search expand

Antropolog forsker på spøkelser

Underlige lyder på mobilen. Fjernsynet skifter kanal av seg selv. CD-spilleren spiller den samme sangen om og om igjen selv om eieren hadde slått den av. Også akademikere med høye grader ser ting som de har lært å ikke tro på. Antropolog Kirsten Marie Raahauge forsker på danskenes opplevelser av uforklarlige fenomener, melder videnskab.dk.

I en gruppe på 5-10 mennesker vil det nesten alltid være én, som har opplevd noe merkelig eller kjenner en annen som har sett spøkelser, forteller antropologen:

De ved ikke, hvad de skal gøre, for de regner med, at de er alene om deres erfaringer. Det er ganske normale mennesker fra alle samfundslag, som bliver påvirkede af at støde ind i først et spøgelse og siden et tabu.

I Afrika, Asien, Sydamerika og andre regioner for klassisk etnografisk feltarbejde er det helt normalt for lokalbefolkningen at tale om fænomener, som ligger ud over vores forståelse. Det er jo det stik modsatte af herhjemme, hvor vi gør et stort nummer ud af at holde det uforklarlige ude af vores liv.

Vi vil så gerne kategorisere verden, fordi den er langt mere kaotisk, end vi gerne ville have. Vi lægger ting i positivistiske kasser for at finde mening, også selvom kasserne ikke altid passer. Noget af det, der falder udenfor, kalder vi spøgelser.

I artikkelen får vi mange eksempler på spøkelser. De fins ikke bare på kirkegårder og gamle slott, men i et hvilket som helst hus. Spøkelsene lager gammel dansk mat på barnerommet, spiller tuba eller kaster marmorkuler over gulvet. Spøkelsene får enkelte familier til å flytte til et annet hus. Andre derimot tar opp kampen med dem.

Raahauges prosjekt “Hjemsøgte huse” er del av det større prosjektet “Fornuftens grænseflade” om magi i Danmark (sidene er nede for tida)

>> les hele saken på videnskab.dk

OPPDATERING 19.8.09: Dagbladet har tatt opp saken. Mina Hauge Nærland har skrevet en større sak i Magasinet, se Plaget av spøkelser under kjellertrappen

SE OGSÅ:

Magi og trolldom i Hallingdal: Pass deg for Haugafolket!

Forsker på synske dansker

– Märthas tro på engler er ikke ekstrem

Antropolog: “På børsen driver en med magi og ritualer”

World Cup Witchcraft: European Teams Turn to Magic for Aid

– Kommunikasjonsrådgivere er heksedoktorer

Underlige lyder på mobilen. Fjernsynet skifter kanal av seg selv. CD-spilleren spiller den samme sangen om og om igjen selv om eieren hadde slått den av. Også akademikere med høye grader ser ting som de har lært å ikke tro…

Read more

Hvor vestlig er sekularismen?

cover

Kan vi virkelig snakke om religionens tilbakekomst? Er ideen om et skille mellom stat og kirke noe typisk vestlig? Slike spørsmål tar antropolog Sindre Bangstad opp i boka Sekularismens ansikter som ble lansert igår.

Bangstad har vært flink i å gå i dialog med offentligheten om diskutere forskningen sin. Lanseringen igår fikk forholdsvis mye medieomtale, selv om han utfordrer tatt-for-gitt-heter.

I religionsdebatten blir ofte islam og muslimer sett på som den store utfordringen for et sekulært og liberalt samfunn. Bangstad henter store deler av sitt materiale fra Asia og Sør-Afrika. Han sprenger oppfatningen av sekularisme som et eksklusivt vestlig, gjerne kristent, fenomen. Han viser bl.a. at den indiske sekularismen ble praktisert i lang tid før tilsvarende tanker slo gjennom i Europa.

Ingunn Økland skriver i Aftenposten:

Mange som forfekter religionens tilbakekomst i Europa peker på den stigende forekomsten av muslimske og evangeliske menigheter. Deres antatt flammende tro skal ha skapt en ny æra for gammelmodig religionsforståelse.

Her er Sekularismens ansikter av Sindre Bangstad et nyttig korrektiv. Han mener at mange vestlige islamkritikere i dag prøver å ta patent på sekulariseringen som en gloriøs «vestlig verdi». Selv gir Bangstad en lang rekke eksempler på at sekulariseringsprosesser er noe som foregår over hele verden, også i muslimske land og miljøer.

Spørsmålet er derfor hvorvidt ideen om religionenes tilbakekomst bidrar til å skape et urealistisk bilde av muslimsk religiøsitet. Den gjør muslimer mer religiøse enn svært mange av dem i virkeligheten er. Den påfører hele gruppen en «flammende tro» som i neste omgang kan bli brukt mot dem.

Snarere tvert i mot er det på grunn av muslimene at Norge er blitt mer verdslig:

Ikke bare har den muslimske minoriteten styrket oppslutningen om sekulære verdier i Norge. Antagelig er det tilstedeværelsen av religiøse minoriteter som til slutt vil få norske politikere til å innse at statskirkeordningen bryter med sentrale prinsipper i et sekulært demokrati.

>> les hele saken i Aftenposten “Religion på retrett”

Flere medier har skrevet om boka, bl.a. Dagbladet og Fri Tanke, nå også Vårt Land. NY: Se også Thomas Hylland Eriksens anmeldelse av boka: Sekularisme er ikke ateisme, dessuten omtale i Ny Tid

Sindre Bangstad har dessuten skrevet kronikker i Dagbladet og Bergens Tidende – og tidligere iår i Morgenbladet Er sekularismen kristen?.

Bangstads doktoravhandling handler om sekularisering i Sør-Afrika, se tidligere omtale på antropologi.info Doctoral Thesis: Is Islam Compatible with Secularism? og oppsummering av et seminar ved Culcom (UiO): – Islam ikke uforenlig med sekularisme.

For en oppsummering av Rana-debatten, se Sekularitet sikrer religionsfrihet?

SE OGSÅ:

Hvor “vestlig” er menneskerettighetene?

Hvor vestlig er demokratiet

Kvinnekamp: Ingen monopol for “vestlige” feminister

Hvor nyttig er begrepene “vestlig” og “ikke-vestlig”?

cover

Kan vi virkelig snakke om religionens tilbakekomst? Er ideen om et skille mellom stat og kirke noe typisk vestlig? Slike spørsmål tar antropolog Sindre Bangstad opp i boka Sekularismens ansikter som ble lansert igår.

Bangstad har vært flink i å…

Read more

Lagde film om hemmelig vagina-ritual

”If the vaginas had teeth, the penises would be finished” synger kvinnene. Shona-folkets regnrituale regnes som så vulgært at kirken har forsøkt å utrydde det. Frode Storaas har som første antropolog fått lov å dokumentere det på film, melder På Høyden.

Antropologen forteller:

– Det er et poeng i ritualet at kvinnene er vulgære og obskøne og oppfører seg som menn. Det er virkelig om å gjøre å ”ta” mennene. (…) Dette ritualet er så hemmelig at antropologer tidligere ikke har fått være med og dokumentere det. Takket være Tore Sæterdal i UNIFOB sitt lange og gode samarbeid med lokale tradisjonale og formelle myndigheter i Mosambik, ble vi kontaktet for å dokumentere det på film før det forsvinner.

Dokumentaren ”If the vaginas had teeth” lagde han sammen med Liivo Niglas fra Tartu-universitetet i Estland. Filmen hadde premiere på Worldfilm-festivalen i Estland rett før påske.

Antropologen har interessante tanker rundt formidlingen av kunnskap. Han ser for seg en nettsider der vi kan laste ned antropologiske filmer om folks liv i hverdag og fest, akkompagnert av artikler og intervjuer:

– Informasjon om samfunn og kultur i verden er nesten utelukkende knyttet til unntakstilstander som krig, terror og naturkatastrofer. Folks oppfatning av verden blir at det i Midtøsten bare er fundamentalisme og i Afrika bare krig og sult. Uten å underslå elendigheten, er det er så absolutt på sin plass å formidle nyansert kunnskap om vanlige liv, variasjonen i hverdagsliv rundt omkring på jorda.

Hans agenda er “å samle kultur på film”:

Det har blitt vanskeligere for museer å samle ting; man kan ikke kjøpe med seg klenodier lenger. Jeg vil formidle variasjonen av samfunn og kultur i verden, og gjøre det med filmkamera.

>> les hele saken i På Høyden

NY: Dagbladet har skrevet en stor sak om det, se «Hvis vaginaen hadde tenner, ville penisene vært ferdig»

Det fins jo allerede en del sånne filmer på nett, bl.a. på nettsiden til Nordic Anthropological Film Association, youtube etc

SE OGSÅ:

Indianernes kamp om vannet: “Film er det beste mediet”

Formidling: – Bruk heller film enn skrift

Via YouTube: Anthropology students’ work draws more than a million viewers

Anthropological Films online

”If the vaginas had teeth, the penises would be finished” synger kvinnene. Shona-folkets regnrituale regnes som så vulgært at kirken har forsøkt å utrydde det. Frode Storaas har som første antropolog fått lov å dokumentere det på film, melder På…

Read more

– Kommunikasjonsrådgivere er heksedoktorer

Er politikken i Vesten mer rasjonell enn i områder der de bruker heksedoktorer? Nei, mener antropolog Nils Bubandt. De fleste maktpolitikere i verdens demokratier har trollmenn ved deres side. Indonesias heksedoktorer minner på “Vestens” kommunikasjonsrådgivere eller spin doctors, leser vi på videnskab.dk.

Bubandt har i 17 år forsket på sammehengen mellom magi, religion og politikk i Indonesia. Til videnskab.dk sier han:

En politiker i Indonesien ved lige så lidt som Helle Thorning-Schmidt, Anders Fogh Rasmussen eller George Bush om, hvad folk egentlig vil have. Det er her, heksedoktoren kommer ind. Ligesom spindoktoren skal han ‘oversætte’ det usynlige – hvad enten man kalder det forfædrenes ånder eller vælgernes ønsker – til synlig politik.
(…)
Heksedoktorer minder meget om spindoktorer i Vesten. Det siger jeg ikke for at gøre grin med spindoktorer, men for at pege på, hvordan politik og det spirituelle faktisk hænger meget sammen. En spindoktor og en heksedoktor gør politikeren i stand til at manøvrere rundt i en verden af ubekendte. De kan give en form for sikkerhed, en adgang til det okkulte i betydningen ‘det skjulte’. De gør det bare på forskellige måder.

Demokratisering fører ikke nødvendigvis til transparens, sekularisering og rasjonalisering. Det er heller det motsatte som skjer, sier antropologen:

Heksedoktorer og spindoktorer ser ud til at være en bieffekt og en konsekvens af det spil omkring åbenhed, offentlighed og hemmelighed, som ligger i demokratiske beslutningsprocesser. Forskellige politikere i forskellige sammenhænge finder instrumenter frem fra deres egen tradition, som kan gå ind og agere mediator mellem det hemmelige og offentlige, det moralske og amoralske, risiciene og de klare beslutninger.

Det handler om, hvordan man agerer i det ubekendte, og der er Asien ikke unik. Det er bare et billede på noget, som er mere globalt. Man kan tale om en slags globalisering af det okkulte.

Han peker spesielt på tre punkter i sin sammenligning mellom heksedoktorer og spindoktorer:

1. Forholdet mellem politikeren og heksedoktoren er forholdsvis hemmeligt. Ingen kender det præcise samarbejde, men medierne spekulerer meget i det og gør, hvad de kan for at afdække det. I situationen afviser parterne, at heksedoktoren har afgørende indflydelse, men når heksedoktoren går solo, slår han sig op på at have stor erfaring med og indsigt i de politiske beslutninger.


2. Heksedoktoren bliver betragtet som en person uden moral. Hans vigtigste opgave er at fortælle, hvordan politikeren kan holde sig ved magten.


3. Heksedoktoren sætter skarpe valg op og ridser konsekvenserne op for politikeren. De gør det lettere at træffe beslutninger i en uoverskuelig verden. Det er så op til politikeren at afgøre, om hun vil bruge den viden eller ej.

>> les hele saken på videnskab.dk

PS: Nylig ble det avslørt at den norske politikeren Saera Khan ringer spåkoner. Bloggen Tronds orakel kommenterer:

Saera Khan ringer spåtelefoner
Vår prinsesse kan snakke med dyr og engler
Politikere påstår at gud har fortalt dem at krig er greit

SE OGSÅ:

Antropolog: “På børsen driver en med magi og ritualer”

– Moderne arbeidsliv er preget av new age

– Märthas tro på engler er ikke ekstrem

Forsker på synske dansker

Magi og trolldom i Hallingdal: Pass deg for Haugafolket!

Er politikken i Vesten mer rasjonell enn i områder der de bruker heksedoktorer? Nei, mener antropolog Nils Bubandt. De fleste maktpolitikere i verdens demokratier har trollmenn ved deres side. Indonesias heksedoktorer minner på "Vestens" kommunikasjonsrådgivere eller spin…

Read more

Forsker på synske dansker

De kan enten se, høre eller føle avdøde personer, ånder eller energier fra ”den andre siden”. Antropolog Vibeke Steffen har vært på feltarbeid blant dem. Hun er nemlig midt i forskningsprosjektet Ånder og parapsykologiske fenomener – om synskhet i Danmark, melder forskning.no.

Steffen har hittil snakket med 14 medier fra 30 til 65 år. Felles for dem er at de ble rammet av et alvorlig tap, har en historie med spesielle opplevelser eller bare en fornemmelse av at sansene deres var annerledes:

– De fleste forteller at de som barn så nisser, ånder eller spøkelser, som de trodde at alle mennesker kunne se. Enkelte har forutsett begivenheter. En person drømte at presten ville bli skilt. En annen var ute og reiste, og drømte at hesten deres døde.

– De har en forestilling om at de har fått evnen, er født med den eller at en opplevelse ga dem evnen. En mistet en bestefar som overførte noen evner. Så går de ut og utforsker evnene, og langsomt blir de overbevist.

Antropologen ble forundret over effekten av en seanse:

– Jeg ble veldig overrasket over hvor mye mening det gir når man er der – uansett om det foregår i Daniel-kirken eller på et home party med fem kritiske kvinnelige forskere, som jeg selv har prøvd.

– Hvis man endrer rammene rundt seg, kan alt skje. Det er nok det samme som når man går i kirken på søndagen eller begynner å studere eller går på fotballkamp eller ser på tv-serien X Factor. Man trer inn i en verden hvor alt kan skje. Det er det samme universet som reklame alltid spiller på, fordi det virker.

>> les hele saken på forskning.no (eller originalen på videnskab.dk)

SE OGSÅ:

For mer forskning på “det esoteriske”

Forsket på hvorfor markedet for healing vokser

– Märthas tro på engler er ikke ekstrem

– Moderne arbeidsliv er preget av new age

Antropolog: “På børsen driver en med magi og ritualer”

Magi og trolldom i Hallingdal: Pass deg for Haugafolket!

De kan enten se, høre eller føle avdøde personer, ånder eller energier fra ”den andre siden”. Antropolog Vibeke Steffen har vært på feltarbeid blant dem. Hun er nemlig midt i forskningsprosjektet Ånder og parapsykologiske fenomener – om synskhet i Danmark,…

Read more