search expand

Bokanmeldelse: Unni Wikan: «Medmennesker. 35 år i Kairos bakgater»

VG

Det slår varme opp fra sidene i Unni Wikans siste bok. En kjærlighet til menneskene i Kairos bakgater. Gjennom 35 år har den norske sosialantropologen Unni Wikan reist til Egypt og hatt lange opphold i Kairos fattigkvarter.

Det er perspektivet til de alminnelige, fattige menneskene og især kvinnene som kommer fram i denne boken – som kan sies å være et punktum for denne selvstendige og frittalende professorens lange forskning i Kairo.

Kvinnenes liv har ikke gått fremover disse tiårene. Her er krasse formuleringer, rå beskrivelser og skarpe observasjoner av fundamentalismen. >> les mer

VG

Det slår varme opp fra sidene i Unni Wikans siste bok. En kjærlighet til menneskene i Kairos bakgater. Gjennom 35 år har den norske sosialantropologen Unni Wikan reist til Egypt og hatt lange opphold i Kairos fattigkvarter.

Det er perspektivet til…

Read more

Julen: Det store selvbedraget

forskning.no

Professor Anne Eriksen ved Universitetet i Oslo har forsket i julen, det vil si ikke hva den er, men hva vi forteller at den er. Ifølge Eriksen er julen drømmen om en lykkelig uskyldstilstand som har vært i gamle dager, det vil si vår egen barndom. – Men vi vet at det ikke var sånn. Og vi vet at om det skulle ha vært sånn, kan vi ikke få det igjen, sier hun.

I fortellingen om julen er det ikke plass til moderne familiekonstellasjoner, oppløpne tenåringer eller aleneboere. Barn skal være barn og ha tindrende øyne, far skal henge opp neket og sette opp juletreet, og mor skal stå for mat og pynt. Ser man på hvordan julen egentlig var – og er – blir julefortellingen et selvbedrag og opplevelsen en skuffelse.

Professor Eriksens undersøkelse er en del av forskningsprosjektet ”Å vokse opp” ved Insitutt for kulturstudier, Universitetet i Oslo. >> les mer

forskning.no

Professor Anne Eriksen ved Universitetet i Oslo har forsket i julen, det vil si ikke hva den er, men hva vi forteller at den er. Ifølge Eriksen er julen drømmen om en lykkelig uskyldstilstand som har vært i gamle dager,…

Read more

Aust og vest og tolkens dilemma

Klassekampen

I heile Europa har det i vinter gått ein debatt om det kulturelle møtet mellom aust og vest, mellom islam og kristendom. I slike debattar har vi lett for å gløyme det mediet mange av desse kulturmøta er nøydde til å gå gjennom: tolken. Og overser vi tolken, overser vi noko viktig ved det å gripe dette kulturmøtet, meiner dansk-irakaren Omar Dhahir, som i november forsvarte avhandlinga «Tolkens dilemma» til doktorgraden ved Syddansk Universitet. >> les mer

SE OGSÅ:

Mange problemer mellem arabiske bistandsklienter og socialrådgivere kunne forhindres (Info fra Syddansk Universitet)

Omar Dhahir: Kulturmøde eller genfødsel – forestillingen om kulturmødet som kontakt mellem to fysiske størrelser, er misvisende

Fra Bagdads helvede til dejlige Odense – Omar Dhahirs indvandrersaga (Helsingør bibliotek)

Klassekampen

I heile Europa har det i vinter gått ein debatt om det kulturelle møtet mellom aust og vest, mellom islam og kristendom. I slike debattar har vi lett for å gløyme det mediet mange av desse kulturmøta er nøydde til…

Read more

Vulgær islamdebatt

Klassekampen

Det politisk korrekte er å seie at no må det sanneleg vere lov å kritisere muslimane, men vi har jo aldri gjort anna, meiner sosialantropolog Berit Thorbjørnsrud.

– Vi må bruke dei tinga vi er stolte av i den europeiske kulturarven til å nyansere debatten, seier Thorbjørnsrud, som meiner vi heile tida synder mot våre eigne ideal.

– For å bevare demokratiet har vi ikkje noko anna val enn å halde fram med å utvikle det multikulturelle samfunnet. Problemet er ikkje at samfunnet har for mykje multikulturalisme, men for lite, seier Thorbjørnsrud, som meiner vi burde lære av vår eiga politiske historie og måten vi handterte samane >> les mer

Klassekampen

Det politisk korrekte er å seie at no må det sanneleg vere lov å kritisere muslimane, men vi har jo aldri gjort anna, meiner sosialantropolog Berit Thorbjørnsrud.

- Vi må bruke dei tinga vi er stolte av i den europeiske kulturarven…

Read more

Hvordan kunne “bønneledere” bli talsmenn for muslimske innvandrere i Norge?

NRK Migrapolis

Hvordan fikk imamer sin autoritet og ble lansert i Norge som ledere i det hele tatt? Man må tilbake til slutten av 70-tallet for å finne ut det. Innvandrere i Norge ble da organisert som nasjonale “arbeiderforeninger”, under paraplyorganisasjonen Fremmedarbeiderforeningen, FAF.

Demokratiske prosesser ble satt i gang, mennesker som aldri hadde sjansen til å bidra med noe i sitt hjemland fikk tilgang til å bli hørt og bruke sin stemme til å velge sine ledere. I løpet av tre-fire år ble det lille tyrkiske samfunnet i Oslo delt opp i tre forskjellig trossamfunn, de fulgte sine “ansatte” imamer og glemte alt som het integrering og demokratisk samfunnsorganisering.

Norske medier og lokale politiske ledere har også gjort sitt til å heve “norske imamer” til samfunnsledere ved å vise overdreven respekt og honnør. >> les mer

NRK Migrapolis

Hvordan fikk imamer sin autoritet og ble lansert i Norge som ledere i det hele tatt? Man må tilbake til slutten av 70-tallet for å finne ut det. Innvandrere i Norge ble da organisert som nasjonale "arbeiderforeninger", under paraplyorganisasjonen…

Read more