portretter og intervjuer | antropologi.info

Månedens antropolog Geir Golden Sæther: Antropologer bør gå i seng med fienden!

Published on November 30, 2007 by lorenz Posted in antropologi utenfor akademia, business antropologi, portretter og intervjuer, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark

Som antropolog er det bedre å bidra til noe positivt i organisasjoner, enn kun å observere og kritisere i etterkant, mener Geir Golden Sæther som arbeider som antropolog i StatoilHydro. Norsk antropologisk forening kåret Sæther som månedens antropolog:

Det er ikke nok å skrive kronikker i nisjeaviser som Klassekampen og Morgenbladet, mener han. Antropologer bør gå i seng med fienden, med organisasjoner som antropologer vanligvis er skeptiske til; blant annet Forsvaret, UDI, store multinasjonale selskaper og konsulentbyrå.:

Det viktige er hva de gjør ”der inne”. Disse kan, som SV i flerpartiregjering, påvirke retningen gjennom kompromiss og informasjon (lobby). Odd Are Berkaak kalte det intravenøs antropologi. Jeg kaller det ”skadereduksjon”. Det må ikke gro en jantelovkultur som motarbeider de av oss som velger dette.
(…)
Istedenfor å spinne seg inn i akademisk arroganse og bare nedlate seg til å observere griseriet, kan man påvirke mye mer i positiv retning ved selv gå inn i rollen som gris og bli midtpunktet i festen. Antropologisk kunnskap trengs sårt i vår felles dugnad for å skape et menneskelig og velfungerende samfunn. Men for å nå dit må vi fortsette å utvikle antropologens ”verktøykasse” gjennom å dele erfaringer så den blir gjort anvendelig for en mer pragmatisk kontekst man ofte finner på arbeidsplasser utenfor akademia.

Sæther selv jobber i avdelingen Arbeidsmiljøteknologi i StatoilHydro. Nå i desember sendes han til en stor oljekonferanse i Dubai “for å fortelle tusenvis av teknologer og andre aktører i oljebransjen, at det å håndtere kulturforskjeller og kryss-kulturell kommunikasjon på en profesjonell og systematisk måte er viktig for å ivareta sikkerhet og regularitet i multinasjonale prosjekter”.

>> les hele saken på hjemmesiden av Norsk antropologisk forening

Geir Golden Sæther har tidligere kritisert antropologers fordommer mot karriereplanlegging. I sin hovedoppgave undersøkte han spørsmålet Hva skaper samhold på en flerkulturell arbeidsplass?. Han har en egen hjemmeside.

SE OGSÅ:

Starter opp et nordisk nettverk for erhvervs- og bedriftsantropologer

Bruk teorier om afrikanske overgangsritualer for å forstå arbeidsledighet!

Månedens antropolog Jørn C.Øwre: Farvel til næringslivet, hei til humanitært arbeid

Antropologi og militæret: “Norske antropologer bør si NEI”

Antropologi utenfor akademi – oversikt over eldre saker

Det er…

Fra flymat-pakker til utdanningsforsker: Månedens antropolog Halvdan Haugsbakken

Published on October 23, 2007 by lorenz Posted in antropologi utenfor akademia, arbeid(sliv), portretter og intervjuer, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark

Hvilken kapitalistjagende bedriftsleder ville ha bruk for en antropolog med nisjekunnskap om venstrevridde, katalansknasjonalistiske x-fotballsupportere fra Barcelona? Halvdan Haugsbakken – månedens antropolog i den populære serien av Norsk antropologisk forening (NAF) – har “gjennomgått en noe bisarr reise etter hovedfag”, skriver han i sitt innlegg: Den begynte som flymat-pakker og endte som utdanningsforsker i SINTEF:

Tar jeg en nøktern titt tilbake på min arbeidspraksis etter hovedfag, ser den slik ut:

· Pakking av flymat en kortere tid

· To dagers jobb i en barnehage

· Storgrossist av ekstravakter i hjemmesykepleien

· Seminarleder i sosialantropologi

· Feltarbeid på den italienske øya Lampedusa og på Malta

· Lærer på tre ungdomsskoler og en videregående i osloområdet

· Selverklært skrivebordsfilosof med egen webside

Den viktigste konklusjon fra reisen: Han har alltid hatt bruk for antropologisk kunnskap.

>> les hele saken på NAFs hjemmeside

>> Halvdan Haugsbakkens hjemmeside

Hvilken kapitalistjagende bedriftsleder ville ha bruk for en antropolog med nisjekunnskap om venstrevridde, katalansknasjonalistiske x-fotballsupportere fra Barcelona? Halvdan Haugsbakken - månedens antropolog i den populære serien av Norsk antropologisk forening (NAF) - har "gjennomgått en noe bisarr reise etter hovedfag",…

Fredrik Barth: “Slutt å kalle fordommer for rasisme”

Published on September 24, 2007 by lorenz Posted in portretter og intervjuer, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, språk, teorier, vi og de andre

I et intervju med Dag og Tid advarer antropolog Fredrik Barth mot “overdrevet bruk” av begrepet rasisme. “Vi oppmuntrar folk til indirekte å bera på ein raseteori om ulike variantar av menneskeslekta – og at desse skilnadene er arvelege og i grunnen urikkelege. Det er farleg og difor mislikar eg sterkt denne overdrivne bruken av rasisme”, sier han.

En dame som ikke vil leie ut hybelen sin til pakistanere ville han simpelthen betegne som “fordumsfull”:

Ho er ikkje rasist, men ho er opplagt fordomsfull. Ho tenkjer at dei med pakistansk bakgrunn ter seg annleis enn vi og kokar mat med sterk lukt. Men valet hennar kan vera relativt godt grunngjeve, og ho kan ha fått stadfest fordomane sine gjennom eigne røynsler. Det er leitt, men det er slik det fungerer sosialt. Vi kjenner langt frå dei fleste menneska vi har sosial omgang med, så då går vi etter nokre signal som vi trur vi kan bruka for å klassifisera dei.

Rasisme fins ikke i Norge, mener Barth:

Rasisme, slik eg skjønar det, er ein teori eller ei tru om at menneskeleg åtferd og menneskeleg verdi botnar i rase. Altså at måten mennesket ter seg på, er avgjort av biologisk avstamming. Det er ikkje det vi talar om i Noreg. Vi har vore gjennom ein hestekur dei seinaste femti åra, og slike oppfatningar finn ein knapt att. Når nordmenn talar om rasisme, er det fordomar og stereotypiar dei meiner.

>> les hele intervjuet i Dag og Tid

Mange som forsker og jobber mer med slike temaer enn Barth ville være uenige med ham. Barth ufarliggjør med denne snevre definisjonen av ordet rasisme tvilsomme holdninger blant folk. Ifølge Marianne Gullestad er det å utfordre slike holdninger som Barth her viser et av de viktigste oppgaver for antropologer, se The Five Major Challenges for Anthropology og Norske verdier, islam og hverdagsrasismen. “Kategorien ’rase’ er blitt en blind flekk for nordmenn”, påpekte den norsk-skotske forskeren Eileen Wood

I et intervju med Dag og Tid advarer antropolog Fredrik Barth mot "overdrevet bruk" av begrepet rasisme. "Vi oppmuntrar folk til indirekte å bera på ein raseteori om ulike variantar av menneskeslekta – og at desse skilnadene er arvelege…

Iransk antropolog: “Den sekulære feminismen har utspilt sin rolle”

Published on September 3, 2007 by lorenz Posted in islam, kjønn, Midt-Østen, portretter og intervjuer, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark

Publikasjonene til den iranske sosialantropologen Ziba Mir-Hosseini er nærmest obligatorisk for alle som er interessert islam og kvinners rettigheter. På et seminar Universitet i Bergen gikk hun inn for en “kvinnekamp med Koranen”, melder På Høyden:

“Mange sekulære feminister ser på islam som en trussel mot menneskerettigheter og likestilling mellom kjønnene. Jeg vil imidlertid hevde at Koranen slett ikke er kjønnsdiskriminerende. Islamske feminister må gå i dialog med islamistene og kjempe for kvinners rettigheter med religionen som rammeverk. Den sekulære feminismen har her utspilt sin rolle.”

Det som er viktig er å skille mellom tekst og tolkningstradisjoner, sier hun. Mens sharia står fast, er forståelsen av den åpen for endringer. Det er her en må begynne hvis en skal øke likestillingen i Iran, mener hun.

Mir-Hosseini er kontroversiell ikke bare blant islamister, men også blant feminister. Med merkelappen ”islamsk feminist”, var det tidligere så å si umulig å bli anerkjent i akademia, ifølge antropologen. Hun har bodd i Storbritannia siden 1974, men har gjort feltarbeid i Iran og Marokko. I begynnelsen av sin akademiske karriere følte hun seg ekskludert og fratatt troverdighet.

Hun er også kjent for sine filmer. Dokumentaren ”Divorce Iranian Style”, som viser innsiden av en iransk familiedomstol, fikk over 30 priser på ulike filmfestivaler.

>> les hele saken i På Høyden

>> Intervju med henne i Bergens Tidende

>> Sint strateg – Intervju med Mir-Hosseini om islamsk feminisme i Fett (15.6.06)

SE OGSÅ:

Advarer mot kulturrasistisk feminisme

Kvinnekamp: Ingen monopol for “vestlige” feminister

Ny masteroppgave: Hvordan jobber iranske feminister i et samfunn uten ytringsfrihet?

Lila Abu-Lughod: It’s time to give up the Western obsession with veiled Muslim women

Utfordrer norskheten og hva det vil si å være muslim – Monica Five Aarsets hovedoppgave om unge muslimske kvinner

– Viktig å studere kvinnenes rolle i sosiale bevegelser

"Mange sekulære feminister ser på…

Etter 30års urfolksforskning: UiOs forskningspris til antropolog Signe Howell

Published on August 28, 2007 by lorenz Posted in Asia, Kultur tradisjon kunnskap, minoriteter og urbefolkninger, portretter og intervjuer, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark

De lever innerst i Malaysias jungel, i et fredelig og likestilt samfunn. Signe Howell har forska på Chewong-folket i 30 år. Nå fikk antropologen, som i det siste undersøkte adopsjon og slektskap i Norge, UiOs forskningspris, melder Uniforum.

Priskomiteen anser det 30 år lange studiet av Chewong-folket som Howells viktigste forskingsarbeid. Det er både originalt og en viktig referanse i antropologifaget, understrekar komiteen.

Howell har mye spennende å fortelle. Hun har vært mye rundt omkring i verden og på den måten blitt kjent med mange ulike måter å leve på. Om Chewong-folket sier hun:

– Det mest karakteristiske trekket ved dette folket er at dei totalt manglar aggresjon. Uansett kva som skjer, løyser dei det utan vald. (…) Når eit heilt samfunn lever i fredeleg samhandling utan å ty til vald, så vil det seia at ein må tenkja grundig gjennom forståinga vår av menneskenaturen. Menneska er sosiale i sitt vesen, men måten dei uttrykkjer den sosiale veremåten på, varierer enormt. Gjennom langvarige studiar av eit framandt samfunn kan antropologar hjelpa til med forståing av det kulturelle mangfaldet.

Howell har også vært på feltarbeid til Liofolket i fjella på øya Flores i Indonesia:

– Dei er heilt annleis enn Chewong-folket, og dei har eit svært innfløkt slektskapssystem og eit hierarki med prestane på toppen. I teorien er dei katolikkar, men dei får velsigning til å halda på med dei gamle gravferdsskikkane sine og rituala som står i nær samanheng med landbruket. Og dei bur i eldgamle hus i landsbyar som dei aldri flyttar frå. Dei fleste snakkar også indonesisk, eit språk som eg kunne frå før. For meg var det ein total kontrast til feltstudiet hos Chewong-folket, sidan eg kunne koma i kontakt med dei med ein gong. Ingen dagar var like hos dei, sidan dei alltid hadde ein eller annan seremoni.

I det siste forska hun på utenlandsadopsjon og slektskap i Norge (hun har selv ei datter som var adoptert fra Nepal).

Hun er fortsatt opptatt av Chewaong-folkene i Malaysia. Neste år drar hun tilbake til jungelen for å se på deres situasjon som minoritet. Hun forteller:

– Det er først og fremst malayane som trugar eksistensen deira. Dei ser på dei som eit usivilisert folkeslag utan religion, akkurat som nordmenn såg på samar tidlegare. Som andre urfolk i Malaysia er Chewong-folket truga av nedhogging av skog og tvangsflytting, men dei har vore langt heldigare enn dei fleste.

Howell er en sann forsker. På spørsmålet om hva hun skal bruke prispengene (250 000 kr) på, svarer hun: