search expand

Lager film på et av de største samiske dramaer noensinne

20 år etter suksessen “Veiviseren” har regissør Nils Gaup samlet det han kaller et nordisk “dream team” i storsatsingen “Kautokeino 1852”, skriver Aftenposten. Gaup – som er i slekt med flere av opprørerne – har siden guttedagene drømt om å lage film på et av de største samiske dramaer noensinne.

Aftenposten forklarer:

Høsten 1852 toppet lengre tids gnisninger seg med at handelsmannen og lensmannen i Kautokeino ble drept, og presten ble alvorlig skadet. Kramboden, selve syndens pøl, ble brent.

Samer reagerte sterkt på at handelsmannen utnyttet dem. Han solgte sprit og tok stadig flere rein i betaling. Lensmannen støttet handelsmannen, og presten forkynte ikke den lære som samene ønsket. Ingen av dem kom fra bygda. To av samene, Aslak Hætta og Mons Somby, ble utpekt som hovedmenn bak opprøret og ble halshugget to år etter. Flere andre som deltok i dramaet fikk lange fengselsstraffer.

– Myndighetenes brutale reaksjon i 1852 gjorde at det tok hundre år før samene igjen våget å stille krav til myndighetene, sier Gaup til Aftenposten.

>> les hele saken i Aftenposten

SE OGSÅ:

Strid rundt storfilmen om Kautokeino-opprøret (Dagbladet, 6.1.06)

Intervju med Nils Gaup om Kautokeino-filmen (sjaman.com, 9.3.06)

De helliges opprør: Den hollandske sosialantropologen Nellejet Zorgdrager har skrevet en skjellsettende avhandling om sameopprøret i Kautokeino i 1852 (Dagbladet, 1.7.97)

Kautokeinoopprøret og Læstadius – foredrag av antropologen Nelljet Zorgdrager

Reidar Hirsti: Det blodige sameopprøret (Aftenposten, 5.5.97)

Kautokeino-opprøret 1852. Av Roald E. Kristiansen, Universitetet i Tromsø

20 år etter suksessen "Veiviseren" har regissør Nils Gaup samlet det han kaller et nordisk "dream team" i storsatsingen "Kautokeino 1852", skriver Aftenposten. Gaup - som er i slekt med flere av opprørerne - har siden guttedagene drømt om å…

Read more

Sameflagget velkommen i 17.mai toget i Oslo

Skolebarn i Oslo oppfordres nå til å bruke det samiske flagget i 17.mai-toget. Men selvom sameflagget nå ønskes velkommen i barnetoget, vil kommunen ennå ikke heise det samiske flagget utenfor offentlige bygg på grunnlovsdagen, melder Sami Radio. Ifjor hadde det vært mye oppstyr rundt bruken av det samiske flagget i Oslo.

Skolebarn i Oslo oppfordres nå til å bruke det samiske flagget i 17.mai-toget. Men selvom sameflagget nå ønskes velkommen i barnetoget, vil kommunen ennå ikke heise det samiske flagget utenfor offentlige bygg på grunnlovsdagen, melder Sami Radio. Ifjor hadde…

Read more

Urfolk og globalisering: Samisk uke i Umeå om urfolkssamarbeid

(via same.net) Internasjonalt urfolkssamarbeid er blitt viktigere og viktigere de siste årene. Om tre uker starter Ubmejen Biejvieh – den Samiska veckan i Umeå. Arrangørene (Umeå sameforening) har lagt et interessant program med fokus på nettopp internasjonalt urfolkssamarbeid.

>> mer på hjemmesiden til den Samiska veckan i Umeå

En leser fortsatt pessimistiske tekster der globalisering blir framstilt som trussel for kulturelt mangfold i sin alminnelighet og for urfolkene spesielt. Påstanden er antakelig bare riktig når det gjelder den økonomiske konsernstyrte globaliseringen, når storkapitaler går ut mot indianerne i Columbia og Mapucheindianerne blir fordrevet av Benetton

I en tidligere artikkel for magasinet Utveier konkluderte jeg:

Globaliseringen hjelper urfolkene verden rundt for å fremme sin sak. Ved å inngå allianser og bruke internasjonale organer som FN har urfolkene og andre marginaliserte grupper opp- nådd mer enn det som kunne være mulig tidligere innenfor nasjonalstatens rammer

>> les hele saken

Tidligere saker om urfolkssamarbeid er bl.a:

Riddu Riddu: Liten bygd i Nord-Troms senter for verdens urfolk

Sameungdom på besøk hos inuit-ungdom: – Vi så flere likheter enn ulikheter

Transnasjonale urfolk: Filmmøte mellom samer og maorier

Himalaya-Sami: Oss urfolk imellom

Samiske Vajas til Migration Music Festival in Taiwan

(via same.net) Internasjonalt urfolkssamarbeid er blitt viktigere og viktigere de siste årene. Om tre uker starter Ubmejen Biejvieh - den Samiska veckan i Umeå. Arrangørene (Umeå sameforening) har lagt et interessant program med fokus på nettopp internasjonalt urfolkssamarbeid.

>> mer…

Read more

For 14.gang: Samefolkets dag feires i Norden

Det første samiske landsmøtet ble avholdt 6. februar 1917 i Trondheim. Det var første gang i historien nord- og sørsamer fra forskjellige land samlet seg. Den 15. samekonferansen i Helsinki besluttet i juni 1992 at den 6. februar skulle derfor være samenes nasjonaldag.

Dagen blir nå feiret for 14.gang og er i Norge offisiell flaggdag. Men som den samiske avisa Sagat framhever, er “Samefolkets dag ingen markering av hvilken nasjonalstat man tilhører, men en feiring av samefolket som sådan. Og vårt folk finnes i flere land.”

Victoria Harnesk, nestleder i Sameföreningen i Stockholm, sier til nettstedet samer.se:

Eftersom vi är ett folk som finns i de fyra länderna Norge, Sverige, Finland eller Ryssland så är det bra att vi har gemensam nationaldag, flagga och nationalsång. Det stärker den samiska gemenskapen

Samenes nasjonalsang heter Sámi soga lávlla (Samefolkets sång). Texten er skrevet 1906 av Isak Saba, den første samen på Stortinget (1906 – 1912) den første samepolitikeren.

Infonuorra har laget en oversikt over arrangementene i Norge og Sverige. For tida er det samisk vinterfestival i Oslo.

Regnor Jernsletten fra Senter for samiske studier ved Universitetet i Tromsø har lagt ut informasjon om Trondheimlandsmøtet i 1917

OPPDATERING: FLERE SAKER OM SAMEFOLKETS DAG 2006

Gratulerer med dagen! (Klassekampens leder)

Bærer samedrakta med stolthet på Samefolkets dag (Harstad Tidende)

– Tromsø må ha et samisk hus (Nordlys)

Samisk nationaldag i skånsk snö: Det finns ungefär etthundra samer som bor i södra Sverige och i Danmark (Sydsvenskan)

Karasjok: Trommet for samene (Finnmark Dagblad)

Kulstad barnehage: Feiret Samefolkets dag med gahkko i lavvo (Helgeland Arbeiderblad)

Kiruna: Sameskolan firar samisk nationaldag (Norrländska Socialdemokraten)

Kautokeino: Storbesøk på folkedagen

SE OGSÅ:
Samefolkets dag i 2005

Det første samiske landsmøtet ble avholdt 6. februar 1917 i Trondheim. Det var første gang i historien nord- og sørsamer fra forskjellige land samlet seg. Den 15. samekonferansen i Helsinki besluttet i juni 1992 at den 6. februar skulle derfor…

Read more

“Sameby Alta”: Ungdom vraker nynorsk, velger samisk

Overraskende mange barn i Alta velger samisk språk og kultur på skolen. – Barna har oppdaget at det er artig og viktig å kunne samisk i et samisk distrikt. Mange elever vraker nynorsk fordi samisk er mer nyttig for dem i dagliglivet, sier Berit Anna Gaup til Altaposten.

Noen dager tidligere hadde Altaposten en leder med tittelen “Alta som sameby” der riksmedias stereotypisering av Alta blir kritisert:

I kjølvannet av Melodi Grand Prix har det oppstått en debatt om hvorvidt Altas identitet ble speilet i NRK-sendingen forrige fredag. VG etterlyste mer lavvo, joik og Mathis Hætta-faktor, basert på at Alta er en sameby.

(…)

Sannheten er at vi befinner oss i et flerkulturelt fylke med masse spennende nyanser, der blant annet den norske, samiske og kvenske arven lever side om side. Hvis det er en minoritet som virkelig er usynliggjort de siste årene, så må det være den kvenske.

(…)

Romantiseringen av Finnmark er tildels pinlig enkel i riksmedia, gjerne basert på fordomsfull filmkunst med rein og samer som gisler og glansbilder gjennom flere tiår. Derfor var det en befrielse at NRK tok Alta på alvor, med både joik og moderne bykultur. Da får vi leve med at Nordlysbyen er langstrakt og i likhet med Las Vegas har fått strømtilførsel.

>> les hele lederen

SE OGSÅ:
Stadig flere foreldre ønsker at barna skal lære å snakke samisk i barnehagen

Overraskende mange barn i Alta velger samisk språk og kultur på skolen. – Barna har oppdaget at det er artig og viktig å kunne samisk i et samisk distrikt. Mange elever vraker nynorsk fordi samisk er mer nyttig for dem…

Read more