)

Å vere antropolog er mellom anna å vere nyfiken, open og prøve å forstå. Det er å tenkje: ”Kvifor meiner ho det?” og ikkje berre ”Ho tek feil”. Antropologar har lest, lært og erfart at det fins så mange ulike måtar å organisere og forstå samfunnet på, og at alle dei ulike måtane har ein intern logikk. Dette gjer oss – vonleg – meir opne for å stille spørsmålet: ”Fins det andre måtar å sjå på dette på?”, og så prøve å forstå desse andre måtan.

>> les hele teksten på NAFs hjemmeside

Ragnhild Therese Nordviks hovedoppgave om ungdomsgjengen er lagt ut på nettet:

Ragnhild Therese Valverde Nordvik: Å leve på kanten. Fellesskap og identitet i en ungdomsgjeng i El Alto, Bolivia

I Bistandsaktuelt 5/2005 ble hun beskrevet som “en typisk representant for de mange unge velkvalifiserte kvinnene som jobber med bistand”.

SE OGSÅ:

“Nesten som på feltarbeid” – Månedens antropolog på jobb i Uteseksjonen

Månedens antropolog: – Antropologifaget verdifullt for troverdig kommunikasjon

– Reis til Midtøsten

Published on January 14, 2008 by lorenz Posted in Midt-Østen, portretter og intervjuer, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, vi og de andre

Det er reisen til Egypt som 19åring som forandret livet hennes: Artikkelen om antropologen Unni Wikan på Aftenpostens reisesider er på en måte en skjult oppfording til å dra til Midtøsten og arabiske land:

– Veldig mange jeg møter på reiser blir mine venner for livet. Og jeg kommer til å besøke dem så lenge jeg kan. Jeg er evig takknemlig for at jeg er blitt tatt så godt imot overalt hvor jeg har vært. Særlig i Midtøsten er menneskene enestående gjestfrie, varme og vennlige. Det er en viktig del av deres kultur å ta godt imot gjester – og gi oss det beste de har, uansett hvor lite de har selv. Det har virkelig lært meg noe viktig – og gjort meg trygg på at vi mennesker kan hjelpe og forstå hverandre, selv om vi har forskjellig bakgrunn og kultur.

Uansett hvor hun reiste, var folk vennlige. Også i Jemen, i området der Osama bin Ladens familie kommer fra. Hun følte seg “aldri truet av antivestlige
holdinger”:

– Jeg ble tvert imot tatt imot som en ønsket gjest av alle jeg møtte. Mange der er sinte på Bush, men skiller absolutt mellom ham og amerikanere og vestlige mennesker flest. De er vant til å ha liten tillit til egne politikere, og skiller vanlige mennesker fra maktmennesker overalt i verden. Deres hilsen til meg var: “Be dine landsmenn komme hit på besøk – vi vil ta godt imot dem.” Hatbildet vi i Vesten ofte får gjennom mediene av mennesker i Midtøsten og andre deler av verden som er i krig og konflikt med vestlige land, er ofte veldig fordreid eller ensidig.

>> les hele saken i Aftenposten

SE OGSÅ:

Unni Wikan – En nordnorsk egypter

Unni Wikan er aktuell med bok om venene sine i Kairos bakgater

Dagbladets jury kårer Unni Wikan til en av Norges ti fremste intellektuelle

Intervju: Unni Wikan med planer om ny bok om innvandrermenn, ære og verdighet

- Veldig mange jeg møter på…

Ble frarådet å dra på feltarbeid i Oslo

Published on November 30, 2007 by lorenz Posted in byforskning, feltarbeid metode etnografi, master-/ hovedoppgaver, Norge, portretter og intervjuer, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, utdanning

Det står åpenbart ikke så bra til med antropologisk byforskning i Oslo: Rundt ti masterstudenter som ville gå på feltarbeid i Oslo ble frarådet fra enkelte på Sosialantropologisk institutt i Oslo i å gjøre det. Dette forteller Vibeke Hoem som har skrevet en oppgave om norsk-pakistanske og norsk-tyrkiske jenters valg av høyere utdannelse og studiehverdag i Oslo. Hun mener det trengs heller mer enn mindre storbyantropologi.

En av grunnene for denne motstanden var at det “fantes få som hadde kunnskap på dette feltet til å kunne veilede oss på Instituttet”, sa hun i et intervju med Samfunnsvitern (ikke på nett).

Jeg snakket med antropologen om oppgaven:

>> les intervju med Vibeke Hoem på hjemmesiden til forskningsprogrammet Kulturell kompleksitet i det nye Norge (Culcom)

>> last ned oppgaven

En av de andre som gikk på feltarbeid i Oslo er Elisabeth Skoglund Johnsen. Jeg omtalte oppgaven tidligere, se På nett: Masteroppgave om fotballsupportere i Klanen (Vålerenga)

SE OGSÅ:

Antropologisk byforskning – nytt temanummer av Tidsskriftet Antropologi

Hjemme bra, men borte best? – Fagkritisk dag om feltarbeid

Bysamer forsømt av forskningen

Å være moderne same i Oslo – Astri Dankertsens masteroppgave i sosialantropologi

Tverrfaglig forskningsprosjekt avslører romantiske forestillinger om Grünerløkka

Urban anthropologist: “Recognize that people want to come to the big cities”

“A postcolonial urban apartheid”: Two anthropologists on the riots in France