search expand

Doktoravhandling: Forskjellene mellom offentlige og muslimske skoler er overdrevet

friskoler-cover

Antropolog Åsa Aretun (Linköpings universitet) har vært på feltarbeid på en muslimsk friskole i Sverige i ett år. Igår forsvarte hun sin doktoravhandling Barns ”växa vilt” och vuxnas vilja att forma: Formell och informell socialisation i en muslimsk skola.

Debatten om muslimske friskoler er polarisert. Til Östgöta Correspondenten sier antropologen at debatten har et utpreget voksenperspektiv. En går utifra at skolen har en stor påvirkning på barnas utvikling. Men slik er det ikke:

– Men min forskning visar att det inte är så. Barn umgås framför allt med andra barn under skoldagen och det är i det samspelet, och i familjen, som barnen framför allt formas som individer.

Forskjellene mellom den offentlige skolen og muslimske friskoler er overdrevet, mener hun:

– Skolmiljöer är ungefär likadana. Elever umgås förbluffande lite med vuxna under en skoldag, utan nästan bara med varandra. De tycker att det är trist att vara tysta och att ägna sig åt skolarbete hela tiden och tar ofta möjligheten att tänja lite på gränserna. Så var det i den muslimska skolan också.

– Föräldrarna kopplar av lite grann och bevakar inte barnen lika hårt som om de hade gått i en kommunal skola. Men barn på muslimska friskolor är lika nyfikna på sin omvärld som andra barn och agerar därefter.

>> les hele saken i Östgöta Correspondenten

>> last ned doktoravhandlingen

SE OGSÅ:

– Elever fra muslimske friskoler klarer seg best

Antropolog: “Muslimske friskoler er for autoritære”

Doktoravhandling: Skolen skaper skiller

friskoler-cover

Antropolog Åsa Aretun (Linköpings universitet) har vært på feltarbeid på en muslimsk friskole i Sverige i ett år. Igår forsvarte hun sin doktoravhandling Barns ”växa vilt” och vuxnas vilja att forma: Formell och informell socialisation i en muslimsk skola.

Debatten om…

Read more

Norske antropologer som spioner for E-tjenesten?

Blant de ansatte i Forsvarets etterretningstjeneste fins også antropologer, forteller oberstløytnant Petter Lindqvist til VG. Vi får også vite at E-tjenesten har rekruttert nordmenn med bakgrunn fra Afghanistan, Pakistan og Iran og sendt dem ut som etterretningsagenter til Afghanistan. E-tjenesten etterspør nemlig språkkunnskap og kulturkunnskap. Det kommer frem i boken “Norges hemmelige kriger” skrevet av VG-journalist Tom Bakkeli. >> les hele saken i VG

Nå får vi ikke vite detaljene om antropologenes arbeidsfelt. Men i USA og England jobber flere og flere antropologer for militæret og etterretningsorganisasjoner. Denne militariseringen av antropologien er et av fagets mest omdiskuterte temaene, se bl.a. her:

Forskere som spioner? Etterretningsorganisasjoner betaler antropologer for å “forske“ på muslimer. I militære fagtidsskrifter brukes uttrykk som “kulturbasert krig“

The dangerous militarisation of anthropology

I Sverige: Antropologer utdanner soldater

Månedens antropolog: Tone Danielsen, rådgiver i Forsvaret

Fredrik Barth underviste Hæren om Afghanistan

“Tribal Iraq Society” – Anthropologists engaged for US war in Iraq

San Jose: American Anthropologists Stand Up Against Torture and the Occupation of Iraq and AAA Press Release: Anthropologists weigh in on Iraq, torture at annual meeting

Blant de ansatte i Forsvarets etterretningstjeneste fins også antropologer, forteller oberstløytnant Petter Lindqvist til VG. Vi får også vite at E-tjenesten har rekruttert nordmenn med bakgrunn fra Afghanistan, Pakistan og Iran og sendt dem ut som etterretningsagenter til Afghanistan. E-tjenesten…

Read more

På nett: Masteroppgave om fotballsupportere i Klanen (Vålerenga)

oppgave-cover

Hva skjer når en antropolog bruker innsikter fra studier om lokalsamfunn i Afrika og Papua New Guinea for å analysere fotballsupportere i Klanen, Vålerengas uavhengige supporterklubb? Resultatet er masteroppgaven Den kollektive kroppen.En antropologisk studie av kropp blant norske fotballsupportere.

Antropolog Elisabeth Skoglund Johnsen har reist Norge rundt på fotballkamper og hengt på puber til langt på natt for å studere det sterke fellesskapet blant supporterne i Klanen. Studien viser hvordan det i det moderne samfunn etableres sosiale fellesskap som danner grunnlaget for sterke mellommenneskelige relasjoner. Dataene er samlet inn fra fotballsesongen 2006.

Hun skriver:

Ideen til denne oppgaven begynte etter mitt første besøk på en fotballkamp med Vålerenga for noen år tilbake. Interessen for fotballsupportere ble ytterligere forsterket da jeg så hvordan Klanen beveget seg på tribunen. Jeg ble mer fascinert av supporterne enn det som foregikk på banen.

Det som hovedsakelig fanget oppmerksomheten min, var måten alle supporterne samstemte både syngingen og bevegelsene på. Alle visste hvilke bevegelser som skulle gjøres når og hvilke sanger som skulle synges når. I tillegg hadde alle samme kroppsspråk og reaksjoner i forhold til spillet på banen. Dette kunne da ikke være tilfeldig? Det var slike observasjoner som pirret min antropologiske nysgjerrighet og gjorde at jeg hadde lyst til å se på hva som ligger bak denne aktive deltagelsen.

Med dette som bakgrunn for oppgaven, vil jeg nå legge frem avhandlingens sentrale problemstilling: Jeg skal undersøke hvordan fotballsupportere tilegner seg fellesskapet gjennom kroppslig erfaring og tilstedeværelse på tribunen?

klanen-logo

Antropologen viser hvordan den enkelte supporter utgjør en viktig funksjon i fellesskapet, ved å være en aktiv og deltakende part av de kollektive bevegelsene som utøves på tribunen:

Et grunnleggende element i supportervirksomheten er at kroppsteknikkene som utøves på tribunen, må mestres før individet innlemmes i fellesskapet. Supporterne er avhengige av hverandres bevegelser for å oppnå effekter på tribunen. Gjennom å kle seg i klubbens farger, dekorere kroppen med tatoveringer og bevege seg synkront på tribunen, skaper supporterne en tilhørighet til hverandre.

Supporterkulturen, skriver hun, kan bli sammenlignet med emosjonelle tilstander som oppnås i rituell aktivitet der kollektiv smerteopplevelse er sentral:

Deltakelsen på tribunen oppleves som intens for supporterne og frembringer sterke emosjonelle opplevelser bestående av glede, spenning eller smerte. Et viktig element i denne delen er å se på hvordan fotballsupporteres opplevelser av smerte på tribunen kan sees i kontekst til smertepåføring i ritualer slik tidligere antropologiske studier har presentert (Csordas 1990, Durkheim 1915, Turner 1970).

Opplevelsen av smerte viste seg å være sentral for dannelsen av fellesskapet fordi supporterne relaterer seg til hverandres følelser gjennom en ide om hva de andre opplever ut fra egne erfaringer. På denne måten blir smerte en felles opplevelse som styrker fellesskapet fordi supporterne ikke trenger ord for å kommunisere. De kommuniserer via følelser.

vif logo

Elisabeth Skoglund Johnsen trekker på sentrale antropologiske perspektiver som tidligere har omtalt “tradisjonelle” småskalsamfunn, og viser hvordan disse kan forklare komplekse fenomener i eget samfunn.

>> last ned oppgaven “Den kollektive kroppen.En antropologisk studie av kropp blant norske fotballsupportere” (pdf, 1.4 MB )

OPPDATERING (7.12.07): Oppgaven kom nettopp ut som bok, se Elisabeth Skoglund Johnsens masteroppgave om Klanen har blitt til bok

Fotball er blitt et viktig tema i antropologien i det siste, se tidligere omtale:

Fotball: Det viktigste er fellesskapet

World Cup Enthusiasm: “Need for a collective ritual, not nationalism”

Forsvarte doktoravhandling om fotball og identitet

– Den skotske fotballkulturen er spesiell

Derfor piper de mot landslaget – en antropolog forklarer

Artikler om fotball av antropologen Halvdan Haugsbakken

Play as research method – new Anthropology Matters is out

oppgave-cover

Hva skjer når en antropolog bruker innsikter fra studier om lokalsamfunn i Afrika og Papua New Guinea for å analysere fotballsupportere i Klanen, Vålerengas uavhengige supporterklubb? Resultatet er masteroppgaven Den kollektive kroppen.En antropologisk studie av kropp blant norske fotballsupportere. …

Read more

Går inn for mer fokus på toleranse i innvandringsdebatten

“Innvandring er nødvendig fordi vi trenger arbeidskraft”. Jeg har aldri likt denne argumentasjonen fordi den er egoistisk og nasjonalistisk. Jeg foretrekker et rettighetsperspektiv (migrasjon som menneskerett) eller verdiperspektiv (kosmopolitisme).

I en artikkel i tidsskriftet Minerva går antropolog Benedicte Brøgger inn på dette temaet, men med et annet perspektiv. Hun mener et større fokus på toleranse er viktigere. Lønnsomhetsbetraktninger, skriver hun, er ikke uproblematiske:

Vi trenger innvandrere her, nå! Det er mangel på arbeidskraft, mangel på folk med fagkompetanse. Skal vi få folk hit, må vi tolerere forskjeller i levevis og tankesett mellom dem og oss. Dersom vi så smått begynner å tenke at toleranse lønner seg: Hva da hvis den ikke lønner seg lenger? Eller bare lønner seg litt?

Spørsmål om toleranse har vært lite fremme i innvandringsdebatten i Norge. Både mediene så vel som forskningslitteraturen har vært preget av elendighetsbeskrivelser. “De som har stått på barrikadene for innvandrerne har beskrevet alle problemene de møter. De som har vært mot innvandring har fokusert på alle problemene innvandrerne skaper“, skriver hun.

>> les hele saken i Minerva

SE OGSÅ:

Eliteinnvandring = Mer global apartheid

Thomas Hylland Eriksen: Hvorfor innvandring?

Thomas Hylland-Eriksen: Sett at vi tok inn halvannen million innvandrere

– Åpne grenser er løsningen – det lureste som Vesten kan gjøre for å minske gapet mellom fattig og rik

Utenlandske leger redder danskernes helse

"Innvandring er nødvendig fordi vi trenger arbeidskraft". Jeg har aldri likt denne argumentasjonen fordi den er egoistisk og nasjonalistisk. Jeg foretrekker et rettighetsperspektiv (migrasjon som menneskerett) eller verdiperspektiv (kosmopolitisme).

I en artikkel i tidsskriftet Minerva går antropolog Benedicte Brøgger…

Read more

Misjonsbildenes makt over sinnene – ny bok av Marianne Gullestad

misjonsbilder-cover

“Misjonsbilder” heter Marianne Gullestads nye bok som kommer ut idag. Misjonsbildene ble spredt via bøker, blader og lysbildeshow. De har, skriver antropologen i Dagbladet påvirket våre forestillinger om mennesker i andre deler av verden mer enn vi aner. De har formidlet bilder av afrikanere som hjelpetrengende, og bidratt til at nordmenn ser på seg selv som gode hjelpere.

I en lengre tekst i Klassekampen skriver hun om:

Teorier om modernitet har ofte hevdet at vitenskapen erstattet religion som felles utgangspunkt og ideologisk sentrum. Min analyse av misjonens publikasjoner viser tvert imot hvordan vitenskap og teknologi med hell har vært brukt for å fremme kristen religion. Jeg ser kombinasjonen av det kristne budskap og vitenskapsbasert teknologi som en nøkkel til misjonsorganisasjonenes viktige historiske rolle. Samtidig er det ikke til å komme fra at dette også måtte innebære en avvisning av afrikanske erkjennelsestradisjoner.

(…)

Misjonsbøkene for misjonsvennene i Norge inneholder utallige eksempler på at misjonærene satte vestlig vitenskapsbasert medisin opp mot ulike former for afrikansk praksis, og at de brukte denne kontrasten som et bevis på hvor tilbakestående ”hedenskapen” og ”åndefrykten” var, sammenlignet med kristendommen.

For både afrikanere og misjonærer ble teknologisk overlegenhet på denne måten ofte stående som et symbol på kristendommens religiøse sannhet, og dette medvirket til misjonsorganisasjonenes historiske suksess. I utbredelsen av Bibelens budskap spilte vestlig vitenskap en lignende rolle for misjonærene som miraklene spiller i mange utlegninger av Jesu liv.

(…)

For misjonærene var moderne vitenskapsbasert kunnskap på denne måten et sentralt element i arbeidet på misjonsmarken. De var ikke bare Guds sendebud, men formidlet også bestemte former for vitenskapsbasert rasjonalitet. Den ene formen for antatt universell sannhet forsterket den andre, og førte til en form for paternalisme som forhindret dem fra å se de verdifulle aspektene ved enkelte afrikanske kunnskapstradisjoner.

Denne paternalismen fungerte lenge som en hindring for seriøs dialog om disse spørsmålene. I dag er dette endret. Afrikanske kunnskaps- og trostradisjoner blitt sentrale elementer i en mer artikulert motstand, og dermed et viktig grunnlag for den pågående afrikaniseringen av både kristendommen og enkelte deler av vitenskapen.

>> les hele teksten

>> mer informasjon om boka

Ved Universitetet i Bergen har en undersøkt lignende spørsmål, se Hvordan har misjonærene påvirket nordmennenes verdensbilde?

SE OGSÅ:

– Misjonen er bedre enn sitt rykte

Marianne Gullestad: Norske verdier, islam og hverdagsrasismen

Marianne Gullestad: The Five Major Challenges for Anthropology

misjonsbilder-cover

"Misjonsbilder" heter Marianne Gullestads nye bok som kommer ut idag. Misjonsbildene ble spredt via bøker, blader og lysbildeshow. De har, skriver antropologen i Dagbladet påvirket våre forestillinger om mennesker i andre deler av verden mer enn vi aner. De har…

Read more