språk

”Kordan går det med avhandlingen? Blir han vittig?”, spurte informanten forskeren. Akademiske tekster er vanligvis alt annet enn vittig. Mange studenter og forskere mener at god forskning krever et komplisert språk. Men dette er feil, påpekte antropolog Marianne Gullestad som nettopp fikk språkprisen til Det Norske Akademiet. Et godt språk forgyller forskningsresultatene, sa hun i takketalen:

Sosialantropologi er et ungt fag i Norge, og det fører med seg en viss hang til å prøve å gjøre seg interessant ved å slå om seg med mange anglisismer. En periode sa for eksempel norske antropologer ’elaborere’ i annenhver setning, i stedet for det mer alminnelige ’utarbeide’. Å gå gjennom tekstene og erstatte slike utvekster med gode norske ord kan sees som en måte å forgylle forskningsresultatene på.

Folk flest er interessert i forskning. Denne interessen har alltid vært for henne “en stor støtte og inspirasjon – en stor gave”. Hun prøver alltid å formidle forskningen til verden utenfor universitetsmurene ved hjelp av språklige grep:

Jeg gjorde mitt første sosialantropologiske feltarbeid i en gammel bydel, og opplevde at beboerne i de mange smittene og smauene var enormt interesserte i undersøkelsen min.
(…)
Jeg har alltid vært altfor seriøs til å våge å slippe meg løs med vittigheter i vitenskapelige sammenhenger. Men jeg skrev den da etterpå om til en populærvitenskapelig bok som ble publisert med mange fine bilder.
(…)
Både avhandlingen og boken om livet i en gammel bydel fremstilte det sosiale miljøet i bydelen som en slags prinsesse som var truet av en rekke troll i form av saneringsplanene til kommunen og næringslivet, og av boligmarkedet som gjorde husene så dyre at mennesker fra de samfunnsklasser som tradisjonelt har bodd der, ikke hadde råd til å bo der lenger.

Fortellerstrukturen var i litterær forstand en komedie, ettersom den innebar et håp om en forsoning av interessene ved at bydelen ble rehabilitert på beboernes premisser. Denne fortellerstrukturen gjorde det mulig å nå mange ulike slags lesere, både innenfor og utenfor bydelen.

Formidlingen har tre ledd:

Det treleddete målet har hele tiden vært 1. mest mulig tilgjengelig vitenskapelig publisering både på norsk og engelsk, uten å gå på akkord med det faglige presisjonsnivået, 2. tilbakeføring av resultatene til dem som omfattes av undersøkelsene og 3. formidling til allmennheten.

Marianne Gullestad sa i takketalen at en i samfunns- og kulturvitenskapene reflekterer mye over vitenskapelig teori og metode, men altfor lite om de vitenskapelige tekstene som tekster.

>> les hele talen (pdf)

SE OGSÅ:

Thomas Hylland Eriksen: The Secret of Good Ethnographies: If anthropologists want to have a larger impact on society, they have to write better

Formidling: – Bruk heller film enn skrift

Skriver heller blogginnlegg enn aviskronikker

Hvordan lage et akademisk tidsskrift som appellerer til flere?

Forskere boikotter forlagene, vil ha gratis tilgang til forskning på nett

Forskning som livsform – samtale med Marianne Gullestad

Marianne Gullestad: The Five Major Challenges for Anthropology

Misjonsbildenes makt over sinnene – ny bok av Marianne Gullestad