search expand

Antropolog disputerer om Sveriges pensjonsreform

En antropolog som studerer pensjonsreformer? Er ikke dette en sak for jurister og økonomer? Nei da. Anette Nyqvist har skrevet en doktoravhandling om temaet som hun skal forsvare neste uke, melder Stockholms universitet.

Ved å studere reformene ville hun finne ut mer om omformingen av velferdsstaten der markedskreftene har fått større spillerom. Rollene mellom staten og innbyggerne er ikke lenger de samme.

Nyqvist har vært på feltarbeid blant politikere, eksperter, teknokrater, byråkrater og blant ’vanliga medborgare’ .

Hun forteller:

– Sveriges nya pensionssystem ses här som en ’politisk teknologi’ med makt att omdana samhället genom medborgarna. Min studie visar hur olika sammankopplade teknologier inom det nya pensionssystemets konstruktion frambringar processer som avpolitiserar pensioner och förflyttar betydande ansvar till enskilda medborgare.
(…)
– Ett exempel är att den individuelle medborgaren nu har att hantera den ekonomiska risken och det ansvar för framtida pensioner som staten tidigare tog på sig.

>> les hele pressemeldingen

Disputasen finner sted på fredag 31. oktober, men av en eller annen grunn er avhandlingen allerede lagt ut på nett.

Se også tidligere omtale av Nyqvists forskning Hva sier det nye pensjonssystemet om vår kultur? Hvordan påvirker den vårt liv?

SE OGSÅ:

“Tilliten mellom mennesker og til staten gjør Norden så rik”

Er staten i ferd med å dø eller ikke? Hva innebærer dette for antropologien?

Debatt omkring Halvard Vikes bok “Velferd uten grenser”

Når velferdsstaten møter verden – ny bok

En antropolog som studerer pensjonsreformer? Er ikke dette en sak for jurister og økonomer? Nei da. Anette Nyqvist har skrevet en doktoravhandling om temaet som hun skal forsvare neste uke, melder Stockholms universitet.

Ved å studere reformene ville hun finne…

Read more

Jonathan Friedman: Forlater Sverige med glede

“Jonathan Friedman har en stor käft och är inte rädd för att öppna den.” Slik begynner portrettet av den verdenskjente antropologen i studentavisa Lundagård.

Friedman har for tre måneder siden sagt opp sin stilling ved Lunds universitet i protest: For mye byråkrati, for mye toppstyring, for lite tid til forskning, mente han.

I intervjuet med studentavisa utdyper han kritikken sin. Han sier at han ser fram mot pensjonisttilværelsen:


– Då får man äntligen ägna sig åt att forska på heltid. Alldeles för mycket tid i dag går åt till byråkrati inom universitetet. Man hinner inte forska på arbetstid. Var tredje månad är vi tvungna att skriva rapporter som ingen läser eller utvärderar.


Overalt i Europa har myndighetene kuttet i universitetetssektoren. Mens en protesterer i andre land, godtar en innføringen av New Public Management på universitetene i Sverige:

– Är det ett problem i Frankrike skriver folk böcker om det. I Sverige pratar man inte om det för det är ”pinsamt”: man kan prata om pengar, men aldrig om den ekonomiska krisen, att pengarna försvinner. I stället pratar man om ”kvalitetsutveckling”.


– Den politiska kulturen har tagit sig in på universiteten – man kan säga vad som helst i dag och det motsatta i morgon. Det är byråkratspråk och maktspråk. På instutionen får vi hela tiden höra att allt är vårt fel – ”folk klagar” – men det är aldrig sakligt. Det är mer som mobbning, nästan psykotiskt.

På spørsmålet om antropologien har en framtid i Sverige svarer han:

– Här är man inte så intresserade av samhällskunskap och humaniora, företagsekonomi är mer populärt. Rädslan för att inte få jobb stoppar många. Kunskap är en lång process, man använder inte alltid det man lärt sig på ett praktiskt sätt. Det är därför grundforskning är så viktigt. Men det finns ingen allmän kunskapslängtan i Sverige.

Friedman, som er gift med antropologen Kajsa Ekholm Friedman, forteller også om framtidsplaner:

– Vi pratar om att köpa en husvagn och bosätta oss bland fattiga amerikaner i en ”trailer park” och försöka förstå oss på hur de lever och interagerar. Fältarbete där är outforskad mark för antropologin.

>> les hele saken i Lundagård

OPPDATERING: Sydsvenskan informerer om at striden dreier seg om Friedman kan få lønn fra to universiteter, les Professor får inte ha dubbla jobb

Friedman er ikke den eneste som er kritisk til utviklingen innen akademia, se et utvalg av tidligere saker:

Farvel til gaveøkonomien? Hylland Eriksen varsler døden for den frie kunnskapsutvikling

– Kvalitetsreformen truer antropologifaget

“Sovjet-liknende produksjonskvoter truer forskningsfriheten”

Meningen med universitetet: Ut mot “produktifiseringen” av utdanningen

Opprop: Forskningsfinanseringen en trussel mot vitenskapen og demokratiet

Protests at Yale: When Walmart’s management principles run an anthropology department

"Jonathan Friedman har en stor käft och är inte rädd för att öppna den." Slik begynner portrettet av den verdenskjente antropologen i studentavisa Lundagård.

Friedman har for tre måneder siden sagt opp sin stilling ved Lunds universitet i protest: …

Read more

Skrev den “mest inspirerande doktorsavhandlingen”

Hvordan skaper skolen “den normale eleven”? Hvordan kan elever motiveres? Antropolog Åsa Bartholdsson og universitetsadjunkt i matematik Eva Taflins har fått en pris for å ha skrevet “den mest inspirerende doktoravhandlingen” som omhandler skolen i Sverige, melder Dala Demokraten.

Åsa Bartholdsson har vært på feltarbeid i to skoleklasser for å studere hvordan skolen skaper den “normale eleven”. Lærerne har ikke den samme autoriteten som før men styrer elevene på en annen måte – gjennom “vennlig maktutøvning”, makt gjennom omsorg (se også tidligere omtale av oppgaven og intervju med Åsa Bartholdsson i Skoleporten)

Eva Taflin var i sin avhandling opptatt av å forbedre matematikk-undervisningen. Hun så på faktorene som påvirker elevenes lyst til å lære. Taflins avhandling er lagt ut på nett: Eva Taflin: Matematikproblem i skolan: för att skapa tillfällen till lärande

>> les hele saken i Dala Demokraten

Hvordan skaper skolen "den normale eleven"? Hvordan kan elever motiveres? Antropolog Åsa Bartholdsson og universitetsadjunkt i matematik Eva Taflins har fått en pris for å ha skrevet "den mest inspirerende doktoravhandlingen" som omhandler skolen i Sverige, melder Dala Demokraten.

Åsa Bartholdsson…

Read more

Stor interesse for “världens första doktor i jojkberättelser”

joik- cover

Ifjor høst leverte han doktoravhandlingen Juoiganmuitalusat – jojkberättelser: en studie av jojkens narrativa egenskaper. Nå reiser Krister Stoor verden rundt for å presentere forskningen sin: Interessen for urbefolkningsspørsmål er stor, sier han til Norrbottens Kuriren.

-Tidigare forskning har fokuserat på musiken, men jag intresserar mig för vad det är man berättar om i jojken, vilket inte gjorts tidigare, sier han.

Etter å blitt kjent med flere siouxindianerna har han fått en ide for et nytt forskningsprosjekt: Det skal handle om den samiska og den indianske trommen.

Krister Stoor er selv fjellsame og aktiv joiker i gruppen Trio Moivi.

>> les hele saken i Norrbottens Kuriren

>> Intervju med Krister Stoor i Kunskapskanalen (SVT)

>> Intervju med Krister Stoor på samer.se

>> last ned doktoravhandlingen

Igår var det Samefolkets dag og i Dagsavisen skriver også Hanne Mauno om den store interessen for samiske spørsmål: “Vinteren 2008 er blitt den rene kulturelle vårløsningen for samene”

Du vet det har skjedd noe spesielt når de begeistret diskuterer samisk sjamanisme på frokost-TV, og man i beste sendetid på søndager kan følge en flyttsamefamilie i dvelende, langsomme nærbilder hele veien fra vidda og ned til kysten. Vinteren 2008 føles det som om det plutselig er samer over alt

>> les hele saken i Dagsavisen

Ved feiringen av Samefolkets dag og ved starten på Mangfoldsåret 2008, er det på tide at samene nå får fast plass på Stortinget, skriver Ny Tids nye redaktør Dag Herbjørnsrud.

SE OGSÅ:

– Bysamer forsømt av forskningen

I Tromsø: Første professor i urfolksstudier

For første gang i Norge: Holdt disputas på samisk

Masteroppgave: Å være moderne same i Oslo

Flerforeldreprinsipp blant samene – Doktorgrad på rituelt slektskap

Hva har filmen “Kautokeino-opprøret” med innvandringsdebatten og Afghanistankrigen å gjøre?

joik- cover

Ifjor høst leverte han doktoravhandlingen Juoiganmuitalusat - jojkberättelser: en studie av jojkens narrativa egenskaper. Nå reiser Krister Stoor verden rundt for å presentere forskningen sin: Interessen for urbefolkningsspørsmål er stor, sier han til Norrbottens Kuriren.

-Tidigare forskning har fokuserat på musiken,…

Read more

Forbruk som veldedighet: – Næringslivstopper snakker som koloniherrer

I Sverige prøver næringslivet å overbevise befolkningen om at de bør forbruke mer for å redde klimaet. “Slutt for Guds skyld ikke å kjøpe kinesernes varer. Dette er jo deres sjanse å utvikle seg og betale for et renere miljø.” Denne argumentasjonen minner om Rudyard Kiplings resonnement om “den hvite manns byrde”, skriver antropolog Alf Hornborg i Dagens Nyheter: “Kolonialisme som veldedighet!”

Han forklarer:

Den franske antropologen Maurice Godelier har påpekat att samhällen i alla tider har varit benägna att framställa ojämnt utbyte och exploatering som om det vore ett rättvist byte av tjänster. Slavarna skulle vara tacksamma mot sina ägare, medeltidens livegna mot sina feodalherrar, inkahärskarens undersåtar mot sin gudomliga kejsare De som alstrar överflödet skall vara tacksamma för de smulor som kommer dem till del.

Är det därför vi i dag pratar om “arbetsgivare” och “arbetstagare”? Är det därför vårt budskap till de fattiga länderna i syd är att de bör vara tacksamma för att få sälja sina underbetalda arbetstimmar och naturresurser till det kapitalstinna nord?

>> les hele kronikken i Dagens Nyheter

SE OGSÅ:

Miljøkrise: Mindre frihet, mer ansvarlighet?

Håper at samfunnsforskere begynner å interessere seg for globle miljøendringer

Samfunnsforskere inn i klimadebatten – Intervju med Karen O’Brien

Doktoravhandling: “Antropologer forstår forbruk og salg bedre enn markedsførere”

I Sverige prøver næringslivet å overbevise befolkningen om at de bør forbruke mer for å redde klimaet. "Slutt for Guds skyld ikke å kjøpe kinesernes varer. Dette er jo deres sjanse å utvikle seg og betale for et renere miljø."…

Read more