search expand

Hvor mye samarbeid med næringslivet?

Nylig kritiserte antropolog Signe Howell at akademikere i økende grad må demonstrere sin nytteverdi. Hva er poenget med en utdanning som ikke kan brukes, svarer antropolog Knut Olav Krohn Lakså i dagens Aftenposten.

Signe Howell tok opp et tema som jeg har skrevet om mange ganger (sist i saken God natt, Blindern!). Universitetene blir i økende grad ført som en hvilken som helst bedrift. Utdanning blir kommersialisert. Kvantitet istedenfor kvalitet.

Howell skriver:

Samfunnet synes ikke å forstå implikasjonene av at et universitet ikke er en profesjonsinstitusjon. Vi blir fortalt at bachelor- og mastergraden må kunne brukes til noe. En kortsiktig nyttetankegang fører til at vi møter økende skepsis til det vi bedriver. Vår forskning mistenkeliggjøres. I økende grad må vi demonstrere vår nytteverdi gjennom ulike former for byråkratisering, evaluering og opptelling av produksjon. Vokabularet blir stadig mer likt næringslivets.
(…)
Mange av oss som har vårt daglige virke ved Universitetet i Oslo ser med stigende bekymring på tiltak som vi føler bidrar til å trekke oppmerksomheten vekk fra universitets hovedoppgave: Å ivareta faglig kunnskap gjennom forskning, og å gi nye generasjoner av studenter innføring ikke bare i fag, men i forståelsen av verdien – og gleden – ved faglig fordypning og kritisk refleksjon.

>> les hele saken i Aftenposten

Knut Olav Krohn Lakså er også skeptisk til denne utviklinga. Et universitet bør ikke og skal ikke drives etter rene markedsøkonomiske prinsipper, skriver han. Men, legger han til, hva skal man med kunnskap dersom den ikke kan brukes? Han er ikke enig med Signe Howell som “tviler på at enda mer dialog med næringslivet og fremtidige arbeidsgivere vil forbedre kvaliteten ved et universitetsstudium”.

Han skriver:

Et fag som sosialantropologi har mye å bidra med i mange virksomheter. Men det er det få som vet. Det er derfor grunn til å stille spørsmål ved Howells påstand om at dialog med næringslivet og fremtidige arbeidsgivere ikke kan bidra til å forbedre kvaliteten på et universitetsstudium. Kvalitet handler også om formidling. Og økt samarbeid med næringsliv og fremtidige arbeidsgivere bidrar til dette.

«Prosjektforum» ved UiO er et eksempel til etterfølgelse, hvor studenter utfører et konkret oppdrag for ulike eksterne oppdragsgivere. Mange studenter har i ettertid fått jobb som en direkte konsekvens av faget. Og de får i aller høyeste grad bruk for sine faglige kunnskaper. Det er positivt (og heldigvis kan også antropologer benytte faget som del av sin mastergrad).

>> les hele innlegget i Aftenposten

Jeg synes begge har rett. Det viktigste er å ikke selge seg selv og bevare sin uavhengighet. Det er ikke lett. Presset utenfra er sterkt.

SE OGSÅ:

Antropologer kritiserer produksjonslogikken på universitetet

Kvantitetsreformen og effektivisering: Hylland Eriksen varsler døden for den frie kunnskapsutvikling

Protests at Yale: When Walmart’s management principles run an anthropology department

Kommersialisering av forskning: Artikkel om aidssyke barn uønsket

Fagidioter på eliteuniversitetet – Akademikernes utspill møter motstand

– Godt marked for antropologiske firmaer

– Næringslivet er oppskrytt! – En paneldebatt under årskonferansen i Norsk Antropologisk Forening

Nylig kritiserte antropolog Signe Howell at akademikere i økende grad må demonstrere sin nytteverdi. Hva er poenget med en utdanning som ikke kan brukes, svarer antropolog Knut Olav Krohn Lakså i dagens Aftenposten.

Signe Howell tok opp et tema som jeg…

Read more

Kan en antropolog trives i NAV?

Jobber i NAV er ikke Norges mest populære jobber. Likevel havner flere der etter fullførte studier. I motsetning til mange som jeg kjenner, ser månedens antropolog Kristin Bergundhaugen ut til å trives.

Hun er jobbveileder og konsulent i NAV Grorud utenfor Oslo klarer å knytte jobben til faget:

Integrasjon, økonomi og kjønn og samfunn har vært emner som har interessert meg i flere år. Når jeg ser tilbake på dette virker det logisk å jobbe i Groruddalen hvor alle disse emnene er høyst aktuelle innenfor en enkelt arbeidsdag.

Hun skrev hovedoppgaven om norske familier i Spania (den er av en eller annen grunn kun tilgjengelig på papir, men det er en liten sak på Sjømannskirkens hjemmeside). I sosiologi mellomfag skrev hun en oppgave om muslimske kvinners problemer med å få jobb hvis de insisterte på å bruke hijab.

Hun fortsetter:

Mitt arbeid gir meg en fantastisk mulighet til å få et innblikk i menneskers liv og sosiale forhold. Hver dag får jeg bruk for antropologi og bruker min kunnskap aktivt for eksempel for å forklare om velferdsstaten til mennesker som aldri har levd i en velferdsstat. Kan dette sammenlignes med storfamilie, klan? Kan en forklare sosialstønad i et ”longterm” gaveperspektiv, som noe man får men som gis tilbake i form av å betale skatt den dagen en kommer i arbeid?

Å ha kunnskap om andre menneskers kulturelle bakgrunn og samfunnsformer, gjør at jeg til en viss grad kanskje kan forutse og forstå noe av deres valg og handlinger.

(…)

I løpet av en dag kan jeg skrive bekymringsmelding til barnevernet, hjelpe noen med å søke jobber, se på forlovelsesbilder fra Pakistan sammen med en stolt ung mann som nå trenger arbeid fordi han skal gifte seg med den ”søteste jenta i hele landsbyen”, og være på svømmetrening med innvandrerkvinner.

I løpet av en slik dag har jeg brukt mye av pensumet fra antropologi hovedfag, sosiologi mellomfag, kjønn og samfunn semesteremne, menneskekunnskap og god service fra restaurantbransjen, og nestekjærlighet fra……………… velferdsstaten?

>> les hele saken på hjemmesiden til Norsk antropologisk forening

Jobber i NAV er ikke Norges mest populære jobber. Likevel havner flere der etter fullførte studier. I motsetning til mange som jeg kjenner, ser månedens antropolog Kristin Bergundhaugen ut til å trives.

Hun er jobbveileder og konsulent i NAV Grorud…

Read more

Doktoravhandling ble teaterstykke

“Det är troligen första gången något sådant händer med en doktorsavhandling”, skriver Karina Sundkvist i Piteå-Tidningen. “Man ska ju vara två. Män och kärlekslängtan i norrländsk glesbygd” er tittelen på Lissa Nordins avhandling i antropologi som nå ble framført som teaterstykke.

Da sjefen i Norrbottensteatern Karin Enberg leste avhandlingen (som kom ut for to år siden) tenkte hun: Dette er stoff for teateret. Hun bestilte et manus og forrige uke hadde stykket premiere.

Anmelderen er begeistret over resultatet på scenen:

I dialogerna finns lagom många och mycket väl valda citat från Lissa Nordins bok insprängda, både hennes egna formuleringar och männens. Dessa tankar kännetecknas av sunt förnuft, skönhet, och ifrågasättande av normer och ideal. Att brottstycken ur en doktorsavhandling kan vara rena poesin visste jag inte, men manusförfattaren har lyckats hitta flera guldkorn.
(…)
Ett lyckat populärvetenskapligt pionjärarbete är en bra sammanfattning på detta sätt att presentera nya forskningsrön.

>> les hele saken i Piteå-Tidningen

Også Norrländska Socialdemokraten skriver Fantastisk teater om okyssta män. Norrbottens Kuriren er enig og melder En skrattspegel om kärlekslängtan och ensamhet.

I et intervju med regissør Anna Azcáraten gir Norrländska Socialdemokraten bakgrunnsinformasjon om forestillingen. Vi får vite at regissøren aldri har vært bort i et stykke som har ført til så mange diskusjoner- om kjærlighet i dette tilfellet altså:

Vår syn på kärleken är så medelklassurban. Och möter vi människor som inte uppfyller detr rätta socaiala beteendet så fungerar det liksom inte. Männen i pjäsen är på många sätt på “rycka-i-flätan-stadiet” och därför skiter det sig.

Det var ikke lett å flytte avhandlingen fra boka til scenen:

Det har varit rätt tufft att göra pjäsen. Den akademiska världen i sig innebär per automatik inga överdrifter och absolut ingen dramatik,. Istället är den fylld av vetenskapligt pläderande; “å ena sidan, å andra sidan”. Men för att det ska kunna sättas upp en pjäs krävs det naturligtvis att det blir just dramatik.

>> les hele intervjuet

TIDLIGERE OMTALE AV AVHANDLINGEN:

Ny doktoravhandling: Nordsvenske ungkarers jakt etter kjærligheten

Den romantiske kjærlighetens vanskelige kår på glesbygda

SE OGSÅ:

Manga instead of scientific paper: How art enriches anthropology

"Det är troligen första gången något sådant händer med en doktorsavhandling", skriver Karina Sundkvist i Piteå-Tidningen. "Man ska ju vara två. Män och kärlekslängtan i norrländsk glesbygd" er tittelen på Lissa Nordins avhandling i antropologi som nå ble framført som…

Read more

– Fredrik Barth krenker afghanerne

“Det følger ære med den som lyver, dreper, stjeler”, skal Fredrik Barth ha sagt om afghanere på et arrangement i Litteraturhuset i Oslo. Antropologen regnes som en av Norges store Afghanistan-eksperter. Men hvor mye vet han virkelig, spør Mohammad Naser Ahmedi i et leserinnlegg i dagens Klassekampen.

Innlegget er interessant ikke minst etter at Barths nye bok “Afghanistan og Taliban” ble slaktet av Stian Bromark i Dagbladet og fordi skribenten tar opp et av antropologiens store tema: Hvordan beskrive andre? Hvor mye generalisering er legitim?

Barth skjærer alle pashtonerne over en kam, kritiserer Mohammad Naser Ahmedi etter arrangementet i Litteraturhuset:

Innenfor den pashtonske folkegruppen er det også store individuelle forskjeller. De som bor i stammeområdene har forskjellige levesett og levevilkår enn pashtonere i bysamfunn. I byer forholder ikke folk seg til høvdinger og stammeledere, men folkevalgte myndigheter godkjent og støttet av den vestlige verden.

Det som skremmer han enda mer er Barths utsagn om ærebegrepets betydning i Afghanistan: Barth hevdet ifølge Mohammad Naser Ahmedi at “det følger ære med den som lyver, dreper, stjeler”:

Dette er helt galt ut ifra etikk og moral uansett religion. Hvordan kan en mann som har en slik posisjon i samfunnet uttale seg på en slik krenkende måte? Hva er det som gjør at Barth tror at han er i en posisjon til å krenke en hel nasjon? Det som var enda verre, var at han raljerte med dette på en slik måte at publikum lo sammen med han.

Som afghaner i Norge føler jeg meg krenket av Barths uttalelser og manglende kunnskaper om hva begrepet ære inneholder for afghanere generelt og andre mennesker for øvrig. Jeg lurer på hvilke kunnskaper om afghanske folkegrupper i sin helhet hans uttalelser bygger på?

Hvordan kan han si at alle afghanere definerer æresbegrepet slik som han beskriver?

Barth ser ut til å ha kommet med flere nedsettende karakteristikker av Afghanistan:

I Barths beskrivelse av litteratur i Afghanistan blir den afghanske kulturen sett på som fattig på god litteratur, og etter hans påstand er det som finnes der arvet fra det gamle Persia. Det som ikke ble saklig drøftet i hans innlegg på Litteraturhuset var for det første den afghanske delen av den persiske litteraturen og sivilisasjonen.

Han glemmer at under gullalderen i persisk kultur var byene Ghazni og Herat i dagens Afghanistan hovedsteder og sentre for kunst, vitenskap og litteratur, spesielt i perioden 962-1148. Det meste av bøkene som vi har igjen fra det gamle Persia på 1400-tallet er skrevet i dagens Afghanistan av lokale forfattere og vitenskapsmenn og under lokale styrer. Den første berømte kvinnelige dikteren i den persiske litteraturen, Rabia Balkhi, ble født i Afghanistan i byen Balkh året 914.

Barth glemmer også den afghanske litteraturen etter 1740-tallet, da Persia begynte å kollapse. Han glemmer at også en annen kvinnelig dikter, Makhfi Badakhshi, er født i Afghanistan. Flere hundre prosa- og diktsamlinger har vi på persisk i denne perioden.

For Barth er Afghanistan et land med kun en etnisk gruppe, pashtonere, som er fra lovløse områdene. Resten er glemt og finnes ikke.

Innlegget er ikke på nett.

SE OGSÅ:

Slakter Fredrik Barths bok “Afghanistan og Taliban”

Fredrik Barth for mer respekt for Taliban og “stammesamfunnene”

Fredrik Barth underviste Hæren om Afghanistan

Fredrik Barth: “Slutt å kalle fordommer for rasisme”

"Det følger ære med den som lyver, dreper, stjeler", skal Fredrik Barth ha sagt om afghanere på et arrangement i Litteraturhuset i Oslo. Antropologen regnes som en av Norges store Afghanistan-eksperter. Men hvor mye vet han virkelig, spør Mohammad Naser…

Read more

To nye antropologiblogger

Ser vi framveksten av et norsk antroblogger-miljø? Jeg har nettopp oppdaget to nye bloggende antropologer. Den ene er Alexander Tymczuk, doktorgradsstipendiat ved Universitetet i Oslo. Han har vært skeptisk til blogging hele tida, men nå har han innsett at “det er på tide å blogge”. Han forsker på barneomsorg i transnasjonale familier og har lagt ut en del linker til artikler han har skrevet tidligere.

>> besøk Alexanders blogg

Feltbloggeren Sandra “Sandy Eye Candy” som jeg skrev om tidligere forteller i sitt nyeste innlegg “Hva er feltarbeid” om en annen masterstudent som har begynt å blogge: Ingjerd. Våren 2009 skal hun på feltarbeid til Mwanza, som er den nest største byen i Tanzania. Hun skal forske på partnerskap mellom giver og mottaker av bistand og være på feltarbeid i en tanzaniansk NGO som jobber mot vold mot kvinner i lokalmiljøet.

>> besøk Ingjerd blogg Oh Me Oh My

Jeg har lagt de to bloggene til oversikten over nordiskspråklige blogger her http://antropologi.info/blog/index-no.php og her http://antropologi.info/feeds/no/ Samtidig har Cicilie Fagerlid kommet igang med bloggingen igjen. Hun skriver på engelsk http://antropologi.info/blog/cicilie/ Hennes blogg er del av den engelske oversikten http://antropologi.info/blog/

Ser vi framveksten av et norsk antroblogger-miljø? Jeg har nettopp oppdaget to nye bloggende antropologer. Den ene er Alexander Tymczuk, doktorgradsstipendiat ved Universitetet i Oslo. Han har vært skeptisk til blogging hele tida, men nå har han innsett at…

Read more