search expand

Skriver heller blogginnlegg enn aviskronikker

En av de få bloggende antropologene i Norge er blitt intervjuet på nettstedet Sonitus. Allerede kort tid etter det første innlegget, har Monica Five Aarset fått mange trofaste lesere. Nylig fikk hun på Sonitus en delt første plass for ukas beste bloggpost for Syltelabber, grisehyl, “Demokratene” og annet svineri.

I intervjuet forteller hun at hun heller skriver blogginnlegg enn aviskronikker:

Jeg burde vel brukt mer tid på skrive kronikker og artikler til aviser og tidsskrifter, men det tar mye mer tid og energi enn å blogge. Dessuten gir det å blogge andre erfaringer og responser enn det å skrive i aviser/tidsskrifter – blogging er i større grad en mulighet til å sende tanker, ideer og perspektiver ut i verden – det behøver ikke være ferdig formulerte påstander og teorier, men er mer som et utgangspunkt for diskusjon.
(…)
I bloggbyen det oppstår nye fellesskap og relasjoner som går utenom eller på tvers av andre mer etablerte fellesskap og relasjoner, og er en form for anarkisme som tiltaler meg veldig.

Dessuten håper hun at flere akademikere bidrar til debattene på nett:

Jeg er svært opptatt av akademia ikke skal være et isolert sted. Det er viktig med formidling og kommunikasjon mellom aktører i og utenfor akademia. Og jeg mener at akademikere som alle andre har en forpliktelse til å delta i samfunnsdebatten – og her er blogging en ypperlig kommunikasjonsform. Det er relativt få antropologer som blogger i Norge. Håper og tror det blir flere.

>> les hele intervjuet

I Norge fins det noen få antropologer som blogger, bl.a. tiqui, inanna , Long Litt Woon, Antropyton og Cicilie Fagerlid. Det er noen i Danmark (bl.a. Matter Out Of Place) mens jeg ikke kjenner noen i Sverige.

For en oversikt over antropologiske og antropologi-relaterte blogger se http://antropologi.info/feeds/no/ og http://antropologi.info/feeds/anthropology eller http://antropologi.info/blog/ (min måte å lage en bloggroll på)

SE OGSÅ:

Thomas Hylland Eriksen: – Antropologer må bli flinkere til å bruke nettet

More and more anthropologists, but they’re absent from public debates

Blogger får Universitetets formidlingspris

Blogging as a Research Tool for Ethnographic Fieldwork

On fieldwork: “Blogging sharpens the attention”

Interview with Michael Wesch: How collaborative technologies change scholarship

En av de få bloggende antropologene i Norge er blitt intervjuet på nettstedet Sonitus. Allerede kort tid etter det første innlegget, har Monica Five Aarset fått mange trofaste lesere. Nylig fikk hun på Sonitus en delt første plass for ukas…

Read more

Slik endret innvandring samiske ritualer for 2000 år siden

“De er ikke lenger ekte samer, de er blitt moderne”. Sånne utsagn er ikke uvanlige. Men hvis en tar en titt i historien vil en fort finne ut at slike motsetninger mellom “tradisjonell” og “moderne” er meningsløse. Tradisjoner er alltid i endring. Også det vi anser som “tradisjonelt” er et resultat av endringer.

På forskning.no leser vi om doktoravhandlingen til Birgitta Fossum. Hun har studert samiske ritualer fra 300 før Kristus til 1600-tallet og viser hvordan ritualene endret seg i takt med samfunnsutviklingen. Samiske ritualer fra jernalderen for eksempel oppsto som en reaksjon på ny innvandring langs kysten og forsvinnende kontaktnett.

>> les hele saken på forskning.no

>> last ned hele avhandlingen

SE OGSÅ:

Oppgjør med gamle stereotypier – eller: Hvordan ble samisk etnisitet til?

Tromsø Museum har lagt ut samenes historie på nett

Religionsmangfold og religionskonflikter hører ikke bare nåtiden til

Disputerer om politiske helleristninger i Østfold

– Vikingene har mer felles med sjørøvere fra Sulawesi enn med dagens norskinger

"De er ikke lenger ekte samer, de er blitt moderne". Sånne utsagn er ikke uvanlige. Men hvis en tar en titt i historien vil en fort finne ut at slike motsetninger mellom "tradisjonell" og "moderne" er meningsløse. Tradisjoner er alltid…

Read more

– Kvalitetsreformen truer antropologifaget

Er det en god ide å studere så rask som mulig? Antropologene Knut M. Rio og Olaf Smedal frykter at kortere studietid fører til mindre kunnskap om Afrika, Østeuropa, Oseania og Amazonasområdene. Det som kan virke greit fra et økonomisk perspektiv kan være skadelig for vitenskapen, påpeker Rio og Smedal i lederen i den nyeste utgaven av Norsk antropologisk tidsskrift.

Allerede ifjor høst kritiserte Hedvig Bergem i et intervju med antropologi.info “kjappisantropologien”:

Studentene blir nødt til å velge tema og region med tanke på hvor det ikke er for tidkrevende å få innpass eller hvor det ikke stilles for store krav til språkkunnskaper. En har rett og slett ikke nok tid til dette på feltarbeidet. Dermed er det en hel rekke regioner som er utelukket, hvis en ikke ønsker å benytte seg utelukkende av tolk. Det kan jo tenkes at dette er noe av grunnen til at så mange studenter velger å gjøre feltarbeid i Norge.

Rio og Smedal har i sin tid vært på feltarbeid områder som vil få mindre oppmerksomhet fra dagens studenter. De skriver:

Ut fra den klassiske antropologiske grunnholdningen at intet sosialt system er for «lite» eller «for langt borte» til å gjøres til gjenstand for seriøs faglig behandling (…) dro vi av gårde til deler av verden vi aldri hadde satt våre føtter i.

Som alle som har gjort noe slikt vet er det ingen stor glede å forsøke å forstå hva folk sier når man ikke kan språket deres. Og å lære det, tar tid. Fordelen vi hadde var at vi kunne tenke oss godt om før vi fant ut hva slags feltarbeid vi ønsket å gjøre, og hvor vi ønsket å legge det.

De kom til universitetet, skriver de, med helt andre planer enn å studere sosialantropologi. De lærte seg både det ene og det andre før de fant frem til dette faget. Dagens universitetssystem er ikke like fleksibelt:

Våre fullreformerte studenter forutsettes allerede før de kommer til universitetet å ha bestemt seg for hvilket bachelorstudium de skal begynne på. Gitt at de skal velge bort en rekke av de studieemnene det undervises i, kan de meget vel avslutte sin bachelorgrad i sosialantropologi uten å ha tatt eksamen i emner der klassiske temaer som økonomi, religion, politikk eller etnisitet er hovedsaken.

På dette grunnlaget skal de så – før opptak til mastergradsstudiet (slik er ordningen i Bergen og Oslo) – skissere hvor deres «praktiske metodekurs» skal finne sted og hva det skal dreie seg om. Sjansene for at det skal foregå på et språk studenten allerede kan, er overveldende.

Uansett har det aldri vært stilt noen formelle krav til studenters språkkompetanse. Hvis vi så tenker oss at dette går bra: at studiene gjennomføres på normert tid og karakteren blir god og den nybakte antropologen så søker – og får! – midler til å ta PhD-graden, så tyder all tilgjengelig empiri på at også doktorgradsfeltarbeidet foregår i et for kandidaten velkjent språkmiljø.

Hva er konsekvensen?

Vel, det betyr at det «globale mandatet» (for å si det litt høystemt) faget har, i Norge da er redusert til førstehånds kunnskap om de av verdens områder der det tales ett av de nordiske språkene, eller engelsk, tysk, fransk, spansk, russisk og arabisk – eventuelt italiensk (eller, for å være nøyaktig, til førstehånds kunnskap om dem i de landende som taler disse språkene).

Vi vil ikke lenger ha antropologer med felterfaring fra for eksempel Amazonas, Øst-Europa, eller store deler av Afrika. Feltarbeid i Asia vil legges til steder som Singapore, eller til urbane strøk i for eksempel Malaysia, der den velutdannede middelklassen snakker flytende engelsk.

Hvem vil reise til Kaukasus? Hva er vitsen med å tilbringe seks måneder på Papua Ny-Guinea? Oseaniakunnskapen vil forvitre. Engasjementet for verdens urfolk – blant norske antropologistudenter har det lenge vært betydelig – vil kanskje opprettholdes, men uten stadig tilførsel av personlig tilegnet kunnskap om de samme urfolkene.

Om 20–30 år, spår Knut M. Rio og Olaf Smedal, vil norske sosialantropologer ikke kunne andre språk enn dem de kunne før de begynte å studere.

Hva skal så gjøres? Antropologene foreslår å legge – enda bedre – til rette for at bachelorstudentene tilbringer minst ett år ved et universitet i en del av verden der et av de “ukurante språkene” er hovedmediet. Men en kunne selvfølgelig også hente flere antropologer fra utlandet: “Sjansen for at norgesbaserte sosialantropologer som ikke har farsi som morsmål vil gjøre feltarbeid i Iran er minimal”, avslutter de to.

Jeg fikk lov til å legge ut hele teksten

>> les hele lederen (pdf, 73kb)

SE OGSÅ:

Etter kvalitetsreformen: Like bra feltforskning på kortere tid? – Intervju med Hedvig Bergem

Blir ikke klokere av å studere raskere: Antropologi og “normert tid”

Antropolog Olaf H. Smedal: Er utdanningen bedre?

– Kvalitetsreformen senker kvaliteten på utdanningen

– Studentane må ikkje bli oppgulpmaskiner

Er det en god ide å studere så rask som mulig? Antropologene Knut M. Rio og Olaf Smedal frykter at kortere studietid fører til mindre kunnskap om Afrika, Østeuropa, Oseania og Amazonasområdene. Det som kan virke greit fra et økonomisk…

Read more

13 nye antropologi-oppgaver på nett!

Antropologer blir flinkere og flinkere til å dele kunnskap på nettet. De siste ukene ble mange nye antropologi-oppgaver lagt ut i Universitetenes digitale arkiver. Bredden i temaener viser fagets mangfold.

Ny masteroppgave ved Universitetet i Tromsø:

Susanne Fomsgaard Madsen: At bidrage til et grønlandsk fællesskab. Et studie i kulturelle værdier i Sisimiut, med særlig fokus på deling og kaffesamvær

Opgaven giver et glimt af et moderne Grønland og med en kort beskrivelse af kolonihistorien introduseres læseren overfor nogen af de vigtige faktorer som spiller en rolle i konstruktionen af den kulturelle og sociale person i Grønland. Ved at observere to typer af praksisser, deling af fangst og kaffesamvær er jeg blevet gjort opmærksom på nogen værdier som præger de grønlandske fællesskaber.

Ny doktorgradsavhandling ved NTNU Trondheim:

Petter Grytten Almklov: Kunnskap, kommunikasjon og ekspertise: Et antropologisk studium av en tverrfaglig ekspertgruppe i oljeindustrien

Avhandlingen er basert på et lengre feltarbeid i én avdeling i Statoil. Denne avhandlingen handler om hvordan kunnskap artikuleres, og om hvordan systemer av eksternalisert kunnskap og menneskelig sosial praksis sameksisterer på en høyteknologisk arbeidsplass.

Nye masteroppgaver ved Universitetet i Oslo:

Tonje Jacobsen: Bistandens paradokser. Utviklingshjelp, “universelle” menneskerettigheter og demokratiutdanning i Guatemala

“Jeg søker med denne oppgaven å gjøre en analyse av bistandssamarbeidet mellom en vestlig NGO og en lokal NGO i Guatemala, som trekker linjer til strukturene i det guatemalanske samfunnet og videre drøfter innføringen av ”universelle” menneskerettigheter som et ledd i demokratibygging.”

Frank Magnussen: Royal London Homoeopathic Hospital. A medical anthropological look at complementary medicine in public health care

First, I have wanted to show how alternative medicine (in this case mainly homeopathy and acupuncture) is offered in public health care in Britain. Secondly, I have briefly discussed this from a Norwegian context and looked into the possibilities of CAM in public health care in Norway.

Katrine Ree Holmøy: “All we want is our freedom”. An intersectional approach to Kurdish lives in Istanbul

Within the context of the ongoing conflict between the Kurdish minority and the Turkish state, what I describe and analyse is the everyday lives of differently situated young Kurds in Istanbul. Applying an intersectional perspective, I explore how these symbols of collective identity naturalise the difference of power within the group, while obscuring differences deriving from individual positionings on grids of power connected to other social divisions, such as gender, age, level of education, or economic status.

Kristin Engh Førde: Eget valg eller patriarkalsk tvang? Hijab blant muslimske skolejenter i Oslo

Jentene selv framstiller og forstår hovedsaklig hijaben som et eget initiativ og individuelt valg, og forteller om lite press eller tvang fra omgivelsene. Avgjørelsen om å bruke hijab er imidlertid ikke tatt upåvirket av makt og sosiale relasjoner. Ved hjelp av kognitiv skjemateori viser jeg hijabens kobling til både patriarkalske maktformer og modernitet.

Ingrid Waalen: Tangomiljøet i Buenos Aires: “Konstruksjon av kjønnsroller og identitet blant homofile menn i Argentina”

Homofile dansere har hatt en tendens til å dominere innenfor ballett og moderne dans i nordvestlige land, skriver Hanna (1988:119). Derfor er det iøynefallende at det ikke finnes flere studier av homofile dansere.

Sverre Søyland: The Need for Otherness. Spaces of Tourism in Nepal

In this thesis seek I to find identify and explain relationships between tourists and the places visited, consumption and identity. I show how the there can be said to exist a moral order among tourist. In this order status is best achieved in finding a balance between frequenting places perceived as authentic and off the beaten path, while not appearing to be overly concerned with doing so.

Ole Ivar Storø: Du og jeg og vi to. En kvalitativ og komparativ studie av konkurranse, deltakelse og relasjoner mellom to jentelag i ungdomsfotball

Konkurranse var gøy hvis jentene var sammen og konkurrerte mot andre lag. Hvis konkurransen var mellom jentene for å få mest mulig spilletid ble fotball for flere kjedelig.

Hilde Rambøl: En smugtitt i hverdagen. Konstruksjon av kjønnsrollemønster gjennom maskulin og feminin identitet i Den Dominikanske Republikk

Den dominikanske republikk har gått gjennom en rask moderniseringsprosess som har påvirket kvinnene og menns sosiale posisjoner i samfunnet. Derfor vil jeg skrive om spenningsforholdet mellom ivaretakelse av ”gamle” verdier og tilpasning av ”nye” verdier.

Camilla Frøseth Wedul: Defending nature in Beijing. An analysis of a Chinese environmental organization and their efforts for a greener China

Friends of Nature (FON) is China’s oldest existing environmental NGO and their aim is to establish and disseminate respect and understanding for nature in the Chinese population, especially among the young. I look at FON’s human resources and other capital forms to explain how their projects come about. I also look at the political and legal restrictions within which they must keep and the strategies they employ in dialogue with these.

Ilze Petersone: Russeres situasjon i Latvia etter Sovjetunionens fall

I oppgaven analyserer jeg latviske russeres identitetsforvaltning etter Latvias frigjøring i 1991 på et makro- og mikronivå. På makronivået ser jeg på hvilke rammer staten definerer for den russiske identitet, og hvordan disse rammene oppleves av latviske russere på en mikronivå. Jeg ser også på hvordan lativiske russere klassifiseres av den latviske etnisitetsgruppen, og hvilke identiteter russerne selv tilskriver seg i dagens Latvia.

Inger-Lise Schwab: Learning to “walk the talk”. Language socialization in an MBA classroom and the production of marginality

The empirical material is drawn from a Masters of Business Administration classroom in Oslo, Norway. I present what I call ”MBA talk” as a discursive activity that privileges words and individual intentionality while simultaneously providing the basis for group identity.

Jeg har ikke for lenge siden omtalt to andre nye oppgaver, se Doctoral thesis: Towards a transnational Islam og Hvorfor så konforme journalister? Antropolog på feltarbeid i rikspressen

Antropologer blir flinkere og flinkere til å dele kunnskap på nettet. De siste ukene ble mange nye antropologi-oppgaver lagt ut i Universitetenes digitale arkiver. Bredden i temaener viser fagets mangfold.

Ny masteroppgave ved Universitetet i Tromsø:

Susanne Fomsgaard Madsen: At bidrage til…

Read more

Kvinner nekter å stille opp i media

Media (inkl blogging) og forskning er fortsatt manneting. Ifølge Morgenbladets kilder er det kvinnenes egen feil at de er nesten fraværende i media. – Kvinnelige akademikere sier ofte nei. Noen ganger kunne jeg ringe ti damer for hver mann, sier Roy Tore Jensen fra TV 2 til Morgenbladet. Cathrine Sandnes, redaktør i Samtiden og tidligere kulturredaktør i Dagsavisen er enig:

– Det er utrolig seig materie å få kvinner til å stille opp. De vegrer seg for å fremstå unyanserte, frykter reaksjoner fra fagmiljøet og vil ikke stemples som medienisser. Slik må kvinnelige akademikere selv ta en del av skylden for at de ikke er bedre representert. Når du har holdt på en halv dag med å ringe kvinnelige eksperter som sier nei er det lettere å ringe den kjente mannlige professoren med en gang.

Nå er det bare 15 kvinner på Morgenbladets liste over de 100 mest omtalte professorene i media. Samtidig er bare 17 prosent av professorene kvinner. Så ille er det vel ikke likevel? Og hvordan hadde kjønnsbalansen vært hvis en ikke bare hadde undersøkt professorenes plass i media?

Thomas Hylland Eriksen er forresten på plass 6, og Unni Wikan på plass 23.

>> les hele saken i Morgenbladet

Men at kvinner nekter å stå fram med sine meninger ser en også i bloggverdenen. Og hvis kvinner blogger, så ofte anonymt (mitt inntrykk, burde sjekkes nøyere). Antropologi er et jentefag (80% av studentene omtrent – og ikke bare i Norge), men antropologi-bloggene gir et motsatt inntrykk (dominert av menn). Kan også legge til at alle avisredaksjoner som jeg har jobbet i var dominert av menn.

SE OGSÅ:

Jantelov på Blindern? Ingen plass for sterke meninger?

More and more anthropologists, but they’re absent from public debates – Thomas Hylland Eriksen’s “Engaging Anthropology”

– Antropologer må bli flinkere til å bruke nettet

– UiO profesjonaliserer informasjonsformidling, bidrar til en svekket presse

Media (inkl blogging) og forskning er fortsatt manneting. Ifølge Morgenbladets kilder er det kvinnenes egen feil at de er nesten fraværende i media. - Kvinnelige akademikere sier ofte nei. Noen ganger kunne jeg ringe ti damer for hver mann, sier…

Read more