– Identitetsprosjekter handler ikke bare om det enkelte individet, men om slekta, tradisjoner, omgivelser og stedet man bor på. Det sier Lisa Vangen. I hovedoppgaven i samfunnsplanlegging ved Universitetet i Tromsø har hun undersøkt forholdet mellom ikke-læstadianere til læstadianere i Manndalen i Nord-Troms. Hun fant ut at flere ikke-læstadianere følger læstadianske tradisjoner, sier hun til Kilden:
– En viktig årsak er omtanke og respekt for eldre slektninger som er læstadianere. De vet at dette er viktig for besteforeldre eller oldeforeldre til barnet, og det er samtidig noe de sjøl synes er helt ok å gjøre. Det handler om tradisjoner og om at de eldste i slekta og i familien har en spesiell status. Alder er sentralt i hva som gir respekt i bygda. Dess eldre mennesker er, dess mer respekt bør de få.
Generelt sett, mener hun:
– Identitet har med følelser og personlige erfaringer å gjøre. Hvis du bare betrakter det ut fra kategorier som religiøs – ikke-religiøs, samisk – norsk forsvinner nyansene og substansen i hva identitet dreier seg om.
Vangen brukte to år på feltarbeidet. Hun har deltatt på læstadianske stevner, snakket med folk i bygda og gjort dybdeintervjuer. Ligner litt på et antropologisk prosjekt!
– Identitetsprosjekter handler ikke bare om det enkelte individet, men om slekta, tradisjoner, omgivelser og stedet man bor på. Det sier Lisa Vangen. I hovedoppgaven i samfunnsplanlegging ved Universitetet i Tromsø har hun undersøkt forholdet mellom ikke-læstadianere til læstadianere i…