Nylig kritiserte antropolog Signe Howell at akademikere i økende grad må demonstrere sin nytteverdi. Hva er poenget med en utdanning som ikke kan brukes, svarer antropolog Knut Olav Krohn Lakså i dagens Aftenposten.
Signe Howell tok opp et tema som jeg har skrevet om mange ganger (sist i saken God natt, Blindern!). Universitetene blir i økende grad ført som en hvilken som helst bedrift. Utdanning blir kommersialisert. Kvantitet istedenfor kvalitet.
Howell skriver:
Samfunnet synes ikke å forstå implikasjonene av at et universitet ikke er en profesjonsinstitusjon. Vi blir fortalt at bachelor- og mastergraden må kunne brukes til noe. En kortsiktig nyttetankegang fører til at vi møter økende skepsis til det vi bedriver. Vår forskning mistenkeliggjøres. I økende grad må vi demonstrere vår nytteverdi gjennom ulike former for byråkratisering, evaluering og opptelling av produksjon. Vokabularet blir stadig mer likt næringslivets.
(…)
Mange av oss som har vårt daglige virke ved Universitetet i Oslo ser med stigende bekymring på tiltak som vi føler bidrar til å trekke oppmerksomheten vekk fra universitets hovedoppgave: Å ivareta faglig kunnskap gjennom forskning, og å gi nye generasjoner av studenter innføring ikke bare i fag, men i forståelsen av verdien – og gleden – ved faglig fordypning og kritisk refleksjon.
>> les hele saken i Aftenposten
Knut Olav Krohn Lakså er også skeptisk til denne utviklinga. Et universitet bør ikke og skal ikke drives etter rene markedsøkonomiske prinsipper, skriver han. Men, legger han til, hva skal man med kunnskap dersom den ikke kan brukes? Han er ikke enig med Signe Howell som “tviler på at enda mer dialog med næringslivet og fremtidige arbeidsgivere vil forbedre kvaliteten ved et universitetsstudium”.
Han skriver:
Et fag som sosialantropologi har mye å bidra med i mange virksomheter. Men det er det få som vet. Det er derfor grunn til å stille spørsmål ved Howells påstand om at dialog med næringslivet og fremtidige arbeidsgivere ikke kan bidra til å forbedre kvaliteten på et universitetsstudium. Kvalitet handler også om formidling. Og økt samarbeid med næringsliv og fremtidige arbeidsgivere bidrar til dette.
«Prosjektforum» ved UiO er et eksempel til etterfølgelse, hvor studenter utfører et konkret oppdrag for ulike eksterne oppdragsgivere. Mange studenter har i ettertid fått jobb som en direkte konsekvens av faget. Og de får i aller høyeste grad bruk for sine faglige kunnskaper. Det er positivt (og heldigvis kan også antropologer benytte faget som del av sin mastergrad).
>> les hele innlegget i Aftenposten
Jeg synes begge har rett. Det viktigste er å ikke selge seg selv og bevare sin uavhengighet. Det er ikke lett. Presset utenfra er sterkt.
SE OGSÅ:
Antropologer kritiserer produksjonslogikken på universitetet
Kvantitetsreformen og effektivisering: Hylland Eriksen varsler døden for den frie kunnskapsutvikling
Protests at Yale: When Walmart’s management principles run an anthropology department
Kommersialisering av forskning: Artikkel om aidssyke barn uønsket
Fagidioter på eliteuniversitetet – Akademikernes utspill møter motstand
– Godt marked for antropologiske firmaer
– Næringslivet er oppskrytt! – En paneldebatt under årskonferansen i Norsk Antropologisk Forening
Nylig kritiserte antropolog Signe Howell at akademikere i økende grad må demonstrere sin nytteverdi. Hva er poenget med en utdanning som ikke kan brukes, svarer antropolog Knut Olav Krohn Lakså i dagens Aftenposten.
Signe Howell tok opp et tema som jeg…