arbeid(sliv) | antropologi.info

Antropolog skal skape liv i bygda

Published on August 4, 2008 by lorenz Posted in antropologi utenfor akademia, arbeid(sliv), kommune stat forvaltning, Norge, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, turisme

I Mehamn ender veien mot nord. Lengre nord kommer du ikke i Fastlands-Norge. Kommunen har nå ansatt antropologen Marte Teie Hellum for å styrke turistinformasjonen og legge til rette for framtidig turisme, leser vi på Gamvik kommunes hjemmeside.

Antropologer kan brukes til mye. Kommunen framhever bl.a. Marte Teie Hellums kontakter med utlandet og perspektivet utenfra.

Hun forteller:

– Jeg har fortalt om og sendt bilder fra Gamvik til mange venner i Norge og Europa ellers. Alle får lyst å komme hit når de får høre om og se dette flate, ville landskapet med Slettnes fyr på tuppen. (…) I likhet med meg selv, tror jeg også andre som kommer utenfra, vil oppleve Gamvik som både eksotisk og vakkert.

Marte Teie Hellum tror “det uberørte landskapet, menneskene og fortellingene deres kan inspirere til mange typer virksomhet” og at derfor “mennesker med interesse for kunst og kultur kan finne seg til rette i dette miljøet”.

>> les hele saken

Antropologen planlegger bl.a. et kurs i økologisk vin-smaking og et tangokurs og en fotokonkurranse.

Marte Teie Hellum har mastergrad fra Universitetet i Bergen. Hun skrev masteroppgaven Hvem er du? Selvbevissthet: visshet og uvisshet i Nuba Mountains, Sudan

(Jeg jobbet på samme turistinformasjon i 1995 og syntes også det var en veldig spesiell plass.)

SE OGSÅ:

Månedens antropolog: Fra palestinsk aktivisme til merkevarebygging i Telemark

– Turister søker det lokale og tradisjonelle

Telemarkskua, bygdeliv og næringsutvikling

Antropologer kritisk mot økoturisme

Antropologer kan…

Antropologer tjener minst

Published on July 1, 2008 by lorenz Posted in antropologi utenfor akademia, arbeid(sliv), sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, utdanning

Hvilke yrkesgrupper tjener mest et halvt år etter siste eksamen? Teknisk Ukeblad har tallene klare for 32 grupper – og antropologer har havnet på 29.plass (og blir slått av sosiologene som er på 28.plass!).

Brutto-månedslønnen for en nyutdannet antropolog er 27 790 kroner som jo egentlig ikke er så verst. Antropologi er nok et fag som en ikke studerer for pengenes skyld og det tar gjerne ett eller flere år før en får en ordentlig og relevant jobb.

På toppen finner vi tannhelsefag med en månedslønn på 38 580 kroner.

Tallene er hentet fra NIFU STEPs ferske kandidatundersøkelse.

>> les hele saken i Teknisk Ukeblad

Hvilke yrkesgrupper tjener mest et halvt år etter siste eksamen? Teknisk Ukeblad har tallene klare for 32 grupper - og antropologer har havnet på 29.plass (og blir slått av sosiologene som er på 28.plass!).

Brutto-månedslønnen for en nyutdannet antropolog er…

– Arbeidsinnvandring betyr innovasjon

Published on June 11, 2008 by lorenz Posted in arbeid(sliv), globalisering transnajonalt, innvandring migrasjon, Kultur tradisjon kunnskap, master-/ hovedoppgaver, Norge, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark

Ved å se polske arbeidere først og fremst som (billig) arbeidskraft går bedrifter glipp av mye kunnskap som de kunne ha brukt til å forbedre rutiner og produkter, påpeker Gunn Camilla Stang i sin masteroppgave som er interessant lesning. Debatten om arbeidsinnvandring bør ikke bare handle om sosial dumping, men også om læring og kunnskapsoverføring, mener hun.

I organisasjonsteori er mangfold blant ansatte knyttet til nye ideer, kreativitet og innovasjon. Dette perspektivet er dominerende i de såkalte “kunnskapsintensive” bransjene, men hvorfor ikke i byggebransjen? Byggebransjen er også kunnskapsintensiv: “Håndverk handler om kunnskap og det betyr at det krever nytenkning og innovasjon”, sier hun.

Hun minner også på om at en finner mange eksempler på kunnskapsoverføring som konsekvens av arbeidsinnvandring hvis en tar en titt i historien. Industrialiseringen av Norge skjedde stort sett med ekspertise fra utlandet.

Oppgaven er ikke tilgjengelig på nett før om slutten av juni, men jeg har intervjuet henne på vegne av forskningsprogrammet Culcom >> les intervjuet

SE OGSÅ:

– Åpne grenser er løsningen

Hvordan innvandrere bygde opp Kongsberg

Migrasjon mer effektiv enn bistand

– Arbeidsinnvandrere «redder» og «truer» velferdsstaten

Arbeid uten kunnskap? Kritikk av begrepet kunnskapsbedrifter

Vestlige innvandrere har det like ille

Published on June 11, 2008 by lorenz Posted in arbeid(sliv), innvandring migrasjon, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, vi og de andre

Mange vil tro at “vestlige” innvandrere gjør det bedre på arbeidsmarket enn “ikke-vestlige” innvandrere. Men slik er det ikke, viser sosiolog Liv Anne Støren i den nyeste utgaven av Søkelys på arbeidsmarkedet.

Det fins veldig lite forskning på innvandrere fra Vesteuropa, USA og andre rike land fordi de på den ene siden ikke er “eksotiske nok”, men også fordi en tror at de klarer seg godt. Men sosiologen skriver at nyutdannede vestlige innvandrere har like stor arbeidsledighetsrisiko som ikke-vestlige innvandrere.

Hun har også undersøkt ledigheten i ulike fagfelt. Hun fant ut at det er innenfor naturvitenskap og teknologi at vestlige og ikke-vestlige innvandrere har høyest ledighetsrisiko – “til tross for at en kunne vente at språk- og kulturforskjeller har minst betydning innenfor dette fagfeltet”, skriver hun.

Også interessant: Innenfor helsefag og pedagogiske fag er det mange “vestlige” innvandrere som er arbeidsledige, mens “ikke-vestlige” innvandrerne med tilsvarende utdanning stort sett er i jobb.

Hvordan forklares tallene? Undersøkelsen er kvantitativ, derfor kan forskeren bare spekulere. Hun skriver blant annet:

Dataene tyder også på at de vestlige innvandrerne i undersøkelsen har særlig kort botid. Dette kan ha medvirket til svakere norskferdigheter og færre nyttige sosiale kontakter, noe som trolig har økt ledighetsrisikoen i denne gruppen i for- hold til etnisk norske kandidater. Det er også mulig at relevant arbeidserfaring fra hjemlandet blant de vestlige er lite vektlagt av norske arbeidsgivere. Resultatene indikerer også at de vestlige innvandrerne kan ha hatt en noe smalere måte å søke jobb på enn de ikke-vestlige innvandrerne.

>> mer informasjon om Søkelys i arbeidslivet 1/08

>> last ned tidsskriftet (pdf)

PS: Mediene har ikke omtalt denne undersøkelsen

SE OGSÅ:

Forsket på nederlandske livsstilsflyktninger i Norge

Heller polakk enn pakkis: Det ekskluderende arbeidsliv er kostbart

Utlending for alltid – Eliteinnvandrere med “nedslående historier”

Mange vil tro at "vestlige" innvandrere gjør det bedre på arbeidsmarket enn "ikke-vestlige" innvandrere. Men slik er det ikke, viser sosiolog Liv Anne Støren i den nyeste utgaven av Søkelys på arbeidsmarkedet.

Det fins veldig lite forskning på innvandrere fra Vesteuropa,…

Hvordan er det å bo og forske i Bangladesh?

Published on May 27, 2008 by lorenz Posted in antropologi allment, arbeid(sliv), Asia, feltarbeid metode etnografi, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark

Antropolog Hanne Cecilie Geirbo jobbet to år ved forskningsavdelingen til den største lokale utviklingsorganisasjonen i Bangladesh. På Kilden skildrer hun opplevelsene sine. Hun skriver om uvante hierarkiske ordninger og at det kan være et problem for kvinner å sykle i mørket:

I Bangladesh er det vanlig at menn ser det som sin plikt å passe på kvinner i sine omgivelser, også kvinnelige kolleger og fremmede kvinner de treffer i det offentlige rom. Av og til opplevde jeg dette som hyggelig, men andre ganger føltes det som frihetsberøvelse.

Hanne Cecilie Geirbo forsket blant annet på hva det er som motiverer folk til å opprettholde medgiftspraksisen som “er et stort problem for de fattige”:

Å gifte bort en datter krever år med sparing, hardt arbeid, salg av jord, tigging eller dyre lån. Ofte brukes mikrokreditt til medgift. Siden lånet ikke brukes til produktive investeringer, slik det er meningen at det skal, havner låntakeren lett i en ond sirkel der nye mikrokreditter tas opp for å dekke avdragene på det gamle.

Et annet problem med medgiftspraksisen er risikoen for vold mot bruden hvis hennes familie ikke klarer å betale den medgiften de har avtalt, eller årelang utpressing for å få henne til å be familien om stadig mer medgift.

>> les hele saken på Kilden

Antropologen har skrevet en hovedoppgave med den interessante tittelen “Kosmopolitter og lokale i islamsk grenseland. Fellesskap og identitetsbygging blant mennesker med pakistansk og nord-indisk muslimsk bakgrunn i Vancouver”. Men den er dessverre kun tilgjengelig på papir.

Teksten er en del av Kildens spalte Utenriks med tekster fra norske forskere som har utenlandsopphold bak seg eller utenlandske forskere med erfaring som gjesteforsker i Norge.