“Hottentotter utvist fra norsk litteratur” skrev Dagbladet for en uke siden og for en måned siden leste vi Pippis pappa ikke negerkonge lenger og Negerkonge på attføring. Antropologene Thomas Hylland Eriksen og Monica Five Aarset forklarer hvorfor neger og hottentotter er begreper som burde kastes på historiens berømte skraphaug:
Thomas Hylland Eriksen bruker blant annet en analogi:
Sett nå at flertallet av befolkningen mente at ordet “haltepink” var en grei og nøytral betegnelse på folk som var avhengige av krykker, eller at det var ok å omtale overvektige personer offentlig som “vraltende fleskeberg”. Om de haltende og overvektige protesterte, kunne majoriteten bare, med eller uten støtte fra Finn-Erik Vinje, bedyre at disse ordene hadde lang fartstid i det norske språk og alltid hadde vært nøytrale. Haltepinkene og fleskebergene hadde med andre ord ingen ting de skulle ha sagt.
>> les hele teksten på Hylland Eriksens hjemmeside
Andreas Wiese i Dagbladet skriver noe lignende og legger til at en har forandret tekster tidligere også:
Og selv forsvarere av «neger»-ordet vil neppe argumentere entusiastisk for bruken av «idiot» eller «åndssvak» når det gjelder utviklingshemmede. Der aksepterer alle lettere at tida har passert ordbruken. Språk er en sosial avtale mellom sender og mottaker.
(…)
Tekst-purister huske at redigering av tekst til framførelse er noe som gjøres daglig på alle norske teatre. Den som tror hun ser en ordrett Ibsen eller Holberg på et norsk teater i dag, tar svært feil. Tekstene er kontinuerlig modernisert, også i utgavene som står hjemme i folks bokhyller.
Levende kultur er kultur som utvikler seg i forhold til sin tid. Skjer ikke dette, vil tekstene før eller seinere bli stående som museale kuriosa.
I sin oppsummering av negerdebatten peker Monica Five Aarset på en tekst av Asta Busingye Lydersen som er overrasket over at ’Hoa Hottentott’ fremdeles blir spilt for norske barn i år 2006. Asta Busingye Lydersen skriver:
Selv er jeg opptatt av at barna mine skal kjenne tradisjonell norsk og skandinavisk barnelitteratur, men opplever ofte en indre konflikt på grunn av menneskesynet disse gamle bøkene og sangene forfekter.
Jeg som svart mor har to valg: Enten la være å lese disse gamle tekstene for mine barn – eller lese dem og spontanredigere underveis. Jeg omformulerer setninger, og vrir og vender på teksten fordi jeg ikke vil at barna mine skal spørre: ’Mamma, hva er en neger? Hvorfor må han hvite mannen bestemme over dem?’ Og jeg vil i hvert fall ikke at de skal spørre ’Mamma, hva er en hottentott?’
>> les hele teksten Om negerkonger, hottentotter og hvite prinsesser av Asta Busingye Lydersen
Hun siterer fra Amani O. Buntu sin tekst “Når du er så svart at alt bare blir sint”:
“Hvem har rett til å bestemme at rasisme egentlig ikke er et så stort problem i Norge? Med hvilken rett kan noen påstå at rasismen ikke er så synlig, og stort sett skyldes uvitenhet? Hvem har rett til å klistre forenklende merkelapper på personer? Og ta for gitt at deres forståelse er universell? “Minoritetsjente”. “Etnisk gruppe”. “Flerkulturelle ungdommer”. “Bindestreksbarn”. Ord som svarte mennesker ikke identifiserer seg med. Men som fungerer så bra for de hvite som ønsker å kategorisere slik at verden ser enklere ut.
Monica Five Aarset skriver:
Jeg har hatt flere samtaler med en venninne fra USA som for tiden bor i Norge. Hun opplever Norge som et til tider ganske så rasistisk samfunn, og hun mener at det norske samfunnet har et lite bevisst forhold til denne rasismen. Vi har snakket om hvorfor det er slik, og hva som eventuelt skiller Norge fra andre samfunn. Jeg mener at noe av grunnen kanskje kan være at “Norge”/”nordmenn” aldri har behøvd å ta et oppgjør med sin rolle/deltakelse i/påvirkning av/fordeler av slavehandel, kolonialisering, osv.
>> les hele teksten: “Neger”-debatten og “Norges kulturarv”
Passende også hennes tekst om norske skolebøker “-Overser det flerkulturelle” og Etnisitet og kjønn i barneTV der hun blant annet kritiserer NRKs julekalender. Hun siterer medieviteren Nazneen Khan-Østrem som skriver:
“Norsk film og norske fjernsynsserier har på sin side definitivt ikke klart å endre noe som helst de siste årene. Pakistanere er i all hovedsak gangstere og gifter konsekvent bort døtrene sine.”
Antropologen er enig:
I Jul i Svingen kan selvfølgelig ikke pakistanske Atif gå på ski, og hvorfor må togbetjenten Arun i Postman Pat snakke gebrokkent norsk?
SE OGSÅ:
Hva feirer vi? I 1905 lærte barn at tatere, negere og samer var lavtstående
Racism: The Five Major Challenges for Anthropology
Rethinking Nordic Colonialism! Nordisk kolonialhistorie fram fra glemselen
Rasetenkning i Språkrådet?
Hvordan har misjonærene påvirket nordmennenes verdensbilde?
– Historiefaget er etnosentrisk
Ogsaa vi, naar det blir krævet … Ny bok om skolebøker og nasjonsbygging
Marianne Gullestad: Normalising racial boundaries. The Norwegian dispute about the term ‘neger’
Marianne Gullestad: Blind Slaves of our Prejudices: Debating ‘Culture’ and ‘Race’ in Norway
(PS: Som en ser holder jeg fortsatt på med å ta igjen etter jul/nyttårspausen)
