search expand

På feltarbeid for sjøsamisk opplevelsesturisme

Sosialantropolog Marte Teie Hellum skal forske på sjøsamisk identitet i Gamvik kommune i Finnmark, leser vi på kommunenes hjemmeside.

– Tanken bak dette prosjektet er å bidra til kunnskap om sjøsamisk identitet. Jeg kom i kontakt Sametinget og tenkte at det kunne være interessant å forsøke å få i gang samtaler om sjøsamisk identitet i Gamvik kommune, forteller antropologen.

Forskningen skal samtidig “tilrettelegge for sjøsamisk opplevelsesturisme der ekthet og troverdighet står i fokus”, opplyser Sametinget som sammen med Gamvik kommune støtter prosjektet.

Marte Teie Hellum har tidligere vært ansatt i Gamvik kommune for å skape liv i bygda. Hun blogger bl.a. på http://hellumristninger.blogspot.com/

For mer info om sjøsamer og diskusjonen av begrepet se bl.a. Harald Gaskis innlegg i Store Norske Leksikon og innlegg av Camilla Brattland fra Senter for Samiske studier på forskning.no

SE OGSÅ:

Vil kartlegge det samiske Salten

Ny ordbok skaper sørsamisk optimisme

Sosialantropolog Marte Teie Hellum skal forske på sjøsamisk identitet i Gamvik kommune i Finnmark, leser vi på kommunenes hjemmeside.

- Tanken bak dette prosjektet er å bidra til kunnskap om sjøsamisk identitet. Jeg kom i kontakt Sametinget og tenkte at…

Read more

Vil kartlegge det samiske Salten

Hvem kaller seg samer i Salten i dag, og hvem er sjøsamene? Finnes det en sjøsamisk kofte? Hva skjedde når jordbruket fortrengte samene og når nordsamisk reindrift kom inn over pitesamisk område?

Det er gjort veldig lite forskning på det samiske Salten, men nå skal historiker Bjørg Evjen, arkeolog Sven-Donald Hedman og sosialantropolog Johnny-Leo Jernsletten fra Senter for samiske studier ved Universitetet i Tromsø sette igang et forskningsprosjekt med tema pitesamer.

>> les hele saken i Saltenposten

>> pitesamisk.no – Nettsiden til Pitesamisk forening med info om pitesamer

SE OGSÅ:

Bjørg Evjen – den første professoren i urfolksstudier

Religiøse motiver bak fornorskningen av samene

Avkoloniserer Sapmi med joiken

Stor interesse for “världens första doktor i jojkberättelser”

For første gang i Norge: Holdt disputas på samisk

Ny ordbok skaper sørsamisk optimisme

Tromsø Museum har lagt ut samenes historie på nett

Hvem kaller seg samer i Salten i dag, og hvem er sjøsamene? Finnes det en sjøsamisk kofte? Hva skjedde når jordbruket fortrengte samene og når nordsamisk reindrift kom inn over pitesamisk område?

Det er gjort veldig lite forskning på det…

Read more

Religiøse motiver bak fornorskningen av samene

(Lenkene oppdatert 20.11.2020) Fornorskningen av samene er et mørkt kapittel i norsk historie. I en fersk masteroppgave viser kulturhistoriker Bente Persen at fornorskningspolitikken var motivert ut fra religiøs tro: Kirken så på samer som “halvville” og “djevelbesatte” mennesker som ved hjelp av troen skulle gjøres til “levedyktige nordmenn”.

Denne myten om det samiske samfunnet var grunnlaget for fornorskningspolitikken. Myten ga fornorskningen “mening” og en forklaring på hvorfor og hvordan samene skulle fornorskes, skriver hun.

Funnene hennes er også interessant for innvandringsdebatten. Religiøs nasjonalisme er på frammarsj når vi ser på FrP og debatten om kristne verdier. Religionsviter Torkel Brekke betegner FrPs retorikk som uttrykk for en type “etnisk-religiøs nasjonalisme”.

– Analysen min bekrefter at konservative bibeltolkninger ofte er de mest motstandsdyktige i historien, sier Persen i et intervju med meg.

Kulturhistorikeren fant også materiale som minnet om hijabdebatten:

– For eksempel måtte jeg med engang tenke på hijabdebatten da jeg fant ut at eldre samiske kvinner helt bevisst dekket til hodet med den røde kvinneluen (ládju). Det var en måte å vise motstand på. Misjonærene hadde jo tidligere forbudt kvinneluene, fordi de trodde at djevelen bodde i samekvinnenes hornluer.

I oppgaven siterer hun kirkehistoriker Dag Thorkildsen som mener at nasjonalreligiøsitet er et undervurdert studiefelt i nasjonalismeforskningen

Hun fortalte også om spennende funn i Nasjonalbibliotekets nettarkiv om nordområdene. En spennende nettside som jeg forhåpentligvis kan skrive mer om senere.

Oppgaven vil bli publisert i slutten av oktober.

>> les intervjuet med Bente Persen

>> last ned oppgaven: “At bringe dem fram til mands modenhet” : en studie av fornorskningen av samene i Porsanger, 1880-1980

SE OGSÅ:

Er folketroens troll demoniseringer av samene?

Hva har filmen “Kautokeino-opprøret” med innvandringsdebatten og Afghanistankrigen å gjøre?

Stor interesse for “världens första doktor i jojkberättelser”

Internett – samenes og antropologens beste venn

Tromsø Museum har lagt ut samenes historie på nett

(Lenkene oppdatert 20.11.2020) Fornorskningen av samene er et mørkt kapittel i norsk historie. I en fersk masteroppgave viser kulturhistoriker Bente Persen at fornorskningspolitikken var motivert ut fra religiøs tro: Kirken så på samer som “halvville” og “djevelbesatte” mennesker som…

Read more

“Reinlykke”: Mediene kan faktisk fjerne fordommer

Ofte bidrar mediene til fordommer. Men serien om reindriftssamefamilien i “Reinlykke” fjerner fordommer og demper trakassering av reindrifta. Dette mener i hvert fall antropolog Ivar Bjørklund.

NRK har fulgt reindriftssamen Johan Mathis M. Eira, Junnan, og hans storfamilie i ett år gjennom arbeid og privatliv. 700 000 har i gjennomsnitt fulgt TV-serien.

Bjørklund roser serien fordi den gir et mer komplekst bilde av reindrifta. Han mener reindrifta over mange år er blitt fremstilt som en miljøødelegger, som en næring som ikke burde vært der.

-Serien er med på å gjøre bildet litt mer kompleks. Folk skjønner nå at verden ikke er så enkel, sier han.

>> les hele saken i nrk.no

NRK har lagt ut masse informasjon inkl videoer om serien, se NRKs sider om “Reinlykke” (tung side! må ha bredbånd)

SE OGSÅ:

Hva har filmen “Kautokeino-opprøret” med innvandringsdebatten og Afghanistankrigen å gjøre?

Biologisk mangfold og nomadisk pastoralisme: 10-år universitetssamarbeid Tibet-Norge

– Kolonitida lever videre i utenriksredaksjonene

Ofte bidrar mediene til fordommer. Men serien om reindriftssamefamilien i "Reinlykke" fjerner fordommer og demper trakassering av reindrifta. Dette mener i hvert fall antropolog Ivar Bjørklund.

NRK har fulgt reindriftssamen Johan Mathis M. Eira, Junnan, og hans storfamilie i ett…

Read more

Avkoloniserer Sapmi med joiken

(Lenker oppdatert 6.2.2021) Joiking er ikke lenger forbudt. Men det fins fortsatt fordommer mot joiking. Fordommene er et resultat av den norske koloniseringen av samene. Antropologene Britt Kramvik og Rosella Ragazzi har laget en fin film om gruppa Adjagas (“Firekeepers”) som avkoloniserer Sapmi ved hjelp av joiken.

Avkolonisering betyr her å bli kvitt disse negative holdningene overfor det samiske og å få tilbake verdigheten etter å blitt undertrykt og sett ned på i lang tid. Og i denne avkoloniseringsprosessen spiller musikk en stor rolle, fortalte antropologene – og dette gjelder mange (tidligere) marginaliserte grupper.

Noen bruker hiphop, andre dub eller joik – eller gjerne også en blanding av forskjellige tradisjoner. Musikken kan brukes for å knytte sammen fortid og nåtid samt utfordre antatte skiller mellom “oss” og “dem”.

Kanskje er det innenfor det kunstneriske feltet at avkolonialiseringen globalt er mest eksplisitt, sa Britt Kramvik på mandagsseminaret i forskningsprogrammet Kulturell kompleksitet i det nye Norge (Culcom).

>> les oppsummeringen av seminaret

[video:vimeo:311718399]

SE OGSÅ:

Hva feirer vi? I 1905 lærte barn at tatere, negere og samer var lavtstående

Å være moderne same i Oslo (Astri Dankertsens masteroppgave)

Hva har filmen “Kautokeino-opprøret” med innvandringsdebatten og Afghanistankrigen å gjøre?

Stor interesse for “världens första doktor i jojkberättelser”

Rethinking Nordic Colonialism! Nordisk kolonialhistorie fram fra glemselen

(Lenker oppdatert 6.2.2021) Joiking er ikke lenger forbudt. Men det fins fortsatt fordommer mot joiking. Fordommene er et resultat av den norske koloniseringen av samene. Antropologene Britt Kramvik og Rosella Ragazzi har laget en fin film om gruppa Adjagas ("Firekeepers")…

Read more