Hilde Fivas masteroppgave i sosialantropologi er førstesideoppslag i gårsdagens Klassekampen. Feltarbeidet blant tolker avslørte at rettssikerheten til språklige minoriteter ikke blir ivaretatt: Staten svikter sin informasjonsplikt når de ikke sørger for skikkelig tolking i møte med individet, sier hun til Klassekampen.
Det kreves nemlig ingen formelle kvalifikasjoner for å jobbe som tolk i Norge. Overraskende få har gjennomført eller bestått språktester, oversettelseskurs eller tolkeutdanning, og det er 93 prosent stryk på den statlige autorisasjonprøven.
Det hender også at tolken sendes hjem, fordi dommeren bestemmer seg for at det ikke er bruk for tolk. En dommer sa til antropologen:
“Det får være grenser for hvor mye ressurser vi skal bruke på å forsikre oss om at akkurat det samme blir sagt på begge språk. Jeg mener, det er jo ikke noe bevis for at det påvirker utfallet av saken.”
Hilde Fiva er selv en av få tolkene med statsautorisasjon. Men som de fleste andre startet hun uten noen formelle kvalifikasjoner, leser vi:
– Jeg var 20 år, hadde tatt videregående i USA og overbeviste et privat tolkebyrå om at det gjorde meg kvalifisert til å tolke, forteller Fiva.
Tre dager etterpå fikk hun sin første jobb som tolk i en rettssak.
– Det var ingen vanskelig sak, og det gikk helt greit, men det er likevel helt klart at det ikke er forsvarlig, sier Fiva.
>> les hele saken i Klassekampen
>> last ned hele oppgaven “In Other Words. A Study of Interpreting in Oslo
OPPDATERING:
Intervju med Hilde Fiva: – Det er majoriteten som er problemet
Hilde Fivas masteroppgave i sosialantropologi er førstesideoppslag i gårsdagens Klassekampen. Feltarbeidet blant tolker avslørte at rettssikerheten til språklige minoriteter ikke blir ivaretatt: Staten svikter sin informasjonsplikt når de ikke sørger for skikkelig tolking i møte med individet, sier hun til…