search expand

– Misjonen er bedre enn sitt rykte

utsyn.no forsvarer antropolog Asle Jøssang misjonens bistandsarbeid. Jøssing har selv bakgrunn som misjonær i Latin-Amerika og mener misjonen blir lett «syndebukk», mens de i virkelighet har hjulpet urbefolkninger mer enn mye annet bistandsarbeid, for eksempel med språk:

«Misjonering» brukes ofte i sekulære settinger og oser av pådytting, men misjon er overhodet ingen form for pådytting. Det er faktisk mange urbefolkninger som ønsker at kristendom skal være del av deres samfunn og som ønsker kontakt med kristne organisasjoner.
(…)
Norsk misjon har et image-problem knyttet til uttrykk som kulturimperialisme. Man har ikke greid å komme seg bort fra bildet om at misjonen prøver å dytte sine egne meninger, verdier og kristne ståsted ned over hodene til urfolk

>> les hele saken på utsyn.no

Jøssang har skrevet om temaet i Bistandsaktuelt i teksten Hvis vi var afrikanere.

I 2004 var det en større debatt om misjonens rolle i bistandsarbeidet. RORG har oppsummert debatten: Bistand med misjon….

SE OGSÅ:

Hvordan har misjonærene påvirket nordmennenes verdensbilde?

– Vi må se sammenhengen mellom humanitær hjelp og storpolitikk

På utsyn.no forsvarer antropolog Asle Jøssang misjonens bistandsarbeid. Jøssing har selv bakgrunn som misjonær i Latin-Amerika og mener misjonen blir lett «syndebukk», mens de i virkelighet har hjulpet urbefolkninger mer enn mye annet bistandsarbeid, for eksempel med språk:

«Misjonering» brukes ofte…

Read more

“Våre religioner bunner i universelle behov og lengsler”

I en kronikk i Aftenposten går Bjørn Vassnes inn for et nytt syn på religion. Han skriver om den nye religionsforskningen som ikke lenger ser på religion som noe vi får servert utenfra (fra Gud, eller fra kulturen): Religion er mer enn tekstene og det prestene sier. Forskerne ser derfor på religion som noe som springer ut av vår egen hjerne, eller den menneskelige natur: “Som teologen Loyal Rue sier det: Religion handler ikke om Gud, men om oss selv”, skriver Vassnes:

Religion var viktig for å skape fellesskap som var større enn familien, og religionenes suksess har hengt sammen med deres evne til å sveise folk sammen i forhold til et “høyere” formål. For mange er dette aspektet det viktigste ved religionen, og man har ment at religion har vært nødvendig for moralen, fordi “uten Gud er alt lov”. Men det interessante er at de grunnleggende moralske forestillingene er de samme uansett kultur eller religion:

Alle religioner fordømmer løgn, tyveri, utroskap, vold og drap (uten i visse situasjoner). Alle religioner har også sin versjon av “den gylne regel”: “Vær mot andre som du vil at de skal være mot deg!” De har også sine forestillinger om renhet, om det religiøse fellesskapet som en familie, med Gud som øverste “far”, med mer.

Et slikt perspektiv på religion gjør det ifølge Vassnes lettere å forstå både oss selv og “de andre”:

Det gjøres et stort vesen av de skriftlærdes uoverensstemmelser, selv om disse betyr lite for 95 prosent av de troende. Dette fordi man etter den klassiske modellen tror at religion er et intellektuelt system som stappes ned i hjerner som er tomme i utgangspunktet. Derfor tror man for eksempel at dersom muslimer skal kunne leve sammen med resten av verden, må det skje en reformasjon “ovenfra”, islam må “moderniseres”.

Det man overser, er at det innen islam alltid har eksistert retninger som har hatt det man etterlyser: toleranse og humanisme. Men i en religionsforståelse som fokuserer på læren, forsvinner sufismen og andre ikke-dogmatiske religionsformer – de som legger vekt på det fellesmenneskelige.

>> les hele saken Aftenposten

Vassnes skriver regelmessig i Klassekampen og har nå vært med på å starte opp tidsskriftet Marg – et interessant prosjekt.

SE OGSÅ:

Religion – et ankerfeste for nasjonen? Hvorfor så mange debatter om religion for tiden?

Religion redder flyktninger fra Rwanda

Kulturblikk på religionen: For første gang anlegger en religionshistorie det samme kulturanalyserende blikket på statens religion som på andre religioner

Typisk norsk å vere med i trussamfunn

– Moderne arbeidsliv er preget av new age

I en kronikk i Aftenposten går Bjørn Vassnes inn for et nytt syn på religion. Han skriver om den nye religionsforskningen som ikke lenger ser på religion som noe vi får servert utenfra (fra Gud, eller fra kulturen): Religion er…

Read more

Fransk antropolog med ny bok om karikaturstriden

Comment produire une crise mondiale – avec douze petit dessins (Hvordan man skaper en verdensomspenndende krise – med 12 små tegninger) heter en ny bok av den franske antropologen Jeanne Favret-Saada. Ifølge anmeldelsen i Jyllands-Posten har hun gått ganske grundig til verks (historiske analyser osv) selv om hun bruker for få og til dels tvilsomme danske kilder:

Favret-Saadas egen position er den undersøgende og registrerende, men hun understreger kraftigt, at hun er optaget af religioner som sådan, ikke kun islam, men altså også islam og dens forhold til sekulære rettigheder, og hun indskriver sig således fint i en fransk tradition.
(…)
Hun ser således sagen om Muhammed-tegningerne som en del af et mønster. Friheden er under pres, og de samme mennesker, som så pompøst gik i brechen for Salman Rushdie, synes at have ændret standpunkt.

>> les hele saken i Jyllands-Posten

SE OGSÅ:

Anthropologist Pnina Werbner on Muhammad-cartoons: ‘Satanic Verses Taught us a Lesson’

– Ingen tilfeldighet at karikaturstriden brøt ut i Danmark. Hylland Eriksen om bok om karikaturene

Et forsøk på å samle kloke ord om Muhammed-tegningene

Comment produire une crise mondiale - avec douze petit dessins (Hvordan man skaper en verdensomspenndende krise - med 12 små tegninger) heter en ny bok av den franske antropologen Jeanne Favret-Saada. Ifølge anmeldelsen i Jyllands-Posten har hun gått ganske grundig…

Read more

Hvorfor flere og flere konspirasjonsteorier?

Bølgen av konspirasjonsteorier henger sammen med framkomsten av massemediene og den moderne verdens økende kompleksitet, hevder den franske antropologen Véronique Vincent-Campion som har skrevet en bok om konspirasjonsteorier “La société parano – Théories du complot, menaces et incertitudes”.

Den danske avisa Information skriver om boka:

Den franske antropolog hælder til teorien, at megakomplottet finder sine rødder i den franske revolution. De gamle autoriteter og sandheder omstyrtes, folket tager magten, konspirationsteorierne universaliseres, og allerede i 1792 antages frimurerne at have iscenesat den ny orden. Beviset er den trekantede figur i guillotinen.

Dyrkelsen af megakomplottet som massebeskæftigelse spores imidlertid tilbage til massemediernes fremkomst og mordet på Kennedy, hvorom størsteparten af amerikanerne stadig tvivler.

En af grundene, skriver Campion-Vincent, er den moderne verdens øgede kompleksitet, hvor sagerne besluttes på tværs af landegrænser i en global bureaukratisk struktur. Kravet om transparens stiger i de demokratiske lande og konspirationsteorier, der intet overlader til tilfældet, kan her gennemskue alt.

(…)

En af bogens mere interessante passager er gennemgangen af marxismen som en komplotteori, der blotlægger, hvorledes alt styres af et princip, nemlig kapitalismen. De tre grundantagelser, som konspirationsteoretikere som regel arbejder med – ‘alt er forbundet’, ‘intet sker ved et tilfælde’ og ‘tingene er ikke, hvad de giver sig ud for at være’ – genfindes i mange marxistiske afsløringer.

>> les hele saken i Information

Jeg fant følgende tekster av Véronique Vincent-Campion:

The Tell-Tale Eye. An analysis of a fairly widespread false idea (Folklore 1999 / findarticles.com)

Scaring by numbers. France was once immune to news stories based on dodgy statistics. No longer. (Spiked, 27.4.06)

SE OGSÅ:

Wikipedia om konspirasjonsteorier

11/9-teoriene florerer (Aftenposten, 11.9.06)

Den store sammen-svergelsen. Onde brorskap og falske månelandinger: Vi gir deg beste konspirasjonsteoriene (Dagbladet, 4.8.06)

Bølgen av konspirasjonsteorier henger sammen med framkomsten av massemediene og den moderne verdens økende kompleksitet, hevder den franske antropologen Véronique Vincent-Campion som har skrevet en bok om konspirasjonsteorier "La société parano – Théories du complot, menaces et incertitudes". …

Read more

Doktorgrad: Interessen for de lokale religionene vedvarer i Kina

Sosialantropolog Koen Wellens har nylig avlagt doktorgrad om religiøs oppblomstring blant en etnisk minoritet (Premi-samfunnet) i Sørøst-Kina ved grensen til Tibet, melder forskning.no. Han forteller at folk flest kombinerer lokale religiøse praksiser med buddhismen. – Eksistensen av flere religioner side om side fører ikke nødvendigvis til store konflikter, sier han.

>> les hele saken på forskning.no

I disse tider med data og internett virker denne opplysingen i pressemeldingen litt anakronistisk:

Så langt beholdningen rekker kan avhandlingen fåes ved henvendelse til Institutt for kulturstudier og orientalske språk

SE OGSÅ:

Magi og trolldom i Hallingdal: Pass deg for Haugafolket!

Antropolog: “På børsen driver en med magi og ritualer”

– Moderne arbeidsliv er preget av new age

For mer forskning på “det esoteriske”

Sosialantropolog Koen Wellens har nylig avlagt doktorgrad om religiøs oppblomstring blant en etnisk minoritet (Premi-samfunnet) i Sørøst-Kina ved grensen til Tibet, melder forskning.no. Han forteller at folk flest kombinerer lokale religiøse praksiser med buddhismen. - Eksistensen av flere religioner side…

Read more