search expand

Antropolog disputerer om Sveriges pensjonsreform

En antropolog som studerer pensjonsreformer? Er ikke dette en sak for jurister og økonomer? Nei da. Anette Nyqvist har skrevet en doktoravhandling om temaet som hun skal forsvare neste uke, melder Stockholms universitet.

Ved å studere reformene ville hun finne ut mer om omformingen av velferdsstaten der markedskreftene har fått større spillerom. Rollene mellom staten og innbyggerne er ikke lenger de samme.

Nyqvist har vært på feltarbeid blant politikere, eksperter, teknokrater, byråkrater og blant ’vanliga medborgare’ .

Hun forteller:

– Sveriges nya pensionssystem ses här som en ’politisk teknologi’ med makt att omdana samhället genom medborgarna. Min studie visar hur olika sammankopplade teknologier inom det nya pensionssystemets konstruktion frambringar processer som avpolitiserar pensioner och förflyttar betydande ansvar till enskilda medborgare.
(…)
– Ett exempel är att den individuelle medborgaren nu har att hantera den ekonomiska risken och det ansvar för framtida pensioner som staten tidigare tog på sig.

>> les hele pressemeldingen

Disputasen finner sted på fredag 31. oktober, men av en eller annen grunn er avhandlingen allerede lagt ut på nett.

Se også tidligere omtale av Nyqvists forskning Hva sier det nye pensjonssystemet om vår kultur? Hvordan påvirker den vårt liv?

SE OGSÅ:

“Tilliten mellom mennesker og til staten gjør Norden så rik”

Er staten i ferd med å dø eller ikke? Hva innebærer dette for antropologien?

Debatt omkring Halvard Vikes bok “Velferd uten grenser”

Når velferdsstaten møter verden – ny bok

En antropolog som studerer pensjonsreformer? Er ikke dette en sak for jurister og økonomer? Nei da. Anette Nyqvist har skrevet en doktoravhandling om temaet som hun skal forsvare neste uke, melder Stockholms universitet.

Ved å studere reformene ville hun finne…

Read more

Struerland.dk: Antropologer studerer livet på landet

Hva er god distriktspolitikk? Hvilke muligheter fins på landet? Ni antropologistudenter fra Århus universitet har slått seg ned i Struer kommune i Danmark for å studere nåværende og framtidige livsformer på landet, leser vi på Struer kommunes hjemmeside.

Antropologenes arbeid er en del av et “landdistriktsprojekt, som kommunen gennemfører med støtte fra Velfærdsministeriets landdistriktspulje”, får vi vite.

Kommunen viser til prosjektets hjemmeside http://www.struerland.dk/ Dessverre har de lagt nettsiden med et Microsoft program – noe som fører til at nettsiden ikke fungerer i alle nettlesere. Menyen til venstre for eksempel er ikke klikkbar i Firefox eller Safari (dog i Opera).

Om antropologene skriver de:

De vil se på, hvordan de er forskellige og hvor de ens, og hvordan de tilsammen kan bidrage til nyt liv og aktivitet i landsbyerne og landområderne.

Med base i et sommerhus på Venø vil de studerende komme rundt i kommunens landområder, hvor de vil interviewe beboere og erhvervsdrivende og undersøge, hvordan tilværelsen leves her nu og fremover. Vi har fortalt, at der vil blive taget godt imod dem.

Se også en kort beskrivelse av prosjektene på http://iloapp.struerland.dk/blog/droemmebank?NewComment&post=9#comment

OPPDATERING: Antropologene har nå presentert anbefalingene sine. De mener blant annet at kommunen skal markedsføre stillheten, les Jegindø skal prale med at der intet sker

SE OGSÅ:

Antropolog skal skape liv i bygda

Hva skjer med bygdekulturen?

Månedens antropolog: Fra palestinsk aktivisme til merkevarebygging i Telemark

Hva er god distriktspolitikk? Hvilke muligheter fins på landet? Ni antropologistudenter fra Århus universitet har slått seg ned i Struer kommune i Danmark for å studere nåværende og framtidige livsformer på landet, leser vi på Struer kommunes hjemmeside.

Antropologenes arbeid er…

Read more

Antropolog skal skape liv i bygda

I Mehamn ender veien mot nord. Lengre nord kommer du ikke i Fastlands-Norge. Kommunen har nå ansatt antropologen Marte Teie Hellum for å styrke turistinformasjonen og legge til rette for framtidig turisme, leser vi på Gamvik kommunes hjemmeside.

Antropologer kan brukes til mye. Kommunen framhever bl.a. Marte Teie Hellums kontakter med utlandet og perspektivet utenfra.

Hun forteller:

– Jeg har fortalt om og sendt bilder fra Gamvik til mange venner i Norge og Europa ellers. Alle får lyst å komme hit når de får høre om og se dette flate, ville landskapet med Slettnes fyr på tuppen. (…) I likhet med meg selv, tror jeg også andre som kommer utenfra, vil oppleve Gamvik som både eksotisk og vakkert.

Marte Teie Hellum tror “det uberørte landskapet, menneskene og fortellingene deres kan inspirere til mange typer virksomhet” og at derfor “mennesker med interesse for kunst og kultur kan finne seg til rette i dette miljøet”.

>> les hele saken

Antropologen planlegger bl.a. et kurs i økologisk vin-smaking og et tangokurs og en fotokonkurranse.

Marte Teie Hellum har mastergrad fra Universitetet i Bergen. Hun skrev masteroppgaven Hvem er du? Selvbevissthet: visshet og uvisshet i Nuba Mountains, Sudan

(Jeg jobbet på samme turistinformasjon i 1995 og syntes også det var en veldig spesiell plass.)

SE OGSÅ:

Månedens antropolog: Fra palestinsk aktivisme til merkevarebygging i Telemark

– Turister søker det lokale og tradisjonelle

Telemarkskua, bygdeliv og næringsutvikling

Antropologer kritisk mot økoturisme

I Mehamn ender veien mot nord. Lengre nord kommer du ikke i Fastlands-Norge. Kommunen har nå ansatt antropologen Marte Teie Hellum for å styrke turistinformasjonen og legge til rette for framtidig turisme, leser vi på Gamvik kommunes hjemmeside.

Antropologer kan…

Read more

Barn blir ikke hørt

cover

Utlendingsforvaltningen tar ikke barnas interesser på alvor ifølge en ny studie fra Institutt for samfunnsforskning (ISF). Barn som søker asyl, visum eller familiegjenforening skal bli hørt og deres meninger skal bli tillagt vekt. Men slik er det ikke, forklarer forskningsleder og antropolog Hilde Lidén:

– Ikke alle i utlendingsforvaltningen ser hensikten med å snakke med mindreårige barn i følge med foreldre eller foresatte, sier forskningsleder . Mange, inkludert barnas foreldre, synes at barn bør skånes for påkjenningen med å uttale seg. Vi mener imidlertid at barn ikke bør beskyttes for inkludering og innsikt, snarere bør barna ses som viktige bidragsytere for å få sin sak belyst.

Forskerne Hilde Lidén, Hilde Rusten og Monica Five Aarset har gjennomgått gjeldende regelverk og praksis hos utlendingsdirektoratet, politiet og utvalgte utenriksstasjoner.

Studien viser at informasjonsinnhenting fra og om barn ofte fører til at saken tilføres nye og viktige opplysninger.

Forskerne foreslår at barns uttalerett nedfelles i den nye utlendingsloven, i likhet med prinsippet om barnets beste.

>> les hele saken på ISFs hjemmeside

>> last ned rapporten

SE OGSÅ:

UDI splitter familier

cover

Utlendingsforvaltningen tar ikke barnas interesser på alvor ifølge en ny studie fra Institutt for samfunnsforskning (ISF). Barn som søker asyl, visum eller familiegjenforening skal bli hørt og deres meninger skal bli tillagt vekt. Men slik er det ikke, forklarer…

Read more

Klarer kunsten seg uten forskningen?

Hva er et godt kulturbyråkrati? Hva er en treffsikker kunstpolitikk? Hvordan løse kjønnsskjevhetene i kunstlivet og hva er statens rolle i kulturpolitikken? Klarer kunsten seg uten forskningen? Nei, mener antropolog Ellen Aslaksen. Kunstfeltet trenger en like langsiktig forskningssatsning som oljesektoren, skriver hun i en kronikk i Dagbladet.

Kulturfeltet ligger sørgelig bak andre sektorer, skriver hun og fravær av relevant kompetanse et akutt problem for kulturforskningen:

Både utdanningspolitikken, helsepolitikken, samferdselspolitikken og alle de andre politikkområdene har solide kunnskapsmiljøer å både spille – og støtte seg på. Det finnes en rekke sektororienterte forskningsinstitusjoner med navn som NIFU-STEP, Nasjonal kunnskapssenter for helsetjenesten og Transportøkonomisk institutt. De har som sine viktigste oppgaver å drive og fremme forskning til bruk på sine samfunnsområder.

Selv er jeg mest fascinert av hvordan de gjør det i oljesektoren. Det er i olja vi finner de riktig store pengene. Det er selvsagt en forskjell. Men med de store pengene kommer også de tydelige visjonene. Og det er de vi trenger for kulturfeltforskningen.

(…)

Vi trenger forskere med innsikt i både samtidas kulturfelt og i akademisk kunnskapsproduksjon. Vi trenger forskning som byr på refleksjon over virkemiddelbruk og kunstlivets vilkår. Og vi trenger ikke minst en bedre dialog mellom forskere og kunnskapsbrukere. Tiden er inne for å satse høyt og langsiktig på fremragende kulturfeltforskning.

>> les kronikken i Dagbladet

Ellen Aslaksen jobber som forsker i Kulturrådet. Jeg intervjuet henne for en stund siden, se – Bruk Kulturrådet! “Altfor få vet om det vi driver med”, sier Ellen Aslaksen og anmeldelsen av Aslaksens bok Ung og lovende Etnografi om unge kunstnere: Hvordan ser verden ut fra deres ståsted?

Hva er et godt kulturbyråkrati? Hva er en treffsikker kunstpolitikk? Hvordan løse kjønnsskjevhetene i kunstlivet og hva er statens rolle i kulturpolitikken? Klarer kunsten seg uten forskningen? Nei, mener antropolog Ellen Aslaksen. Kunstfeltet trenger en like langsiktig forskningssatsning som…

Read more