search expand

Omskjæring: “Krenk ikke somaliernes stolthet”

Det er et godt tegn, at myndighetene ble dømt for deres framferd i kampen mot omskjæring, skriver antropolog Sara Johnsdotter i et innlegg i Sydsvenskan.

Midt under skoletimen kom politiet og hentet den bare ti år gamle jenta. De tvang henne med til sykehuset. Underlivssjekk! Mydighetene trodde ikke foreldrene som insisterte på at de ikke driver med omskjæring. “Men dere er da somaliere”, sa byråkratene fra sosialkontoet. Grunnen til at jenta ble mistenkt for å ha blitt utsatt for omskjæring var rykter om at jenta hadde vært på en “reise til Afrika”.

Antropologen kommenterer:

Det är inget brott att komma från ett land där omskärelse utförs eller att besöka det landet. Ändå är det just detta som ofta är upprinnelsen till utredningar. Diskrimineringslagen slår fast att det måste finnas mer substans än så i en misstanke innan åtgärder vidtas från myndigheternas sida.
(…)

Arbetet mot kvinnlig omskärelse måste bedrivas på ett sätt som inte undergräver människors rättssäkerhet och värdighet. Domen som gav skadestånd åt en tioårig flicka som tvingats genomgå en gynekologisk undersökning efter misstankar om att ha blivit omskuren är ett viktigt steg i rätt riktning.

>> les hele saken i Sydsvenskan

SE OGSÅ:

– Sara Johnsdotter: Fortell at kvinnelig omskjæring er på vei ut!

– Vår oppfatning av kvinnelig omskjæring er bygget på myter

Yes to female circumcision?

Circumcision: “Harmful practice claim has been exaggerated”

Forståelse varer lenger enn fordømmelse – om Aud Talles bok om kvinnelig omskjæring

Hva har høye hæler og omskjæring til felles?

Det er et godt tegn, at myndighetene ble dømt for deres framferd i kampen mot omskjæring, skriver antropolog Sara Johnsdotter i et innlegg i Sydsvenskan.

Midt under skoletimen kom politiet og hentet den bare ti år gamle jenta. De tvang henne…

Read more

Somaliske klaner – verdens beste forsikringssystem

Uansett hvor du er i verden vil du få mat, husrom, hjelp. Somaliske klaner er verdens beste sosialforsikringssystem, mener sosialantropolog Sara Johnsdotter. Sammen med sin medarbeider og tolk Aisha Omar forsker hun på familiebegrepet til somaliere i Sverige og London.

En klan kan være veldig stor, kan bestå av flere hundretusen mennesker, flere generasjoner bak i tid, spredt over flere land.

Johnsdotter sier til Göteborgs Fria Tidning:

– Jag vill kalla det för världens bästa socialförsäkringssystem. Det är ett skyddsnät som fångar upp dig, var du än är i världen. Var du än dyker upp har du släktingar och mat och husrum – och omvänt har du samma förpliktelser mot dem.

Og dette båndet overskrider klassegrenser:

– Intressant nog, och jag har letat, så saknas det helt och hållet ett klasstänkande bland somalier. Klassaspekten av samhället är helt underordnad släkten och klanen. Det är klart att det finns rika familjer och fattigare familjer, men resurserna rinner mellan dem hela tiden. Jag har fortfarande inte förstått hur det organiseras, trots att jag försökt reda ut begreppen i flera år.

Det er ikke lett å forske på klanssystemet. Ikke alle somaliere liker å snakke om det. Dels på grunn av klanenes rolle i krigen i Somalia, dels fordi de vet at mange folk i Vesten ser klansystemet som noe primitivt. Ikke minst derfor føres det kontinuerlig diskusjoner om klansystemets framtid. Mange somaliere i Sverige og London prøver å komme bort fra klantenkningen. Men samtidig vil alle bevare de gode sidene ved klansystemet – og der er sosialforsikringssystemet som tar hånd om deg hvorsomhelst på kloden.

>> les hele saken i Göteborgs Fria Tidning

Johnsdotter har også forsket mye på omskjæring

Uansett hvor du er i verden vil du få mat, husrom, hjelp. Somaliske klaner er verdens beste sosialforsikringssystem, mener sosialantropolog Sara Johnsdotter. Sammen med sin medarbeider og tolk Aisha Omar forsker hun på familiebegrepet til somaliere i Sverige og…

Read more

Omskjæring: Hvorfor er ingen interessert i de positive nyhetene?

Antropolog Aud Tal­le sy­nes det er ned­slå­en­de at den po­si­ti­ve for­and­rin­gen som har skjedd in­nen kvin­ne­lig kjønns­lem­les­tel­se ikke blir truk­ket frem, leser vi i Morgenbladet. Ifølge Talle er det få, om noen, om­skjæ­rer sine døt­re et­ter at de er kom­met til Nor­ge. Hvor­for?

– Man­ge har trau­ma­ti­ske min­ner fra det­te. Når de kom­mer i ek­sil, blir det ikke nød­ven­dig at døt­re­ne de­res skal gjen­nom­gå den­ne smer­ten. Sam­ti­dig er de blitt mer re­li­gi­øse, men det er en opp­lyst re­li­gi­øsi­tet der de le­ser mer i Ko­ra­nen og har sett at det­te ikke inn­går som en del av is­lam.

Hun mener dessuten at til­ta­ke­ne som er iverk­satt i Norge gjen­nom dia­log og kunn­skaps­over­fø­ring har falt i frukt­bar jord.

Antropologen har tidligere kritisert en reportasje i NRK der ti omskjærere i So­ma­lia ble intervjuet. NRK kon­klu­der­te med at de had­de om­skå­ret 185 norsk-so­ma­lis­ke jen­ter i lø­pet av de sis­te tre åre­ne. Aud har in­ter­vju­et 80 omskjærere og me­ner NRKs tall er alt­for høye:

Vi in­ter­vju­et også tre av dem som NRK in­ter­vju­et. In­gen har om­skå­ret jen­ter fra ut­lan­det. Man ser av spørs­måls­stil­lin­gen til NRK at vel­dig man­ge svar er lagt i mun­nen de­res, sam­ti­dig som jour­na­lis­ten ikke kjen­ner sam­fun­net. Så NRK kan være feil­in­for­mert, selv om omskjærerne ikke har løy­et be­visst. Det er helt utro­lig at myn­dig­he­te­ne umid­del­bart re­ager­te med til­tak – uten at in­for­ma­sjo­nen ble kva­li­tets­sik­ret. Når barne- og li­ke­stil­lings­mi­nis­te­ren nå kom­mer med en hand­lings­plan, som ikke er for­ank­ret i hva som fak­tisk skjer, sy­nes jeg det er in­ter­es­sant.

Intervjuet i Morgenbladet er kun tilgjengelig for abonnenter. Se tidligere omtale Aud Talle om omskjæring: “NRKs tall er tvilsomme”. Også i Sverige er kvinnelig omskjæring på vei ut.

Samtidig er det interessant å vite at langt fra alle syns at kvinnelig omskjæring er helsefarlig og skadelig. Flere afrikanske kvinneaktivister og forskere ser omskjæring som en feministisk handling

Antropolog Aud Tal­le sy­nes det er ned­slå­en­de at den po­si­ti­ve for­and­rin­gen som har skjedd in­nen kvin­ne­lig kjønns­lem­les­tel­se ikke blir truk­ket frem, leser vi i Morgenbladet. Ifølge Talle er det få, om noen, om­skjæ­rer sine døt­re et­ter at de er kom­met…

Read more

– Voldtektene har ingenting med somalisk kultur å gjøre

Ingen antropolog blir spurt om råd når hvite menn voldtar kvinner. Men i etterforskningen av en voldtekt der flere somaliere var involvert, har politiet kontaktet antropologen og Somalia-eksperten Jan M. Haakonsen, skriver Dagbladet.

I etterforskningen kommer det fram at vitner hevder at «voldtekt ikke er så alvorlig for somaliere». Kvinnen hevder at voldtektene hadde ikke skjedd dersom hun hadde vært med i en annen klan, men hun skal ha skiftet forklaring mange ganger.

Antropologen har nå skrevet en lang utredning der han ifølge Dagbladet skriver blant annet:

Med bakgrunn til den uforholdsmessige store andelen somaliske menn som har vært involvert i voldtektssaker i Oslo, pågikk det på begynnelsen av året (2007) en debatt der enkelte bl.a spurte om dette skyldtes noe i somaliernes kulturelle bakgrunn (…) Som undertegnede har forsøkt å påvise ovenfor, er det imidlertid lite – om noe i det hele tatt – som til sier at somaliere generelt, eller somaliere i Norge spesielt, bærer på en historisk kulturarv som gjør at de skulle utvikle et mer tolerant syn overfor seksuelle overgrep overfor kvinner, deriblant voldtekt og gruppevoldtekt, enn andre. Dette gjelder også saken som er utgangspunkt for denne utredningen.
(…)
Undertegnede kan ikke se at de siktedes og offerets somaliske bakgrunn på noen måte har hatt noen innvirkning på hendelsene de siktede står anklaget for. Det er ingenting i somalisk tradisjon, rettsforståelse eller historie som skulle tilsi at en gruppe menn skal kunne utføre alvorlige overgrep overfor en kvinne i Norge, fordi hun tilhører en annen klan enn de siktede

Advokat René Ibsen, som forsvarer en 45-åring, mener det har vært en diskriminerende etterforskning:

Politiet la til grunn at dette var kulturelt begrunnet. De er framstilt nærmest som villmenn, og det er spesielt at politiet har brukt argumenter om somalisk kultur i fengslingsmøter. Jeg synes politiet fullstendig har manglet objektivitet, og jeg har funnet saken skremmende. De siktede har ikke fått individuelle vurderinger de har krav på, men er blitt satt i bås som en gruppe.

>> les hele saken i Dagbladet

Denne forskjellsbehandlingen av hvite og ikke-hvite mennesker i kriminalsakrer er ganske vanlig og blitt kritisert tusenvis av ganger, se tidligere innlegg:

Æresdrap og dovaner: Kun innvandrere har kultur

Skal vi slutte å snakke om kultur?

Kritiserer undervurdering av klasseforskjeller i innvandringsdebatten

Hasjsalg ved Alerselva: – Heller gate- enn æreskultur

Se også en tidligere kronikk av Jan M. Haakonsen Somaliere: Er de verre enn andre?

Ingen antropolog blir spurt om råd når hvite menn voldtar kvinner. Men i etterforskningen av en voldtekt der flere somaliere var involvert, har politiet kontaktet antropologen og Somalia-eksperten Jan M. Haakonsen, skriver Dagbladet.

I etterforskningen kommer det fram at vitner hevder…

Read more

Aud Talle om omskjæring: “NRKs tall er tvilsomme”

NRKs reportasje om det store antallet norsk-somaliske jenter som omskjæres i hjemlandet slo ned som en bombe. Ny forskning avslører at NRKs tall er høyst tvilsomme, skriver sosialantropolog Aud Talle i Dagbladet:

Mange i det somaliske eksilmiljøet reagerte på reportasjen og spurte seg selv: Kan dette virkelig stemme? I så fall, hvor er disse familiene? Andre stilte seg også tvilende til nyhetene. Jeg var en av dem som tvilte, og min tvil baserte seg på langvarig forskning i Somalia under 1980-tallet, og senere i eksilmiljøer i London og Norge.

Som en del av forskningsprosjektet «Kvinnelig omskjæring i eksil» ved Universitetet i Oslo gjennomførte Aud Talle sommeren 2007 gjennomførte en survey:

Resultatet fra vår survey skiller seg dramatisk fra funnene i NRK-reportasjen. Av de 38 omskjærerne vi intervjuet er det 21, dvs flere enn halvparten, som aldri har omskåret en jente fra eksil. Av de 17 som har erfaring med å omskjære jenter fra eksil, er det to som ikke har omskåret noen eksiljenter de siste tre årene, og de resterende 15 har til sammen omskåret 125 jenter i hele sin yrkeskarriere, som i gjennomsnitt strekker seg over mer enn 20 år.

(…)

Ingen av omskjærerne i vårt utvalg oppgir at de har omskåret jenter fra Norge. Norske jenter kan skjule seg i kategorien «Europa» og det finnes som sagt flere omskjærere enn dem vi har intervjuet. Uansett har jeg veldig vanskelig for å tro at det kan dreie seg om et stort antall norsk-somaliske jenter som omskjæres i hjemlandet.

>> les hele kronikken i Dagbladet

OPPDATERING: Aud Talles artikkel utløste en debatt. Hun svarer idag i Dagbladet i artikkelen Kunnskap om omskjæring: Kan det være at NRK glemmer sin egen profesjonalitet når de står overfor et så spektakulært og godt konfliktstoff?

OPPDATERING 2: Per Anders Johansen (Nyhetsredaktør NRK Nyheter) svarer: “Professor Aud Talle må gjerne mene at kjønnslemlesting av norsk-somaliske jenter ikke er et så alvorlig problem som NRKs reportasjer viser. Men det er merkverdig at hun ikke forstår at ulike metoder gir ulike tall.” >> les hele innlegget i Dagbladet

OPPDATERING 3: Aud Talle svarer: “Problemet er imidlertid hvilke metoder som er best egnet til å fange inn dette problematiske og sammensatte feltet.” >> les saken i Dagbladet (19.10.07)

For mer info om denne saken se bl.a. Falsk alarm om omskjæring (Nettavisen 2.10.07), Ferske sjokktall: 185 norske jenter omskåret (NRK 22.6.07), De rundjuler og mishandler (Aftenposten 10.7.07) og Tull med tall? (oppsummering av debatten på utrop.no)

SE OGSÅ:

Blir innvandrerjenter omskåret på ferie i hjemlandet eller ikke?

Hvorfor så mye snakk om omskjæring?

Doktorgrad på omskjæring: Somaliske kvinner får sjelden hjelp

Omskjæres i Jesu navn

Kritiserer norsk paternalisme overfor muslimer

NRKs reportasje om det store antallet norsk-somaliske jenter som omskjæres i hjemlandet slo ned som en bombe. Ny forskning avslører at NRKs tall er høyst tvilsomme, skriver sosialantropolog Aud Talle i Dagbladet:

Mange i det somaliske eksilmiljøet reagerte på reportasjen og…

Read more