search expand

Kadra, æresdrap og nasjonsbygging

(utkast) En blir ikke født som nordmann. Norge og nordmenn må skapes og gjenskapes gang på gang. Blant annet ved å debattere Kadra-saken , æresdrap og arrangerte ekteskap. En konstruerer og definerer seg selv (nordmenn = likestilt, opptatt av menneskerettigher etc) og “de andre” (underutviklet, uopplyst). Ofte styres disse debattene av kulturell rasisme.

Som forsker Urmila Goel sa på et seminar om debattene i Tyskland:

“Argumentasjonen går slik: Vi hvite tyskere fordømmer arrangerte ekteskap fordi de er påtvunget. Krenkelsen av kvinnenes rettigheter er forankret i den “andre kulturen”. Den “andre kulturen” behandler kvinnene dårlig. Vi derimot er liberale og behandler alle som likeverdige. “Vår kultur” er mye mer avansert. Derfor må vi redde “den andre kvinnen” fra “den andre mannen”

Dette er helt klart rasisme, mener hun, selv om denne rasismen er basert på kultur og ikke biologi – ihvertfall ved første blikk. For implisitt blir kultur forstått som noe arvelig, noe som er inne i kroppen og dermed som noe biologisk.

Tre perspektiver på Kadra-saken: Unni Wikan skriver i sin kronikk i Aftenposten om Kadra at hun “kler seg ‘norsk'” og “ter seg ‘norsk'”, kopler “trusselen mot ytringsfriheten” til islam og æreskodekser.

Teologen Anne Hege Grung sammenligner i sin kronikk Kadra-saken med homo-saken i Den norske kirke der en homofil prest i Oslo bispedømme ble fratatt stillingen sin som vikar fordi han var homofil. Saken utartet ikke til en allmenn hets mot kristendommens homofiendtlighet, eller som en diskusjon om kirken skulle fortsette å være statskirke og motta statsstøtte, skriver hun:

Der saken i Den norske kirke om den homofile vikarpresten ble en belastning for biskopen i Oslo, ble ikke alle medlemmer av kirken i Oslo stilt ansvarlig. Man var antagelig ikke engang inne på tanken. Det som skjer når islam og muslimske miljøer blir anklaget for kvinneundertrykkelse, er at alle muslimer og muslimske ledere kollektivt blir utsatt. Dette er uavhengig av den reelle praksis og tolkning av kvinnesynet som skjer – og som naturligvis blir praktisert forskjellig i de ulike miljøene.

Det har oppstått en myte om islam, slik Edward Said beskrev myten om Orienten: Den er enhetlig, statisk, bakstreversk og må fryktes og kontrolleres.

(…)

Det er all grunn til å kjempe mot kvinneundertrykking som legitimeres av islam der det skjer, slik det bør kjempes mot kvinneundertrykkelse som legitimeres teologisk i deler av den kristne tradisjonen og i andre religiøse tradisjoner. Denne kampen bør skje både i den åpne offentligheten og i de indre rom i trossamfunnene. Men det er også grunn til å kjempe mot den tilleggsdiskrimineringen overfor muslimske kvinner som lett blir resultatet slik den norske diskursen forløper.

Dersom du blir diskriminert av storsamfunnet fordi du er muslim, og deretter får et stempel som undertrykt eller dum fordi du som muslimsk kvinne ikke bryter med din egen tradisjon, har ikke den norske likestillingsdiskusjonen ført til annet enn at majoritetens selvgodhet øker, og muslimske kvinners situasjon i Norge forverres.

Kanskje det mest originale perspektivet på saken finner vi i Morgenbladet der Simen Sætre har forsøkt å skrive De provoserende ytringers norgeshistorie. Vi leser blant annet om et slagsmål i gatene etter at Det Norske Teateret åpnet og satte opp et stykke på nynorsk. Eller om Frelsesarmeens hornmusikanter som ble banket opp da de prøvde å etablere seg i Norge.

Landhandler Sigvardt Nilsen streker over ordet “religion” i sin sønns karakterbok, tilføyer “skit i den”, og får 20 dagers fengsel. Så sent som i 1977 ble Hedningesamfunnets Arild Karlsen banket opp av Aril Edvardsen i misjonsselskapet Sarons dal. Edvardsen hadde sagt fra talerstolen: “Rekk hendene i været dere som har opplevd Herrens mirakler her i Sarons dal.” Karlsen meldte seg, gikk opp på podiet, og fikk en knyttneve i ansiktet.

OPPDATERING: Se også Monica Five Aarseths kommentarer:
Overfallet på Kadra Yusuf – og idiotiske og farlige uttalelser fra Månefestivalen og Kontroversielle utspill

SE OGSÅ:

Æresdrapsdebatten: Manglende kunnskap eller uttrykk for norsk nasjonalisme?

Ogsaa vi, naar det blir krævet … Thomas Hylland Eriksen om ny bok om skolebøker og nasjonsbygging

Statsborgerseremonien: “Føler du deg norsk nå?”

(utkast) En blir ikke født som nordmann. Norge og nordmenn må skapes og gjenskapes gang på gang. Blant annet ved å debattere Kadra-saken , æresdrap og arrangerte ekteskap. En konstruerer og definerer seg selv (nordmenn = likestilt, opptatt av…

Read more

Somalisk ungdom like flink som andre ungdommer

Ungdom med somalisk og tamilsk bakgrunn ser ikke ut til å reprodusere de forskjellene vi finner hos foreldrene. Det er bare små forskjeller mellom disse ungdommenes nettverk, skoleprestasjoner og livsglede, og det vi finner blant tamilske ungdommer, ifølge en ny NOVA-rapport av antropologene Ada Ingrid Engebrigtsen og Øivind Fuglerud.

“Vår konklusjon er at ungdommenes, skolens og foreldrenes samlede innsats ser ut til å jevne ut mange av de sosiale forskjellene som finnes i foreldregenerasjonen”, skriver de.

Likevel må disse ungdommene må ta stilling til vanskelige valg i ung alder som ikke norske ungdommer stilles overfor:

Den sterke lojaliteten ungdommene har til foreldre og til sin kulturelle bakgrunn, sammen med deres klare ambisjoner om utdannelse, utgjør et sosialt sikkerhetsnett som ser ut til å hindre asosial atferd, men som også hindrer deltakelse på mange norske arenaer. Denne tosidigheten kan beskrives som: på den ene siden ønsket om lydighet til familien, som skaper tilhørighet og trygghet, på den andre siden ønsket om å dyrke vennskap og «frihet», som kan innebære brudd med fami­lien og utrygghet.

Forskerne oppdaget dessuten en kosmopolitisk innstilling: Ungdommene er nok svært bevisst sin egen etniske tilhørighet, men tar avstand fra etnisitet som grunnlag for vennskap. Derimot er klasse, eller skillet mellom østkantungdom og «sosser», grunnleggende for vennskap.

Rapporten bygger ikke på feltarbeid. Forskerne har gjennomført 36 intervjuer med 61 ungdommer og 13 intervjuer med ungdomsarbeidere i løpet av 2005 og 2006. Videre bygger rapporten på data fra NOVAs surveyundersøkelse Ung i Oslo 2006.

>> les oppsummeringen av rapporten på NOVAs hjemmeside

>> last ned hele rapporten (pdf)

Etter min mening må en se på slik forskning som sammenligner mennesker på grunn av deres nasjonalitet med en viss skepsis: Hvor relevant er nasjonalitet? Kan andre faktorer mer relevante for å forklare forskjeller? Problematisk er dessuten at forskning med et slikt fokus er med på å reprodusere nasjonal og etnisk basert tenkning. Jeg har bare lest konklusjonen, det kan derfor godt hende at forskerne går inn på dette.

Les mer om slik “metodologisk nasjonalisme” i teksten min Hvorfor så mye dårlig forskning?

SE OGSÅ:

“Vi overvurderer nasjonale forskjeller” – Kritiserer undervurdering av klasseforskjeller i innvandringsdebatten

“Kompetente kulturnavigatører snarere enn forvirret og rotløs ungdom”

Ny rapport: Foreldrenes bakgrunn viktigere enn etnisitet eller nasjonalitet

Forskjeller viskes ut dersom man tar høyde for sosial bakgrunn

Viggo Vestel: – Ungdommen håndterer kulturforskjeller ved å vektlegge det de har felles

Ungdom med somalisk og tamilsk bakgrunn ser ikke ut til å reprodusere de forskjellene vi finner hos foreldrene. Det er bare små forskjeller mellom disse ungdommenes nettverk, skoleprestasjoner og livsglede, og det vi finner blant tamilske ungdommer, ifølge en ny…

Read more

Hvorfor elsker norske journalister Ayaan Hirsi Ali?

Mens hun var i Norge ble hun hyllet som en helt av nesten alle aviser. Hvorfor er somaliskfødte Ayaan Hirsi Ali som er medlem av en Bush-vennlig tenketank, er stor fan av Hege Storhaug og som snakker som FrPs Per Sandberg så populær i Norge? Dette spørsmålet stiller antropolog Long Litt Woon i sin spalte i Aftenposten.

Det virker som om en samlet norsk presse ble så forført av Hirsi Ali at de glemte å se på hennes budskap i et kritisk lys, skriver hun:

Muligens ble de fascinert av hennes spektakulære livsvalg? Muligens har de ikke møtt en artikulert og rasjonell afrikansk kvinne før? Muligens ble de glad for at Hirsi Ali, etter å ha bekjempet utallige monstre, ble frelst av vestlig sivilisasjon? Muligens mener de at en god muslim er en muslim som tar avstand fra islam?

(…)

Islam er ikke den eneste verdensreligion som har tilhengere som er kvinnefiendtlige eller homofobiske. Men islam er den eneste som er demonisert av Vesten. Hirsi Ali vokste opp som muslim, men sier at hun i dag er ateist.

Å ta hennes kritikk av islam som sannheten om islam, er som å ta en ateistisk humanetikeres versjon av kristendom som opplest og vedtatt sannhet.

>> les hele saken i Aftenposten

Human Rights Service har forresten kåret Hirsi Ali til ”Årets Europeiske Bjelleku”. HRS anser Ayaan Hirsi Ali for å være “dagens ledende europeiske politiker innen integreringsfeltet”. Og FrP foreslår Ayaan Hirsi Ali til Nobels fredspris.

Den nederlandsk-iranske antropologen Halleh Ghorashi skriver at hun i begynnelsen likte Hirsi Alis tilnærming – ikke minst fordi hun selv hadde flyktet fra undertrykkelse i islams navn. Dessuten er hun opptatt av likestilling. Men begeistringen varte ikke lenge:

The woman, I initially considered a pioneer for the emancipation of Islamic women, turned out to hold dogmatic views that left little room for nuances. I soon realized that Ayaan had become a welcome mouthpiece for the dominant discourse on Islam in the Netherlands that pictures Islamic migrants as problems and enemies of the nation.

Who could better represent the dominant view than a person with an Islamic background? Therefore, predictably, Ayaan soon became a prominent figure both for the media and in politics. She sailed on the conservative ideas in the Netherlands that push migrants – the most marginalized group in society – even further into isolation.

>> les hele teksten “Ayaan Hirsi Ali: daring or dogmatic?”

Dekningen av Hirsi Alis Norgesbesøk:

Vil ha muslimsk opplysningstid. Islamkritiske Ayaan Hirsi Ali er kanskje Europas mest kontroversielle innvandrer, og har emigrert til USA (Morgenbladet, 19.1.07)

– Europa må ikke vike for islamske ekstremister. Ayaan Hirsi Ali lanserer sin selvbiografi i Norge (Dagbladet, 19.1.06)

Flyktning på livstid: I boka «Mitt liv, min frihet» forteller somalisk-nederlandske Ayaan Hirsi Ali om en frihet som har kostet henne livet (Dagsavisen, 19.1.07)

Inspirert av Vestens liberalere. Somaliere har prøvd alt – nå setter de sin lit til islam, sier den profilerte islamkritikeren Ayaan Hirsi Ali (Klassekampen, 19.1.07)

Sterkt liv. «Mitt liv, min frihet» – Levende og velfortalt om et bemerkelsesverdig liv (Dagbladet, 21.1.07)

En dramatisk identitetsreise. Der andre har gjort en klassereise, har Ayaan Hirsi Ali i høyeste grad gjort en identitetsreise (Aftenposten, 19.1.07)

Tror friheten seirer til slutt. Ayaan Hirsi Ali er en lavmælt og nøktern optimist. Selv lever hun et liv omgitt av livvakter (Aftenposten, 19.1.07)

Kampen om muslimsk middelalder: Eg kan ikkje avvisa at den somaliske aktivisten har nokre poeng (Bergens Tidende, 26.1.07)

SE OGSÅ:

Islam i Europa: Majoritetssamfunnet som premissleverandør

Doktorgrad på unge norske muslimer: På vei til en transnasjonal islam

Media og innvandring: Danske tilstander i Norge

Mens hun var i Norge ble hun hyllet som en helt av nesten alle aviser. Hvorfor er somaliskfødte Ayaan Hirsi Ali som er medlem av en Bush-vennlig tenketank, er stor fan av Hege Storhaug og som snakker som FrPs Per…

Read more

Doktorgrad på omskjæring: Somaliske kvinner får sjelden hjelp

1. desember skal antropologen Ragnhild Elise Brinchmann Johansen forsvare sin doktorgraden om forholdet mellom norsk helsevesen og omskårede somaliere som skal føde, melder Dagsavisen. Antropologen har bl.a. de somaliske kvinnene sjelden får den hjelpen de ønsker. Hun mener omskjæring må komme inn som tema i utdanningen av jordmødre, sykepleiere og gynekologer.

>> les saken i Dagsavisen

SE OGSÅ:

Hvorfor så mye snakk om omskjæring?

Doktorgrad på omskjæring

R. Elise B. Johansen: Arbeidet mot omskjæring bør fortsettes

R. Elise B. Johansen: Female Genital Mutilation Female Genital Mutilation. An overview and research methods (pdf)

1. desember skal antropologen Ragnhild Elise Brinchmann Johansen forsvare sin doktorgraden om forholdet mellom norsk helsevesen og omskårede somaliere som skal føde, melder Dagsavisen. Antropologen har bl.a. de somaliske kvinnene sjelden får den hjelpen de ønsker. Hun mener omskjæring…

Read more

Hvorfor så mye snakk om omskjæring?

En ny studie viser at kvinnelig omskjæring i Sverige er på vei ut, melder Sydsvenskan. Avisen snakket bl.a. med den svensk-somaliske psykologen Asha Omar känner. Hun har forsket om svensk-somaliske kvinners holdninger til omskjæring og sier:

De undrar varför vi pratar så mycket om könsstympning i Sverige eftersom de har slutat med det. Även i Somalia har ingreppet börjat ifrågasättas nu när folk där har blivit mer religiösa. Profeten Muhammed omskar inte sina döttrar.

Sosialantropologen Sara Johnsdotter har forsket på omskjæring siden 1999 og har observert at skikken ble gitt opp i forbindelse med migrasjon til Sverige. Ved å framstille omskjæring som et vanlig inngrep i Sverige, kan en sette kvinner i fare, mener hun. En skulle heller løfte fram den positive utviklingen, at det er mulig å slutte med denne praksisen:

Det skulle vara till stöd för dem som tvekar. De behöver veta att andra i gruppen har slutat, eftersom trycket från omgivningen är en av de viktigaste orsakerna till att göra ingreppet.

>> les hele saken i Sydsvenskan

>> Omskæring i Sverige – mediehysteri vs. reel forandring
I dag går de færreste somaliere i Sverige ind for den blodige skik, hævder socialantropologen Sara Johnsdotter fra Lunds universitet (Kvininfo’s webmagasin, 31.3.03)

SE OGSÅ:

Doktorgrad på omskjæring

Blir innvandrerjenter omskåret på ferie i hjemlandet eller ikke?

Forståelse varer lenger enn fordømmelse – om Aud Talles bok om kvinnelig omskjæring

Omskjæres i Jesu navn

– Arbeidet mot omskjæring bør fortsettes

En ny studie viser at kvinnelig omskjæring i Sverige er på vei ut, melder Sydsvenskan. Avisen snakket bl.a. med den svensk-somaliske psykologen Asha Omar känner. Hun har forsket om svensk-somaliske kvinners holdninger til omskjæring og sier:

De undrar varför…

Read more