search expand

Dårlig integrerte dansker?

I Malmø bor det rundt 20.000 danske innvandrere. En stor del av dem vet ingenting om det svenske samfunnet, omgåes stort sett sine landsmenn og ville stryke på en språktest, melder den danske gratisavisa Urban.

Urban skriver at den svenske avisa Sydsvenska har lagt en pendant til den omstridte danske “indfødsretstesten” som innvandrere må klare for å få dansk statsborgerskap. Sydsvenska ga testen til danskere i Malmø. Prøvedeltakerne fikk i gjennomsnitt kun 10 riktige svar ut av 20 mulige.

Urban snakker med en dansk innvandrerkvinne som sier at hun stort sett omgåes dansker i fritida og ikke følger med det som skjer i Sverige. Hun mener at for mange svensker dansker er Sverige et sted med billige boliger og biler.

>> les hele saken i Urban

SE OGSÅ:

Dansk statsborgerskaps-test for vanskelig for danskene

Hovedoppgave om nordmenn som sliter med integreringen

I Malmø bor det rundt 20.000 danske innvandrere. En stor del av dem vet ingenting om det svenske samfunnet, omgåes stort sett sine landsmenn og ville stryke på en språktest, melder den danske gratisavisa Urban.

Urban skriver at den svenske…

Read more

Doktoravhandling: Skolen skaper skiller

I over fem år har antropolog og pedagog Sabine Gruber (Linköpings universitet) vært på feltarbeid i klasserommet, i matsalen, på temadager og i personalrommet. Nå er doktoravhandlingen publisert der hun viser hvordan elever blir forskjellsbehandlet på grunn av etnisk bakgrunn, melder Norrköpings Tidningar.

Hun sier til avisa:

– De invandrare som gjorde bra ifrån sig i skolan ansågs som invandrare bara ibland, medan de mer stökiga stämplades annorlunda av klasskamrater och lärare. Ett dåligt studieresultat förklaras för en ”svensk” att det beror på individen själv, medan invandrareleven fråntas sitt personliga ansvar och föses in i ett kollektivt fack.

– I skolan speglas samhället i övrigt. Med studien önskar jag att man funderar över lärarutbildningens innehåll, och uppmärksammar varför dessa olikheter fortsätter accepteras i samhället.

>> les hele saken i Norrköpings Tidningar

I avhandlingens abstract leser vi:

Studien undersöker hur etnicitet görs till en central kategori för skolans sociala organisation och används för att markera skillnader och därigenom gör elever till svenskar och invandrare.

(…)

En viktig iakttagelse är att skolpersonalens dagliga arbete med eleverna omges av höga ambitioner vad gäller rättvisa och tolerans, men att dessa intentioner sällan förenas med insikt om de maktaspekter som omger sociala relationer. Istället överskuggas den dagliga praktiken av det som är relaterat till att fullfölja olika undervisningsmoment, där uppmärksamheten koncentreras till klassrumssituationen framför att synliggöra eller diskutera elevers skilda erfarenheter och livsvillkor. Därigenom riskerar även skolans intentioner och möjligheter att arbeta för jämlikhet och mot diskriminering att förvandlas så att den snarare producerar och upprätthåller ojämlika relationer.

>> last ned doktoravhandlingen

SE OGSÅ:

Eksotisering: Skolan gör barnen till invandrare

Innvandrerelever stemples som dumme – Ny bok om etnisk mangfold i skolen

Integrering: “Barnehagene kan gjøre mer skade enn gavn”

– Historiefaget er etnosentrisk

Rapport: Diskriminering innen utdanningssystemet motvirker integrering

Ogsaa vi, naar det blir krævet … Ny bok om skolebøker og nasjonsbygging

For mer kosmopolitisme – ny bok: “Verdensborgeren som pædagogisk ideal”

I over fem år har antropolog og pedagog Sabine Gruber (Linköpings universitet) vært på feltarbeid i klasserommet, i matsalen, på temadager og i personalrommet. Nå er doktoravhandlingen publisert der hun viser hvordan elever blir forskjellsbehandlet på grunn av etnisk…

Read more

Mer forbruk! Mer luksus!

Det ser ut til at svenskene (nordmenn også?) lar seg lure av medienes fokusering på forbruk, trender og kjendiser. Ifølge sosialantropolog Anneli Ståhlberg er svenskene blitt mer opptatt av luksus, mote og merker. En viktig grunn er mediene.

Til Aftonbladet sier hun:

– Media har stark inverkan och det är mycket fokus på lyx och mode. Tittar man i tv-tablåerna så är det hur mycket som helst om det. Shopping är ett genomgående tema, titta bara på ”Sex and the city” som handlar otroligt mycket om märken som Dior.

– Märkesfixeringen ökar och det finns en stark koppling till kändislivet också. Dels via utländska stjärnor som Paris Hilton och Britney Spears, men vi har också lokala entusiaster som prinsessan Madeleine och Peter Siepen som är väldigt medveten om vad han har på sig.

Ståhlberg holder på med en doktorgrad på luksusforbruk

SE OGSÅ:

Anneli Ståhlberg: Nyrike er annerledes

Shoppa dyrt – och köp dig en ny identitet

– Lite forskning på elitene

Antropolog: Uten dress ingen makt

Hagemøbler og elitenes smak

Det ser ut til at svenskene (nordmenn også?) lar seg lure av medienes fokusering på forbruk, trender og kjendiser. Ifølge sosialantropolog Anneli Ståhlberg er svenskene blitt mer opptatt av luksus, mote og merker. En viktig grunn er mediene.

Til Aftonbladet sier…

Read more

Den romantiske kjærlighetens vanskelige kår på glesbygda

– Romantisk kjærlighet handler ikke bare om å treffe den rette, men å treffe den rette på den rette måten innen rammene av hva vi i vår kultur ser på som ekte kjærlighet, skriver antropolog Lissa Nordin i sin doktoravhandling Man ska ju vara två: Män och kärlekslängtan i norrländsk glesbygd ifølge journalist og antropolog Katrine Ree Holmøy i Klassekampen.

I følge den borgerlige romantiske kjærligheten som vokste fram på 1800-tallet skal kjærligheten være som et under, et «tenk at jeg traff akkurat deg, av alle mennesker i verden!». Men den romantiske kjærligheten har vanskelige kår på glesbygda. Bor man på et sted med få folk hvor alle kjenner hverandre, er dette vanskelig å få til.

Men romantisk kjærlighet kan oppstå på nettet, gjennom annonser og ved å reise på russlandstur:

– Turene til St.Petersburg forvandler den romantiske fortellingen slik at det passer inn i mennenes liv: «Tenk at det var akkurat deg, av alle russiske kvinner, jeg møtte!» Der føler de seg attrådd, og de blir bekreftet som heterofile menn gjennom å møte en kvinne, sier Nordin.

Nordin utforsker i oppgaven den romantiske kjærlighetens moralske dimensjoner: Hvilke konsekvenser har det for mennesker at samfunnet bare byr på noen få fortellinger om et godt og riktig liv? Hun skriver at de enslige menn ikke blir oppfattet som fullstendige mennesker fordi de “mangler noe” – en kone.

>> les hele saken i Klassekampen

Oppgaven er allerede blitt omtalt i svenske aviser og rost opp i skyene. Jeg har allerede skrevet om den for en stund siden, se Ny doktoravhandling: Nordsvenske ungkarers jakt etter kjærligheten. Det er også mulig å laste ned hele oppgaven

– Romantisk kjærlighet handler ikke bare om å treffe den rette, men å treffe den rette på den rette måten innen rammene av hva vi i vår kultur ser på som ekte kjærlighet, skriver antropolog Lissa Nordin i sin doktoravhandling…

Read more

Ny doktoravhandling: Nordsvenske ungkarers jakt etter kjærligheten

“Det är en fängslande bok om vad, hur och varför kärlek är och bör vara, något som inte bara ensamstående män i inlandet funderar över”, skriver Svenska Dagbladet om doktoravhandlingen “Man ska ju vara två. Män och kärlekslängtan i norrländsk glesbygd” av sosialantropologen Lissa Nordin.

Nordin har i to år vært på feltarbeid blant ensomme single menn i Norrland, vært med på fiske­turer, dans og sjekketurer til St Petersburg. Hun har vært blant menn som er dobbelt marginaliserte: De bor i utkanten – i “glesbygden” og i tillegg er de ugifte – en livsform som ikke er like akseptert i glesbygden som det er i byen.

Avhandlingens styrke er ifølge SvD at antropologen ikke har bidratt til en ytterlige stereotypisering av mennene i Nord-Sverige. Det er samfunnets forestillinger om det gode liv som gjør disse mennene til outsidere. Ifølge disse normene må en være gift for å være lykkelig:

Hon visar hur männen hela tiden måste parera mot olika ”felaktiga” mansroller i sin strävan efter kärlek och tvåsamhet. I ord och handling söker männen konstruera sig själva som ”riktiga” och ”bra” män, trots att den avgörande ingrediensen saknas, nämligen den kärleksfulla tvåsamheten med en kvinna.
(…)
Lissa Nordin konstaterar att det inte finns några “singelmän” i Västerbottens inland – bara ungkarlar och gammpojkar som måste förhålla sig till det faktum att de är levande stereotyper.

I en tidligere artikkel i samme avis om Nordins forskning leser vi:

Hon menar att de här männen inte är undantagen som behöver förklaras. I stället använder hon sig av ett perspektiv där hon kritiskt granskar den heterosexuella normen, heteronormativiteten. Då framkommer en helt annan bild.

Det handlar istället om ett system som producerar de här männen. Männen är i sin tur en förutsättning för att det här systemet ska fungera. De behövs för att andra ska kunna definiera sig som normala gentemot de här männen som ses som avvikare. Det är alla de krav och förväntningar som ryms inom det heteronormativa som gör att de här männen agerar som de gör.

Idealet er dessuten at kjærlighet ikke skal være arrangert. Derfor er det fortsatt mange som syns at sjekking på nett eller en tur til St.Petersburg er moralsk tvilsom. “Men hur”, spør Nordin, “ska männen då bete sig för att träffa kvinnor?”

>> les hele saken i SvD: Att bygga en mansroll i Norrland

>> les mer om studien i SvD: “Ett hus utan en kvinna är inget hem”

>> pressemelding fra Stockholms universitet

Avhandlingen kom ut som bok. Det er vel derfor at den ikke er tilgjengelig som pdf.

Antropologen har under feltarbeidet vært intendent på Vindelfjällens Forskningsstation “mitt i den nordsvenska vildmarken” i Ammarnäs:

Min dröm ar att kunna locka hit samhällsvetare och humanister, att samla många vetenskaper under samma tak och väcka både nationella och internationella intressen för forskning om och i dessa trakter.
(…)
Av stor vikt år också att få till stånd ett längre forskningsprojekt, gärna med lokalbefolkningen involverad. Idag försvinner ofta forskningen med sin utövare.

– Det hör till forskningsvärldens realiteter. Folk blir klara, till exempel med sina avhandlingar, och sedan upphör verksamheten.

>> les hele saken: “Forskning vid vägens ände. Med mångvetenskapen som mål och glesbygdens över”

SE OGSÅ:

– Snakk om normalitetssentrisme! Ikke bare folk fra andre land, men også døve, blinde og folk i rullestol kan ha alternative forestillinger om det gode liv.

“Normalitet” og “Trygghet” – Thomas Hylland Eriksen med to nye bøker

Etnologer forsker på samlivskurs

"Det är en fängslande bok om vad, hur och varför kärlek är och bör vara, något som inte bara ensamstående män i inlandet funderar över", skriver Svenska Dagbladet om doktoravhandlingen "Man ska ju vara två. Män och kärlekslängtan i norrländsk…

Read more