search expand

Religionsdialogen si framtid

Oddbjørn Leirvik, Morgenbladet / Skjervheimseminaret

Kyrkjeleiarane synest å ha kome på god talefot med muslimske leiarar. At majoriteten av kristenleiarar tar avstand frå Fremskrittspartiets islamhets, er såleis i ferd med å bli ein tradisjon. Men for mange er dette likevel nokså usynleg.

Medan Hagen sin karismatiske tale mot islam i sommar fekk enorm merksemd, har kyrkjeleiarane sine stadige åtvaringar mot Fremskrittspartiet ikkje fått tilsvarande oppslag i media. Heller ikkje det tillitsskapande dialogarbeidet mellom kristne og muslimske leiarar gjennom det siste tiåret har media vist noko særleg interesse for.

Media er vel for det meste styrt av den opplyste næringsinteressa, og journalistar veit betre enn andre at dei aspekta ved religion som vekkjer mest interesse hos folk flest er det som har med konflikt, misbruk og helseskade å gjere. >> les mer

Oddbjørn Leirvik, Morgenbladet / Skjervheimseminaret

Kyrkjeleiarane synest å ha kome på god talefot med muslimske leiarar. At majoriteten av kristenleiarar tar avstand frå Fremskrittspartiets islamhets, er såleis i ferd med å bli ein tradisjon. Men for mange er dette likevel nokså…

Read more

Kan terror avles i tolerancens navn?

Berlingske Tidende

Lande som Holland, Danmark og Sverige har med tolerance som fortegn ladet indvandrergrupper i stikken. Det kan skabe grobund for ekstremistiske miljøer, siger europæiske eksperter efter mordet på den hollandske filminstruktør Theo van Gogh.

I Sverige forsker antropologen Aje Carlbom i europæisk islam på Lunds Universitet:

»Jeg er enig i, at ekstremistiske islamister har et forrygende marked i ghettoerne overalt i Europa – også i Sverige.« Men Aje Carlbom, der har tilbragt tre år i indvandrerghettoen Rosengård uden for Malmø, tror i højere grad, at integrationsproblemerne skyldes sociale problemer end religion:

»Folk føler sig marginaliserede. Det vigtigste middel til at komme ekstremisme til livs er at give folk et job,« siger han. >> les mer

Berlingske Tidende

Lande som Holland, Danmark og Sverige har med tolerance som fortegn ladet indvandrergrupper i stikken. Det kan skabe grobund for ekstremistiske miljøer, siger europæiske eksperter efter mordet på den hollandske filminstruktør Theo van Gogh.

I Sverige forsker antropologen Aje Carlbom…

Read more

Prosjekt: Nye Norge

Universitas, UiO

Thomas Hylland Eriksen er leder for Kulturell kompleksitet i det nye Norge, Universitetet i Oslos nye tverrfaglige strategiske forskningsprogram (HUMSAM).

– Personlig har jeg sans for den uvanlige innfallsvinkelen, sier Hylland Eriksen og nevner som eksempel at det kan tenkes at religiøse minoriteter som bevarer sin religion lettere integrerer seg i det øvrige samfunnet. >> les mer

SE OGSÅ TIDLIGERE OMTALE
Forskningsprosjekt med nye perspektiver på Norges kulturelle mangfold

Universitas, UiO

Thomas Hylland Eriksen er leder for Kulturell kompleksitet i det nye Norge, Universitetet i Oslos nye tverrfaglige strategiske forskningsprogram (HUMSAM).

– Personlig har jeg sans for den uvanlige innfallsvinkelen, sier Hylland Eriksen og nevner som eksempel at det kan tenkes…

Read more

– Lite kunnskap om muslimenes hverdagsliv

HUMSAM Culcom-prosjektet ved UiO om kulturell kompleksitet i det nye Norge kartlegger hvite flekker i forskningen om det flerkulturelle Norge (se tidligere omtale). I gårsdagens mandagsseminar fortale Berit Thorbjørnsrud, sosialantropolog og førsteamanuensis ved institutt for kulturstudier (IKS) i Oslo, hvor lite det ble forsket på de troendes hverdagsliv – det være seg muslimer, katolikker etc og at en bok er i arbeid.

Kunnskapsmangelen blir tydelig i lovforslag som den nye ekteskapsloven som ble vedtatt ifjor sommer. Endringene går blant annet ut på at brudefolk hver for seg skal erklære at ekteskapet er inngått av fri vilje, og at de anerkjenner hverandres like rett til skilsmisse.

Jøder, hinduer, sikher, katolikker og muslimer oppfatter stortingsvedtakene som et klart inngrep i religionsfriheten – og bruker begreper som kunnskapsløst, naivt, en fornærmelse, bortkastet og en skam. Det fant Thorbjørnsrud ut som på oppdrag fra Kommunal og regionaldepartementet har intervjuet representanter for ulike trossamfunn. >> les mer i en artikkel i forskningsmagasinet KILDEN

SE OGSÅ:

Nyhetssamling om endringene i ekteskapsloven (katolsk.no)

“Det muliges kunst – En utredning om mulige tiltak for å sikre alle “like, religiøse som lovmessige retter til skilsmisse” – Av Berit Thorbjørnsrud (katolsk.no)

HUMSAM Culcom-prosjektet ved UiO om kulturell kompleksitet i det nye Norge kartlegger hvite flekker i forskningen om det flerkulturelle Norge (se tidligere omtale). I gårsdagens mandagsseminar fortale Berit Thorbjørnsrud, sosialantropolog og førsteamanuensis ved institutt for kulturstudier (IKS) i Oslo, hvor…

Read more

Den første læreboken om Indias historie på norsk

forskning.no

Sammen med historiker Eldrid Mageli og førsteamanuensis Arild Engelsen Ruud ved Institutt for østeuropeiske og orientalske studier, UiO, har historieprofessor Pamela Price beskrevet dynamikken mellom samfunn, religion og statsdannelse fra sivilisasjonene i Indus-dalen flere tusen år før vår tidsregning frem til handelsavtaler som ble inngått 2003.

Faren ved historieløsheten Price beskriver, er blant annet synet på konflikten mellom indiske muslimer og hinduister.

– Mange tror at hinduister og muslimer alltid har vært fiender. Når vi går tilbake i tid, ser vi at det i perioder har vært et produktivt og fint forhold mellom disse gruppene. Fiendligheten er et forholdsvis nytt fenomen, dette er viktig å vite hvis man ønsker å gå inn i problematikken, sier Price. >> les mer

forskning.no

Sammen med historiker Eldrid Mageli og førsteamanuensis Arild Engelsen Ruud ved Institutt for østeuropeiske og orientalske studier, UiO, har historieprofessor Pamela Price beskrevet dynamikken mellom samfunn, religion og statsdannelse fra sivilisasjonene i Indus-dalen flere tusen år før vår tidsregning frem…

Read more