search expand

Burka = kors?


Swaggering Burqas. Kabul. Foto: Mohamed Somji, flickr

Burkadebatten ser ikke ut til å ta slutt med det første, og i flere land vurderer styresmaktene å forby klesplagget. I et innlegg i Upsala Nya Tidning går antropolog Patrik Sander Göth ganske langt i å forsvare burkaen. Han mener vi kommer ikke særlig langt når vi bare ser burkaen som noe fremmed. Den er et personlig religiøst uttrykk på samme måte som korset rundt halsen blant kristne:

I den svenska sekulariserade kulturen är således det lilla korset som hänger runt halsen det enda som avslöjar en eventuell tillhörighet till den kristna tron. Så om vi likställer det lilla korset runt halsen med burkan med perspektivet att det är ett uttryck för en religiös tillhörighet blir varken det ena eller det andra mer eller mindre förtryckande.

Patrik Sander Göth er en av de mange antropologer som driver for seg selv som frilanskonsulent. Han har reservert seg et passende domenenavn www.kulturantropologen.se.

Der presiserer han at det nettopp er de andre perspektivene som utmerker antropologifaget:

Kulturantropologen utgår inte från det västerländska tänket utan tillämpar relativism och holism och kan därför hitta nya tillvägagångssätt och lösningar. (…) Med hjälp av kulturantropologen kan problemsituationen omvandlas till något mycket spännande och inte alls hotfullt.

SE OGSÅ:

Gabriele Marranci: Burqu’ing freedom: the danger of ‘moral civilizing

Magnus Michaelsen: Burkaen – En samfunnsfiende?

Da danske kvinner gikk med burka og radikale norske kvinner med skaut

Thesis: Hijab empowers women

France asks anthropologist for advice on burqa-ban

Lila Abu-Lughod: It’s time to give up the Western obsession with veiled Muslim women

Lila Abu-Lughod: Do Muslim Women Really Need Saving? (pdf)

Swaggering Burqas. Kabul. Foto: Mohamed Somji, flickr

Burkadebatten ser ikke ut til å ta slutt med det første, og i flere land vurderer styresmaktene å forby klesplagget. I et innlegg i Upsala Nya Tidning går antropolog Patrik Sander Göth ganske langt…

Read more

Hvem er ekstremistene?

Information har startet en interessant serie om hinduekstremister i Danmark. Det er bra at en holder et argusøye med ekstremister, men det er samtidig interessant å se hvor ulikt majoritetens og minoritetens ekstremisme blir behandlet – eller i det hele tatt lagt merke til.

For det er jo litt morsomt å lese kommentaren fra Birthe Skaarup i Dansk Folkeparti som sier “Vi vil ikke have ekstremister her i Danmark.” Hva annet enn ekstremister er de selv? Det er heller ikke umulig å argumentere for at hele det danske regimet er høyreekstremt.

Manu Sareen, integrationskonsulent og politiker fra Det Radikale Venstre ytrer seg på lignende måte overfor minoriteter. Han sier:

“Der sker en kulturel radikalisering i hele Europa, hvor minoriteter bliver mere og mere bevidste om deres egen kultur. Det synes jeg er et problem uanset, hvem pokker man er.”

Anledningen for serien er et europeisk møte i den hindunationalistiske bevægelse Hindu Swayamsevak Sangh (HSS) i danske Brønshøj. Ifølge Information har HSS “stærke bånd” til den hindunationale bevegelsen Rashtriya Swayamsevak Sangh (RSS) som i India blir satt i sammenheng med “terrorlignende aktiviteter” og drap av tusenvis av muslimer og kristne. HSS avviser dette.

Information snakker også med antropologerne Stig Toft Madsen og Kenneth Bo Nielsen som blant annet forteller at hindunasjonalister forsøkte å mobilisere i Danmark siden 1980-tallet.

“De skal ikke nødvendigvis forbydes, men den her forening har forbindelser til den hindunationale bevægelse, og man bør være kritisk overfor, om deres arbejde har konsekvenser andre steder i verden”, sier Kenneth Bo Nielsen.

>> Omstridt hinduorganisation holder europatræf i København (Information, 2.4.10)

>> Hindubørn på geled i Vanløse: På en københavnsk folkeskole står børn ret, messer i kor og beder til et gult flag (Information, 2.4.10)

>> ‘Vær venligst varsom med disse fundamentalister’ (Information, 5.4.10)

SE OGSÅ:

– Ingen hindunasjonalisme i Danmark

Intervju: På feltarbeid blant fattige jenter og millionærer for å studere relasjonene mellom hinduer og muslimer

Fortsatt nasjonalistisk indoktrinering i lærebøkene

Interview with Arjun Appadurai: “An increasing and irrational fear of the minorities”

“Føleri og overtro”: Ut mot høyrepopulistenes historiesyn

Antropolog studerte FrP-lokallag

Integrering: “Snakk mer om norsk kultur!”

Information har startet en interessant serie om hinduekstremister i Danmark. Det er bra at en holder et argusøye med ekstremister, men det er samtidig interessant å se hvor ulikt majoritetens og minoritetens ekstremisme blir behandlet - eller i det hele…

Read more

Å stoppe blod med hemmelige ritualer? Ny bok om nordnorsk tradisjon

En hovedoppgave i sosialantropologi blir bok: Sykepleier og antropolog Anni Margaret Henriksen har skrevet en bok om et myteomspunnet tema i Nord-Norge: læsertradisjonen, melder Universitetet i Tromsø.

En læser er en person som har tro på at religiøse tekster har positiv virkning på sykdom og problemer. For eksempel å stoppe blødninger eller fjerne smerter:

– Allerede som liten ble jeg imponert over den helbredende kraften folk hadde. Jeg kan huske at jeg tenkte allerede som sjuåring at ”dette har jeg lyst å fortelle om en gang”. Nå har jeg altså gjort det, sier antropologen og legger til at “boka handler mye om den type omsorg folk har overfor hverandre i små samfunn”.

Henriksen har samlet inn materiale til boken under hennes hovedfagprosjekt i sosialantropologi, som ble avsluttet i 1997 ved Universitetet i Tromsø.

Det var stor interesse for boka under lanseringen. Der påpekte Tore Sørlie, professor ved helsevitenskapelig fakultetet ved Universitetet i Tromsø, at folk er stigende grad opptatt av tradisjonelle behandlingsformer:

– Mange har meninger om at skolemedisinsk behandling har blitt altfor travel og opptatt av sykdommer og avgrensende ting. Behandlingen tar ikke i mot det hele mennesket.

>> NRK Sami Radio: «Å stoppe blod» ble godt mottatt

>> Universitetet i Tromsø: Skrev bok om å stoppe blod

I en tidligere utgave av UiT-bladet Labyrint (pdf, side 36) kan vi lese mer om denne kunnskapstradisjonen som ofte er knyttet til skjæringspunktet mellom samisk tradisjon, læstadianisme og kristendom, men som også er utbredt i norsk og kvensk befolkning i svært mange bygder i Nord- Norge.

Boka blir også diskutert på verdidebatt.no

OPPDATERING: “Mitt råd til alle norske leger er dermed å lese boken, slik at du kan bli en enda bedre samtalepartner med dine pasienter. Det kan hende de har en forforståelse av helse og sykdom som du aldri har tenkt på før”, skriver V Fønnebø i sin anmeldelse av boka i Den norske legeforening 18.11.2010.

SE OGSÅ:

Hvordan måle effekten av alternativ behandling?

Forsket på hvorfor markedet for healing vokser

Antropologer undersøker alternativ kreftbehandling

AIDS:”Traditional healers are an untapped resource of great potential”

Helsevesenet etterlyser antropologer

Religiøse motiver bak fornorskningen av samene

– Antropologer forstår ikke hekseri

Forsker på synske dansker

En hovedoppgave i sosialantropologi blir bok: Sykepleier og antropolog Anni Margaret Henriksen har skrevet en bok om et myteomspunnet tema i Nord-Norge: læsertradisjonen, melder Universitetet i Tromsø.

En læser er en person som har tro på at religiøse tekster har positiv…

Read more

Gudløs antropolog i duell med prest

Morsom ide: Politiken har arrangert en samtale mellom “den gudløse antropolog Dennis Nørmark” og presten Sørine Gotfredsen om jul og troen på Gud. Opplegget fra redaksjonen var klart: “Ram modstanderen dér, hvor det gør mest ondt.”

Nørmark er ikke bare en av Danmarks mest kjente antropologer, men også talsperson for Humanistisk Samfund.

Mens Nørmark stilte heller snille spørsmål, begynner presten med skape spørsmål – og får gode svar.

Dennis Nørmark, jeg ved, at I har fejret juleaften i din familie. Er det ikke uværdigt for dig, der normalt tager kraftigt afstand fra religion?



»Nej, for juleaften har ikke et klap med kristendommen at gøre. Der findes selvfølgelig et kristent indhold i nogle af de salmer, man synger omkring juletræet, men det tror jeg ikke, at særlig mange tænker over. Julen er i mine øjne afkristnet. Julefesten er jo et eksempel på et af de ritualer, der fandtes før kirken, og som kirken kuppede for at sælge ideen om kirkefaderens fødsel«.

Overvejer du nogensinde, om du i din kamp mod religion er med til at skade noget, som er rigtig vigtigt for mange mennesker?



»Nej, overhovedet ikke. Kultur er et dynamisk fænomen; det forandrer sig hele tiden, og hvis jeg er med til at presse nogle ting ind i en forandring og medvirke til, at nogle institutioner eller traditioner forsvinder, er det helt fint. For så forsvinder de for vores skyld. Verden har altid forandret sig, og mennesket har altid fundet nye identiteter og kulturer. Derfor vil vi også se, at kristendommen holder ca. 1.000 år til, for religioner varer ca. 3.000 år, før de bliver erstattet af noget nyt«.

>> les hele saken i Politiken

SE OGSÅ:

“Føleri og overtro”: Dennis Nørmark ut mot høyrepopulistenes historiesyn

Maurice Bloch: Religion is a Figment of Human Imagination

Bjørn Vassnes: “Våre religioner bunner i universelle behov og lengsler”

Masteroppgave om bedehuskultur i endring

Hvor vestlig er sekularismen?

For mer forskning på “det esoteriske”

Morsom ide: Politiken har arrangert en samtale mellom "den gudløse antropolog Dennis Nørmark" og presten Sørine Gotfredsen om jul og troen på Gud. Opplegget fra redaksjonen var klart: "Ram modstanderen dér, hvor det gør mest ondt."

Nørmark er ikke bare en…

Read more

– Hekseri er et moderne fenomen

– Vi har en tendens til å tro at hekseri er tradisjonelt, men det er motsatt. Hekseri er en respons på modernisering i Afrika, sier antropolog Rune Flikke til Bistandsaktuelt. Og hekseri finner vi også i såkalte vestlige samfunn, påpeker antropolog Peter Geschiere.

Gambias president har satt i gang en heksejakt ved hjelp av heksedoktorer etter at tanten hans døde brått på nyåret. Nærmere 1000 mennesker ble internert med grunnlag i hekserianklager, ifølge Amnesty. Bistandsaktuelt har snakket med flere antropologer for å forstå hva som skjer.

Mainstreamavisene er fort ute med stereotype vinklinger på Afrika og hekseri og konstruerer dermed en motsetning mellom dårlige og irrasjonelle styresett i Afrika og velfungerende rasjonelle “vestlige” demokratier.

Peter Geschiere utfordrer en slik tenkemåte:

Jeg mener tvert i mot at vi finner lignende ting i vestlige samfunn. Politikk er innhyllet i hemmeligheter, og jeg mener at man kan sammenligne heksedoktorer og medierådgivere, begge grupper er forvaltere av hemmelig kunnskap i politikk.

Hekseri er et moderne fenomen, forklarer Rune Flikke:

– Vi har en tendens til å tro at hekseri er tradisjonelt, men det er motsatt. Hekseri har økt fra og med europeernes tilstedeværelse, altså kolonitiden, og er en respons på modernisering i Afrika.

Geschiere forteller at flerpartipolitikk i Kamerun har ført til økt usikkerhet, og dermed også mer hekseri.


– Hekseri er et våpen mot de som er rike eller de som har makt. Afrikanske statsoverhoder må være sterke, og hekseri brukes som en måte å beskytte seg på. Det er som å spille poker. Alle afrikanske ledere gjør dette.

Hekseri bør ikke ses som et rent «påskudd», sier antropolog Tone Sommerfelt. I Gambia er det en del av befolkningens virkelighet
.

>> les hele saken i Bistandsaktuelt

SE OGSÅ:

– Kommunikasjonsrådgivere er heksedoktorer

Northern Norway’s first ever witch conference

Magi og trolldom i Hallingdal: Pass deg for Haugafolket!

Forsker på synske dansker

Antropolog: “På børsen driver en med magi og ritualer”

– Märthas tro på engler er ikke ekstrem

Antropolog forsker på danske spøkelser

For mer forskning på “det esoteriske”

– Vi har en tendens til å tro at hekseri er tradisjonelt, men det er motsatt. Hekseri er en respons på modernisering i Afrika, sier antropolog Rune Flikke til Bistandsaktuelt. Og hekseri finner vi også i såkalte vestlige samfunn, påpeker…

Read more