For noen dager siden vakte en ny NOVA-rapport om innvandrerkriminalitet oppmerksomhet i media. Sosiologen Tormod Øia slår fast at “innvandrerungdom” er mer kriminell en “norsk ungdom”. Grunnen til dette er ikke dårlig integrering, mener han. Problemet er ifølge sosiologen at innvandrerungdommen ikke kommer inn i arbeidsmarkedet.
Til Klassekampen sier Øia:
“Vi ser at innvandrerungdom ofte ønsker seg høyere akademisk utdanning, men samtidig er de redde for at det ikke skal hjelpe dem til å få jobb i den andre enden. Her kan noe av forklaringen på hvorfor andregenerasjons innvandrere oftere er kriminelle ligge, dersom de føler at deres innsats ikke premieres på samme måte som deres etnisk norske venners.”
Det er mye som kan stilles spørsmål ved i denne studien fra et antropologisk perspektiv. For det første bruker Øia en tvilsom definisjon av integrering. Vi vet at integrasjon er en toveis-prosess: Begge sider må være åpne for hverandre. Øia derimot ser integrasjon som alene innvandrernes oppgave. For å måle integreringen (!) bruker han en teori av Hirschli (1969). Kriteriene er “tilknytning til foreldre og andre lovlydige voksne personer”, “tydelige ambisjoner og framtidsplaner”, “deltaking og engasjement” og “holdninger og moral, i betydningen oppslutning om samfunnets sentrale verdier”. Hadde Øia tatt f.eks. med opplevelse av diskriminering, hadde han fått et helt annet resultat. Å møte systematisk diskriminering på arbeidsmarkedet er jo et helt sentralt tegn på manglende integrering!
For det andre er det langt fra sikkert om det kun fins to grupper i verden: nordmenn og innvandrere. Slike generaliseringer som en finner mange steder i rapporten (spesielt i tabellene der innvandrere og nordmenn blir sammenlignet), er fullstendig verdiløse fra et antropologisk ståsted:
Ikke noe tyder på at innvandrerungdom er mindre tilpassa i skolehverdagen enn norsk ungdom.
(…)
Samla er det et variert bilde som vises fram. På noen områder er det tydelig at norsk ungdom er best integrert.
Og så fortsetter han å sammenligne. Spørsmål om sosial bakgrunn blir ikke tatt opp. Hvem disse innvandrere er, får vi ikke vite. Er de direktørssønner? Advokatdøtre? Somaliere? Danskere? Vi får heller ikke vite noe om nordmennenes bakgrunn.
Han fortsetter dessuten – i motsetning til mange samfunnsvitere – å bruke begrepet “annengenerasjonsinnvandrer”. Han definerer dem i tråd med Statistisk sentralbyrå. Han skriver:
Første generasjon er ekte innvandrere – født i et annet land. Andre generasjon derimot er «personer født i Norge av to foreldre som er født i utlandet»
(min utheving)
Det ser ut til at vi her har å gjøre med et av de mange eksemplene på gammeldags innvandrerforskning som primært tenker innenfor etniske rammer og på den måten forsterker grensene mellom “oss” og “dem”. En blir blind for fellestrekk hinsides etnisitet og nasjonalitet, f.eks kjønn (de fleste kriminelle er unge menn uansett hvor på kloden de kommer fra), klasse, livssituasjon etc. Flere samfunnsvitere har derfor på en mini-konferanse foreslått nye perspektiver i forskningen på flerkulturelle spørsmål.
>> les omtalen av rapporten i Klassekampen
>> Oppsummering på NOVAs hjemmesider
>> last ned hele rapporten (pdf, 857kb)
SE OGSÅ:
Hvem er en innvandrer?
Studer majoriteten for å forstå minoriteten!
Hva er kultur? Vi må tenke nytt om hva som er norsk kultur og hvem vi har felles kultur med
Nasjonalitet som viktigste kriterium for adferd? Dagbladet, sosialantropologen og metodologisk nasjonalisme
– Innvandrerungdom er generelt mer lovlydige enn norsk ungdom
Politimester Rolf B. Wegner: Er innvandrere kriminelle?
Avisene stempler innvandrere som kriminelle
