search expand

Fire velgere i Moss: Sametingsvalget på mandag

Mandag er det ikke bare Stortingsvalg, men også Sametingsvalg. Det minner oss Moss Dagblad på og portretterer en av fire samer i Moss kommune, Anita Persdatter Ravna. Hun sier:

– En flytter ikke bort fra sin samiske identitet. I Moss er det ikke noe annet miljø enn det vi lager selv, men av og til er vi på samefester på Samisk Hus i Oslo. Da kommer vi sammen, koker reinsdyrkjøtt, margbein, tunger og annen tradisjonell mat, hører på joik. (..)

Litt merkelig at slike setninger fortsatt pleier å dukker opp i en avisartikkel:

Hun synes ikke det nødvendigvis er noen motsetning mellom samisk kultur og det urbane, mellom det å være norsk og det å ha valgt å registrere seg i samemanntallet. (…) Ravna innrømmer at hun er en urban same, hun liker å gå på kafé og drikke café latte, mobiltelefon og datamaskin er en del av hverdagen.

>> les hele saken i Moss Dagblad

SE OGSÅ:

Sametingsvalget – bakgrunnsinformasjon fra Aftenposten

Flere kan stemme ved sametingsvalget (SSB Valgaktuelt 2005)

Norske Samers Riksforbund (NSR) er vinner i skolevalget til Sametings-valget (Sami Radio)

Ikke nok same til å få stemmerett. Astrid K. Danielsen har vært gift med en same i 40 år. Men likevel får hun ikke stemme ved sametingsvalget (Trønder Avisa)

Sami Radio nyhetssamlimg om Sametingsvalget

Sametingets hjemmeside

Mandag er det ikke bare Stortingsvalg, men også Sametingsvalg. Det minner oss Moss Dagblad på og portretterer en av fire samer i Moss kommune, Anita Persdatter Ravna. Hun sier:

- En flytter ikke bort fra sin samiske identitet. I Moss er…

Read more

Kven-debatt: Minoritetsspørsmål i nasjonalstatens samfunn et tema som engasjerer

(via Jarumas Weblog) Fedrelandsvennen skriver om en het debatt i Kristiansand om hvem som kan defineres som kven og om forholdet mellom kvener og samer: Har samene tillatt seg monopol på etniske minoriteter i nord?

>> les hele saken

Det nevnes en hovedoppgave av statsviteren Trude Iren Paulsen om dette temaet. Hun konkluderer med at forskjellsbehandlingen som den norske myndigheter praktiserer overfor samer og kvener ikke kan forsvares ut fra normativ teori >> les oppsummering

SE OGSÅ:
Kvenene – et upåaktet folk i Norge

(via Jarumas Weblog) Fedrelandsvennen skriver om en het debatt i Kristiansand om hvem som kan defineres som kven og om forholdet mellom kvener og samer: Har samene tillatt seg monopol på etniske minoriteter i nord?

>> les hele…

Read more

Ny rapport: Barn og unge fra nasjonale minoriteter. En nordisk kunnskapsoversikt

Institutt for samfunnsforskning

Kunnskapsgjennomgangen viser at den forskning som er gjort i forhold til barns oppvekst er fragmentert. Status som nasjonal minoritet er av ny dato, og statusen har ikke blitt lagt til grunn for innhenting av f.eks. statistikk. Det foreligger derfor begrenset kunnskap om livsvilkårene, og mulighet til å sammenligne med andre grupper og kategorier.

Det mangler forskning som kan gi innsikt i de ulike livsbetingelsene for minoritetsbefolkningen, nyansene i livsvilkår, og erfaringene til barn som vokser opp med en minoritetstilhørighet.

I Norge regnes samer, kvener, skogfinner, jøder, romani-folket (taterne) og rom (sigøynere) som nasjonale minoriteter. I Sverige har samer, tornedalinger, svenskfinner, jøder og roma (sigøynere og tatere) status som nasjonal minoritet. >> les mer

>> last ned hele rapporten (pdf)

Institutt for samfunnsforskning

Kunnskapsgjennomgangen viser at den forskning som er gjort i forhold til barns oppvekst er fragmentert. Status som nasjonal minoritet er av ny dato, og statusen har ikke blitt lagt til grunn for innhenting av f.eks. statistikk. Det foreligger…

Read more

Feminister og urfolksromantikere som forskere: Hvordan holdninger påvirkerer forskningen

I juli har det har vært en interessant debatt om feministisk forskning. Lar enkelte kjønnsforskere det feministiske standpunktet overstyre forskningsresultatene sine, spurte vitenskapsteoretiker Cathrine Holst. – les mer i Klassekampen. (Se også Avviser Holsts kritikkFra forskning til politikk og En åpen vitenskap.

Her er et beslektet eksempel fra antropologien. Det dreier seg ikke om feministisme, men om miljøvern og urfolksromantikk som premissleverandør. Den tyske antropologen Maya Sabok Sir fornærmet informantene sine – samene i indre Finnmark – da hun sto fram og sa at “reindriftssamene er i ubalanse med naturen, og dermed med seg selv”. Hun hevder bl.a. at samene driver “grotesk ørnejakt”.

– Vi må lære å dele, skal fremtiden bli bedre. Det gjelder også i naturen. Reindriftssamene må dele med rovdyrene. Alt har en ånd. Ingenting er dødt, sa antropologen til Finnmark Dagblad.

Samene vil ikke lenger snakke med henne, men det rokker ikke ved hennes prosjekt:

– Men jeg vil det beste for samene. Og for naturen, understreker hun.

Ikke særlig antropologisk dette her og minner dessuten om litt mørkere deler av faghistorien.

>> les artikkelen “Samene et urfolk i ubalanse” i Finnmark Dagblad

>> les lederen i Finnmark Dagblad ” Urfolk i balanse”

Inspirert av antropologen Tad McIlwraith kan si: Hun har blandet rollen som økologisk antropolog med rollen som miljøaktivist >> les teksten “Environmental Anthropologist versus Environmentalist”

I juli har det har vært en interessant debatt om feministisk forskning. Lar enkelte kjønnsforskere det feministiske standpunktet overstyre forskningsresultatene sine, spurte vitenskapsteoretiker Cathrine Holst. - les mer i Klassekampen. (Se også Avviser Holsts kritikk - Fra forskning til…

Read more

Harde tider for samene etter 1905

Jon Gustavsen, Ny Tid

Den norsk-svenske separasjonen i 1905 førte ikke til lettere vilkår for samene. Den norske stat åpnet med sin fornorskningspolitikk døren for de mest effektive i faget. I Sverige dreide politikken seg i mer sosialdarwinistisk retning og det utviklet det seg et romantisk rasesyn på samene. >> les mer (OBS: NyTid har fjernet teksten fra det åpne nettet)

SE OGSÅ:
Hva feirer vi? I 1905 lærte barn at tatere, negere og samer var lavtstående

Jon Gustavsen, Ny Tid

Den norsk-svenske separasjonen i 1905 førte ikke til lettere vilkår for samene. Den norske stat åpnet med sin fornorskningspolitikk døren for de mest effektive i faget. I Sverige dreide politikken seg i mer sosialdarwinistisk retning og det…

Read more